Andre bibeltime om nådegavene Prøve ånder Andre bibeltime om nådegavene Tønsberg 25. januar 2013 Asbjørn Kvalbein

Nådegave Om frelsen: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 6:23) Om menighetens utrustning – evner eller tjenester som Gud gir enkeltmennesker Nådegaver = Åndens gaver Jesus talte om talenter Ordet nådegave brukes på to måter i Bibelen. Det er forresten bare Paulus som bruker det, bortsett fra én gang i Peters første brev. Først brukes det om selve frelsen. «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom 6:23) Men ellers bruker han ordet slik vi vanligvis hører det brukt, om menighetens utrustning i form av evner eller tjenester som Gud gir enkeltpersoner. Det tilsvarer et annet begrep, nemlig Åndens gaver. Et tilsvarende begrep Jesus har brukt, er talenter.

Nådegavene er gitt Alle nådegavene er gitt for at menigheten skal bli bygd opp. Unntak: Tungetale. Nyttig bare hvis den blir tolket. Fremstår da som profetisk tale Profetisk tale: Til oppbyggelse, formaning, trøst Paulus setter profetisk tale på topp Alle nådegavene er gitt for at menigheten skal bli bygd opp. Unntaket er tungetalens nådegave, som først og fremst er gitt til egen oppbyggelse, hvis den ikke blir tolket og dermed fremstår som profetiske tale – til oppbyggelse, formaning og trøst. Nådegaven å kunne tale profetisk setter Paulus på topp – ved siden av kjærligheten.

Åndens gaver – Åndens frukt Herren gir ÅNDEN Åndens frukt Oss som tror Åndens gaver 1Kor 12 Gal 5,22 Samtidig er kjærligheten den fremste av Åndens frukt, som er noe annet en Åndens gaver. Åndens frukt er som egenskaper ved den enkelte troende. Åndens gaver er gitt til menigheten, og er dels egenskaper, dels tjenester.

Gud bruker personer som er villige Har du en gave som kan brukes til ære for Gud? Bruker du den? Gud bruker mennesker som er villige til å gi seg selv og alt de har, til ham. Viktigere enn hvilke gaver den enkelte av oss har, hva slags egenskaper eller evner vi har, er med hvilket sinnelag vi gir dem til Gud. Har du en gave som kan brukes til ære for Gud? Bruker du den?

Bedømme ånder «Én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.» (1Kor 12:10) Prøve ånder = bedømme ånder = vurdere ånder Nå skal vi snakke om en lite omtalt gave, nemlig tjenesten og evnen til å bedømme ånder. Paulus skrev. «Én får kraft til å gjøre under. Én får den gave å tale profetisk, en annen å bedømme ånder, én får ulike slag av tungetale, og en annen kan tyde tungetale.» (1Kor 12:10) Prøve ånder er et uttrykk som har vært vanlig å bruke. Men blant tilhengere av alternativ religiøsitet kan det ha fått betydningen: Ta kontakt med ånder. Derfor bruker vi gjerne dette uttrykket i tillegg: Bedømme ånder. Vurdere ånder.

Alle troende Nådegavene står i forlengelsen av noe alle troende kan og skal gjøre. «La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.» (1Kor 14:29) Dere kan alle tale profetisk (1Kor 14,31) = å tale til oppbyggelse, formaning og trøst Nådegavene står i forlengelsen av noe alle troende kan og skal gjøre. Hvis vi alle tjener, hjelper, taler til oppmuntring, viser tro og så videre, vil det vise seg at noen har en spesiell gave fremfor andre. Å prøve ånder – å vurdere på Guds ords grunn det som blir sagt i forsamlingen og det som flyter av tankegods ute i samfunnet, er alle kristnes oppgave. Paulus skrev: «La to eller tre tale profetisk, og la de andre prøve det de sier.» (1Kor 14:29) Dere kan alle tale profetisk, sier Paulus (1Kor 14,31), for det er å tale til oppbyggelse, formaning og trøst. (1Kor 14,3) Da kan dere alle også etterprøve det som blir sagt, om det stemmer overens med den sunne læren i Bibelen. Når så denne gaven er virksom, vil det vise seg at enkelte har denne gaven mer enn andre.

