Fremtidens folkehelsearbeid i Gjøvikregionen Roger Vestrum Øverby Helsesportsenter Delprosjektleder

Utfordringen Utrede mulighetene for en felles strategi for det fremtidige folkehelsearbeidet i Gjøvikregionen

Hva er folkehelse og folkehelsearbeid? Befolkningens helsetilstand, og hvordan helsa fordeler seg i en befolkning. Samfunnets totale innsats for å opprettholde , bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bedrer bidrar til bedre helse Folkehelsearbeid omfatter ikke kurative tjenester, og heller ikke sekundær og tertiærforebygging, samt habilitering/rehabilitering Utviklingstrekkrapport 2010 - Helsedirektoratet

Folkehelsearbeidets tretrinnsrakett Løfte folkehelseansvaret ut fra helsetjenesten og inn i kommunen som sådan. Skaffe oversikt over befolkningens helsetilstand og faktorer som påvirker denne. Ha dette som grunnlag for plan- og styringssystemene. Iverksette målrettede tiltak

1. Sosialmedisiner Per Fugellis regel den samfunnsmedisinske relativitetsteori h = b x k x p2 ”Er ordføreren viktigere for helsa di enn legen? ” Med dagens mulige finansieringsløsninger blir det ofte fleipet med at det er rådmannen som bestemmer om du skal legges inn eller ikke. Dette er en fleip som egentlig bør tas alvorlig. Den samfunnsmedisinske relativitetsteori vi ser jo nettopp at det er beslutningstagere i kommune som legger grunnlaget for folks helse.

1. Aaron Wildavskis 10-90-regel Helsetjenesten kan avhjelpe 10 prosent av folks helseproblemer. De øvrige 90 prosent må samfunn og fellesskap ta seg av.  «Doing better and feeling worse: The political pathology of health policy«, Aaron Wildavsky, Boston 1979

2. Britiske epidemiologen Geoffrey Rose: Årsakene til sykdom hos enkeltindividet er ofte andre enn årsakene til sykdom i befolkningen. Eks: Det er en høy andel med DB2i en kommune. Ved en individrettet undersøkelse blant alle med DB2 ser man at de alle har et høyt inntak av sukker og spiser få måltider i løpet av døgnet, noe som disponerer for DB2. Man gir informasjon om nødvendige kostholdsendringer, og setter opp en kostholdsplan. Med jevn oppfølging over en periode hvor pasienten gjør nødvendige endringer synker personens langtidsblodsukker og han kan redusere sitt medikamentforbruk. Ulempen ved denne tilnærmingen er at man ikke ser på årsakene til det ugunstige kostholdet. Dette øker faren for at pasienten ”faller tilbake i gamle vaner”.

2. Helsedeterminantsteorien (Whitehead og Dahlgren 1991 )

3. Viktige momenter i forhold til oppstart av tiltak Høyt fokus på tiltak med rask effekt kan være politisk gunstig pga kjappe resultater, men kan fort holde de bakenforliggende faktorene utenfor med en følge av at ting ”blusser opp” igjen. (Høyrisikostrategi) Høyt fokus på det langsiktige og brede tiltakene kan ta det onde ved roten, men er et tålmodighetsarbeid med mange usikre faktorer som passer dårlig inn i dagens effektfokus. (Helsefremmende tiltak, trivselstiltak) Pek tilbake på de tre trekantene med at det trengs tiltak på alle tre nivåer. Det er alltid folk som ”faller utenfor” og som trenger mer ”øyeblikkelig hjelp”

Temaer i forprosjektet Forebyggende helsetjenester (FLS) Lokalsamfunnsarbeid og frivillighet Kompetanse- utvikling Kommunikasjons-strategi Plan og politikk

Foreløpig produkt i forprosjektet Foreslå organiseringsformer for det kommunale folkehelsearbeidet Se på regional samhandling knyttet til oversikt over kommunehelsa Forslå enkelte helsefremmende måleparametre En felles kommunikasjonsstrategi for folkehelsearbeidet i regionen Foreslå aktører inn i et kompetansenettverk i folkehelse for regionen Styrke frisklivssentralene som en forebyggende helsetjeneste

Finansiering av folkehelsearbeidet Flytte penger og ressurser fra behandlende til forebyggende virksomhet i kommehelsetjenesten. ”Venstredreining av kommunehelsetjenesten” Økte frie midler til forebyggende helsearbeid Bruk av midlene til kommunal medfinansiering for å forebygge bruk av spesialisthelsetjenester

Takk for meg