KS-frokost Hverdagsrehabilitering

Presentasjon om: "KS-frokost Hverdagsrehabilitering"— Utskrift av presentasjonen:

1 KS-frokost Hverdagsrehabilitering
Nils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund

2 Hverdagsrehabilitering
Har flere kjennetegn, men starter med spørsmålet: Hva er viktige aktiviteter for deg nå? 19. sep. 2018

3 Hva er viktige aktiviteter for deg nå?
Dette er individuelt; Hva helsearbeidere synes er viktig, er ikke alltid det samme som hva brukeren synes er viktig 19. sep. 2018

4 Egil 76 år, Jærbladet og – Jeg ville komme meg opp fra stolen og klare meg selv. Jeg hadde lyst å bli så god i foten at jeg kunne være med å trene hesten min. ……jeg (kunne) ikke være med på noen ting. Jeg satt bare rett opp og ned. Det var håpløst, forteller pensjonisten

5 Etter fire uker intens trening:
Egil rensker plenen for et par solgule løvetenner. 76-åringen har begynt å gå lange turer igjen. Nå gjør han seg klar for hyttetur til Sørlandet. – Denne opplevelsen har vært veldig fin. Det kom folk hjem til meg og viste hva jeg kunne gjøre for å bli bedre. Det var viktig. For jeg visste ikke selv hvordan jeg skulle komme meg opp av stolen. Et av målene var å trene den nye hoppa til høsten. Egil smiler. – Jeg har vært og besøkt henne. Det er en fin hest. Det blir trav til høsten. Egil 76 år, Jærbladet og

6 Møte venner i bridgeklubben Leke med barnebarnet Hogge ved
Lage varm-maten selv Dusje selv Møte venner i bridgeklubben Leke med barnebarnet Hogge ved Stelle i hagen Fisketur med familien Skype og lese nyheter på PCn Lese bøker med lesebrett 19. sep. 2018

7 Andre kjennetegn (Tuntland og Ness 2014)
målrettet og intensivt fokus på hverdagsaktiviteter tidlig, tidsavgrenset innsats i hjem eller nærmiljø styrket involvering og samhandling mellom ergo- og fysioterapeuter og personell i hjemmetjenestene økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet et tankesett om at personen selv styrer deltakelse og hverdagsmestring mulighet for inkludering av aktuelle nærpersoner, pårørende og frivillige 19. sep. 2018

8 Sentralt spørsmål: Hva er viktige aktiviteter for deg?
er motiverende støtter personlige valg og deltakelse er helsefremmende treffer blink, det brukerne selv er opptatt av gir en vinn-vinn-vinn-gevinst er ressursutløsende 19. sep. 2018

9 Hva har skjedd til nå? 19. sep. 2018

10 Utvikling av hverdagsrehabilitering
2010: Få i Norge har hørt om hverdagsrehabilitering 2011: Norsk Ergoterapeutforbund arrangerer frokostmøte og initierer til samarbeid NOU 11:2011, Arendalskonferansen 4 kommuner starter utprøving 19. sep. 2018

11 Utvikling av hverdagsrehabilitering
2012: Starter prosjekt Hverdagsrehabilitering i Norge (KS, NFF, NSF, Ergoterapeutene), støtte fra HOD Rapport; Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering 8 kommuner starter utprøving, 15 planlegger 2013: St.meld Morgendagens omsorg løfter hverdagsrehabilitering På programmet til samtlige parti 32 kommuner er i gang, 40 kommuner planlegger oppstart 19. sep. 2018

12 Utvikling av hverdagsrehabilitering
2014: Dokumentasjon/forskning på gang: KS (Fürst og Høverstad ) Helsedirektoratet (Senter for omsorgsforskning Vest, HiB, Charm), 39 kommuner SINTEF m.fl: Hverdagsrehabilitering og teknologi Voss, Stavanger, Trondheim, Eigersund, Bodø, Verdal Nettbasert videreutdanning (UiN) 19. sep. 2018

13 Sept 2014 19. sep. 2018

14 Hva skjer framover? 19. sep. 2018

15 Facebookgruppe Hverdagsrehabilitering!
I løpet av høsten nettsida Workshop for å oppsummere erfaring om opplæring i kommunene (17-18.sept) Erfaringskonferanse Trondheim, nov 2014 KS-nettverk Diverse andre kurs/konferanser 19. sep. 2018

16 Hva finnes av dokumentasjon? Tuntland 2014, Ness m.fl 2012
Forskning om eldres deltakelse og funksjon Erfaringer fra Norden om hverdagsrehabilitering Internasjonal forskning på lignende modeller (Reablement) 19. sep. 2018

17 Hvorfor satser kommunene på hverdagsrehabilitering nå?
Aktiv aldring og selvbestemmelse - rett til aktivitet og deltakelse for alle En bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med økt hjelpebehov i befolkningen og manglende helsepersonell til å utføre oppgavene Spørsmålet er: Hvordan utløse ressurser? Behov for nye tenkemåter og arbeidsformer 19. sep. 2018

18 Hva er forskjellen? – nytt tankesett og kulturendring
Fra Hva trenger du hjelp til? Hva er i veien? Kroppsfokus Lengst mulig i eget hjem Selvstendighet Til Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå? Hverdagslivsfokus Lengst mulig aktiv i eget liv Relasjoner Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

19 Muligheter og utfordringer
Identifisering av ressurser Hos ulike brukergrupper? I nettverk? I sivilsamfunnet? I helse-og velferdstjenesten? En ny måte å tenke velferdstjenester? 19. sep. 2018

20 Lengst mulig i eget hjem Til: Lengst mulig i eget liv Neste?
Fra: Lengst mulig i eget hjem Til: Lengst mulig i eget liv Neste? Lengst mulig i hverandres liv 19. sep. 2018