Det allmenne prestedømme «Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode.» (1Tess 5,19-21) Det allmenne prestedømme innebærer at ikke bare prester og ansatte skal gjøre tjenester Alle kristne er tjenere for Herren i forsamlingen Det lyder også i første tessalonikerbrev: «Slukk ikke Ånden, forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode.» (1Tess 5,19-21) Dette er en oppmuntring og rettledning som gjelder hele menigheten. Det er samtidig en del av hva vi kaller det allmenne prestedømme. Det innebærer at ikke bare prester og ansatte skal gjøre tjenester. Alle kristne er tjenere for Herren i forsamlingen. I praksis velger vi noen til en mer omfattende tjeneste, men de står ikke i noen særstilling innfor Gud.

Et hovedord, 1Joh 4: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden. Et hovedord om bedømmelsen av forkynnelsen finner vi hos kjærlighetens apostel Johannes: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.

Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.» (1Joh 4:1-6) Men dere, mine barn, er av Gud og har seiret over dem. For han som er i dere, er større enn han som er i verden. De er av verden, derfor taler de som verden, og verden lytter til dem. Men vi er av Gud, og den som kjenner Gud, hører på oss. Den som ikke er av Gud, hører ikke på oss. Slik kan vi skjelne mellom sannhetens ånd og villfarelsens ånd.» (1Joh 4:1-6)

Simon «Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger! I enkelte tilfeller var falskheten nokså lett å avsløre. Apostlene opplevde et møte med en svikefull mann, som utga seg for å være Guds utsending: «Men da Simon så at Ånden ble gitt ved at apostlene la hendene på dem, tilbød han dem penger og sa: «Gi meg også en slik makt, så den jeg legger hendene på, kan få Den hellige ånd!» Men Peter sa til ham: «Måtte pengene dine gå til grunne sammen med deg, du som tror at du kan kjøpe Guds gave for penger!

Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i hjertet. For jeg ser at du er full av bitter galle og lenket til ondskap.» (Apg 8:18-23) Du har ingen arvelodd eller del i dette, for ditt hjerte er ikke oppriktig mot Gud. Omvend deg fra denne ondskapen din, og be til Herren, så kanskje han vil tilgi deg det du tenker i hjertet. For jeg ser at du er full av bitter galle og lenket til ondskap.» (Apg 8:18-23)

Trollmannen Elymas Han «motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen». Paulus avviste skarpt og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete?» (Apg 13:8-12) Det fortelles også om trollmannen Elymas ,som også ble avslørt av de første lederne. Han «motarbeidet dem og forsøkte å få guvernøren bort fra troen». Paulus avviste skarpt og sa: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete?» (Apg 13:8-12)

Kvinne med spådomsånd «En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.» Vi kan også lese om en kvinne med en spådomsånd i Filippi: «En gang vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavekvinne som hadde en spådomsånd i seg. De som eide henne, tjente gode penger på spådomskunstene hennes. Hun fulgte etter Paulus og oss mens hun ropte og skrek: «Disse folkene er tjenere for Gud, Den høyeste, og de forkynner dere veien til frelse.»

Utdrivelse Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen.» (Apg 16:16-18) Dette gjentok seg flere dager. Da ble Paulus sint, snudde seg og sa til ånden: «Jeg befaler deg i Jesu Kristi navn: Far ut av henne!» Og den forlot henne på timen.» (Apg 16:16-18) Det som denne kvinnen sa, var faktisk sant. Men hun var drevet av en ond ånd, så han spredte ondskap omkring seg. Ikke alltid blir avsløringen av falskheten så dramatisk som dette. Men vi må be om at både forsamlingene våre, og spesielle nådegaver i forsamlingene, kan skjelne mellom det som kommer fra Gud, og det som kommer fra menneskets ånd eller onde ånder.

Samsvar med Skriften «Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord.» (1Pet 4,11) Noe er dumhet og uvitenhet Noe annet er bevisst vranglære En levende menighet kan ikke godta vedtak og praksis i spørsmål som angår lære og liv, som strider mot Skriften og bekjennelsen. «Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord.» (1Pet 4,11) I forsamlingen kan noen forsnakke seg. De kan si noe ubalansert. De kan komme med påstander som er svakt begrunnet. Da går det an å utfylle og korrigere på en mild måte. Alt er ikke vranglære. Vi må sette noe på kontoene dumhet og uvitenhet. Noe annet er når folk farer med bevisst vranglære, som bygger på at de ikke vil la seg rettlede av det sunne ordet fra Gud. Da må nådegaven til å prøve ånder tre i funksjon, enten gjennom forsamlingslederen, eller en vanlig kristen med nådegaven til å etterprøve sannheten.

Hvordan praktisere? Ta opp med den det gjelder Ta opp med lederne Nå fram gjennom massemedier Hvordan skal nådegaven til å prøve ånder praktiseres i dag? Det som er usunt, kan tas direkte opp med den det gjelder. Men det kan også tas opp med lederne i forsamlingen, og så kan en drøfte hvordan en skal gå fram. I dag har vi også vranglære som får følger for hele kirkesamfunn og hele kristenfolk. Skal noen si fra i større sammenhenger, blir det nærliggende å skrive innlegg i massemediene eller stå fram i intervjuer. Den som har prøvd, vet at det ikke er så enkelt. Innlegg for tradisjonell kristen lære blir ikke lett godtatt, og intervjuer kan lett utformes slik at man i virkeligheten blir hengt ut.

Ingen lett nådegave å ha Negative? Sure holdninger? Mobbe? Vår tids skriftlærde og fariseere? «Tendensen i tiden er jo at alt skal tåles og alt er bra, bare ikke den som sier at alt ikke er bra.» (Carl Fr. Wisløff) Jeg tror at de som har nådegaven til å prøve ånder, ikke alltid har det så lett. De blir kritisert for å være negative og skape sure holdninger. Ja, de kan bli anklaget for å mobbe i kristelighetens navn, de blir kalt vår tids skriftlærde og fariseere. Jeg håper ikke du er med i dette hylekoret, men takker og oppmuntrer dem som hjelper oss til å avsløre falskheten. «Tendensen i tiden er jo at alt skal tåles og alt er bra, bare ikke den som sier at alt ikke er bra.» (Carl Fr. Wisløff)

Gaven til å rettlede «Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre.» (Rom 15:14) Sjelesorg I klasse med gaven til å prøve ånder, har vi gaven til å rettlede. Det står skrevet: «Mine søsken, jeg for min del er overbevist om at dere er fylt av godhet og har kunnskap nok, slik at dere også kan rettlede hverandre.» (Rom 15:14) Dette er et annet ord for sjelesorg. Praktiserer vi en personlig og varm omsorg for hverandre som enkeltpersoner, vil det vise seg at noen har en spesiell nådegave til å være sjelesørgere.

Velvillig omtanke «Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud. Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.» (Hebr 3,12-13) Skriften utfordrer oss til å ha en velvillig omtanke for hverandre, at ikke noen glir bort fra troen: «Se til, søsken, at ingen av dere blir onde og vantro i hjertet og faller fra den levende Gud. Dere skal heller oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter «i dag», så ingen av dere skal la seg bedra av synden og bli forherdet.» (Hebr 3,12-13)

Barnabas og Paulus Barnabas tok seg av Saulus og Johannes Markus Paulus: «Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.» (1Tess 2:11-12) Barnabas ble kalt en oppmuntrer, en trøstens sønn. Han tok seg av Saulus, og senere Johannes Markus. Paulus viste også personlig omsorg: «Dere vet også at vi var mot hver enkelt av dere som en far mot sine barn: Vi formante, oppmuntret og ba dere inntrengende om å føre et liv verdig for Gud, han som kaller dere til sitt rike og sin herlighet.» (1Tess 2:11-12)

Kirketukt Ikke gapestokk og utfrysing «Hvis noen ikke vil adlyde det vi sier i dette brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, så han kan se sin skam. Regn ham likevel ikke som en fiende, men vis ham til rette som en bror.» (2Tess 3:14-15) Fra gammelt av har en snakket om noe som heter kirketukt. I dag forbinder vi et slikt ord med gapestokk og utfrysing. Men da snakker vi om dårlige avvik og direkte misbruk. En rett kirketukt beskrives slik i Bibelen: «Hvis noen ikke vil adlyde det vi sier i dette brevet, så merk dere hvem det er. Ha ikke noe med ham å gjøre, så han kan se sin skam. Regn ham likevel ikke som en fiende, men vis ham til rette som en bror.» (2Tess 3:14-15) Denne tilrettevisningen kan gjelde både lære og liv. Når det gjelder livsførsel og moral, er det ikke enkelt å skulle rettlede. Noen låser seg og blir fiender, andre kan vise takknemlighet for at de ble advart i rette tid.

Gi trøst «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.» (2Kor 1:3-4) Noe av det viktigste i sjelesorgen er å gi trøst: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.» (2Kor 1:3-4) Det snakkes om den trøsten du selv har fått fra Gud. At du har opplevd vansker i livet, kan være en ressurs slik at du blir til hjelp for andre ved din personlige trøst.

Peter: «Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.» (1Pet 4:10-11) Peter taler generelt om nådegavene: «Tjen hverandre, hver og en med den nådegave han har fått, som gode forvaltere av Guds mangfoldige nåde. Den som taler, skal se til at han taler som Guds ord. Og den som tjener, skal tjene med den styrke Gud gir. Slik skal Gud i ett og alt bli æret, ved Jesus Kristus. Ham tilhører herligheten og makten i all evighet! Amen.» (1Pet 4:10-11)

Body builders - Hva bruker du alle disse musklene til? En journalist i amerikansk fjernsyn intervjuet noen såkalte «body builders», slike som ved hjelp av trening, slanking og smøring kan vise fram struttende, glinsende muskler. Journalisten stilte disse muskelbuntene et godt spørsmål: «Hva bruker du alle disse musklene til?» En av bodybuilderne svarte med å innta en positur som du sikkert har sett de pleier å innta. «Nei, du forstår visst ikke hva jeg mener,» sa journalisten. «Hva bruker du alle disse musklene til?» «Jeg skal vise deg,» svarte en annen og viste seg fram på en annen måte. «Nei, nei. Dere forstår stadig ikke spørsmålet mitt. Legg merke til hva jeg sier: Hva bruker dere musklene til?» Nei, fyren poserte enda en gang. Han forsto ikke spørsmålet. Han hadde tydeligvis ikke bruk for musklene til annet enn å vise dem fram. - Hva bruker du alle disse musklene til?

Vise fram? Nådegavene som vises fram, kan være de mest populære Noen kan være tunge å bære Noen syns bare for dem som har åndelige øyne Slik tenker enkelte om nådegavene, at de er til å vise fram. De som vises fram, kan være aller mest populære, som å helbrede eller tale i tunger. Eller de kan være de aller tyngste å bære, som å være forstander eller prøve ånder. Så har vi en mengde gaver som syns bare for dem som ser dem med åndelige øyne. Du har en eller flere gaver som Gud har gitt deg. Hvordan bruker du dem?

Billy Graham Den verdenskjente evangelisten Billy Graham kunne ikke bli hva han var uten å ha dyktige medarbeidere omkring seg. Han lette selv, og fikk andre til å lete for seg, etter mennesker med spesielle nådegaver. Kanskje det er en egen nådegave å finne fram til nådegavene? Billy Graham hadde for eksempel folk som var flinke til å administrere, til å gjøre kjent møtekampanjene og til å forvalte økonomiske midler. En av dem ringte Billy Graham en dag og spurte om de burde kjøpe et hus de kunne ha til hovedkvarter. Billy Graham svarte: «Gud har gitt meg gaven til å forkynne evangeliet. Gud har gitt deg gaven til å kjøpe hus. Jeg stoler på deg og den gaven Herren har gitt deg.» Gud har gitt meg gaven til å forkynne evangeliet. Gud har gitt deg gaven til å kjøpe hus

Du er god til noe Slutt å sørge over de gavene du ikke har fått. Ta i bruk de gavene du har, og bruke dem så godt du kan «Lærer, jeg vet at jeg ikke kan nigangen særlig godt. Men jeg er en tiger når det gjelder sjugangen!» Skal du lykkes som kristen, må du slutte å sørge over de gavene du ikke har fått, men i stedet ta i bruk de gavene du har, og bruke dem så godt du kan. Det var en gang en fyr i barneskolen som trente på multiplikasjonstabellen. Læreren spurte ham om å ramse opp nigangen. Gutten snublet og gjorde det ikke så bra. Men så sa han: «Lærer, jeg vet at jeg ikke kan nigangen særlig godt. Men jeg er en tiger når det gjelder sjugangen!»