Arbeids- og velferdsdirektoratet AVI-meldingen Bergen 09.11.06 Thorgeir Hernes Arbeids- og velferdsdirektoratet

Global Competetiveness 2004-2005 og i ( ) . Global Competetiveness 2004-2005 og i ( ) UNDP: Human Development Index 2005. Finland (13) 6. Norge (1) USA (8) 7. Singapore (25) Sverige (2) 8. Sveits (11) Taiwan (-) 9. Japan (9) Danmark (17) 10. Island (7) Kilder: http://www.weforum.org/ og http://hdr.undp.org

Bakgrunnsteppe og utfordringer Demografi og arbeidskraftmangel Stønadssiget Norge – en internasjonal eksluderingsversting? Innelåsing og kasteballer Endringer i brukerpopulasjonen Å bevare velferdsstaten styrker konkurranseevnen

Færre yrkesaktive per pensjonist 2004 3,3 2030 2,7 Høy yrkesdeltakelse 2030 2,2 Lav yrkesdeltakelse

Vår største utfordring er arbeidskraft Langsiktige trender – uavhengig av ledighetssvingningene

Arbeidsstyrken 1980-2030 Selv det beste av tre alternativ kan innebære økende mangel på arbeidskraft 2 780 000 2 670 000 2 600 000 2030 2 400 000 2030 2030 1 900 000 2006 Arbeidsstyrken 1980-2030 Lav yrkesdeltakelse: Arbeidsstyrken øker med i gjennomsnitt 7 750 personer årlig. Veksten vil nesten stoppe opp i år 2030. Arbeidsstyrken vil da bestå av 2.588.000 personer. Middels yrkesdeltakelse: Arbeidsstyrken øker med i snitt 10 600 personer årlig til 2.660.000 personer i år 2030. Høy yrkesdeltakelse: Arbeidstyrken øker med et gjennomsnitt på 18 500 personer årlig til 2.857.000 personer i år 2030. 1980 Lav yrkesdeltakelse Middels yrkesdeltakelse Høy yrkesdeltakelse

Arbeidsstyrken Forutsetningene for å nå det høyeste alternativet innen 2030: Menn over 60 år må øke sin yrkesdeltakelse til 1980-nivå Kvinnene må øke sin yrkesdeltakelse til samme nivå som menn har i dag Økt inkludering og redusert uføretrygding

Tallet på stønadsmottakere øker

… særlig mottakere av uføreytelser Antall Prosent

Norge – og andre land % av ansatte fraværende Source: EULFS.

En stor andel I arbeidsaktiv alder beveger seg årlig inn I uføretilstanden Nye uføremottakere pr. tusen I arbeidsaktiv alder Source: National insurance authorities: NIA (Norway), IV (Switzerland) and ZUS (Poland).

Få uføremottakere returnerer % som returnerer Source: National Labour Force Surveys. Note: Data refer to 2004 for Norway, Poland and Switzerland and 1999 for the other countries

Dobbelt så mange på uførestønad som OECD-snittet % av befolkning I yrkesaktiv alderD …og vi bruker dobbelt så mye på sykepenger og uførestønad som OECD-gjennomsnittet Source: National insurance authorities: NIA (Norway), IV (Switzerland) and ZUS (Poland).

OECD: diagnose Situasjonen er ikke økonomisk bærekraftig Bruker mer på helserelatrete stønader enn på utdanning Trenden er stigende – kommende brist på arbeidskrafttilgang Mange inaktive vil jobbe Stigende arbeidskraftmangel med aldrende befolkning Hvis ikke trendskifte: stønader må kuttes Årsaker – bl.a. Utilfreddstillende medisinsk vurderingsprosess Eksepsjonell sykelønnsordning (nivå/lengde) Svake arbeidsgiverforpliktelser Attføringssystem uten suksess I “one of the most extensive rehabilitation and integration systems in OECD” Begrensede insentiver for å jobbe

OECD - medisin Leger som kontrollerer leger Finansielle arbeidsgiverinsentiver Lavere sykepenger kombinert med bedre rehabiliteringsmuligheter Mer bruk av graderte og temporære ytelser Tidlig intervensjon og arbeidsrettede virkemidler. Skreddersøm – “Unfocused access to general training programmes in Norway may not be efficient”. Bedre koordinering medisinsk rehab/attføring Systemer for revurdering av permanente Bedre muligheter for lønnsinntekt for de på dradert stønad NAV-reformen: sikre bl.a. kompetanseutvikling og evaluering

Utfordringene er store: God økonomi, høy yrkesdeltaking og lav ledighet - men: Om lag 1/4 av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid – i utkanten av arbeidsmarkedet Arbeidsledigheten er tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen som helhet Yrkesdeltakelsen blant funksjonshemmede er lav og øker ikke. Antall uføretrygdede er blant de høyeste i OECD, og tilgangen er fortsatt høy og stigende. Forventet pensjoneringsalder går snarere ned enn opp. Sykefraværet øker igjen Sterk økning i antall personer på attføring og rehabilitering Suksessraten er ganske lav: Ca 1/3 i arbeid 1 år etter Mange (100 000) lever i varig fattigdom uten tilknytning til arbeid

Antall personer i og utenfor arbeidsstyrken Totalt 4.6 mill. Arbeidsstyrken Ca. 2,4 mill. Barn/ungdom/studenter Ca. 1,5 mill. I utkanten / utenfor arbeidsstyrken Ca. 800 000 Alderspensjonister Ca. 600 000

NAV-reformen - Hovedmål Flere i arbeid og aktivitet – færre på trygd og stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Færre kasteballer Redusere innelåsning på stønadsordninger

Flere skal tidligere få arbeidsrettede tilbud Et vesentlig utgangspunkt er dagens innelåsing/passiv tid på stønad (”stønadsfeller”) I gjennomsnitt 922 dager siden de som fikk vedtatt attføring i Aetat startet opp på sykepenger – dvs. 2 ½ år! 27 måneder fra start sosialhjelp/26 måneder fra start arbeidsledighet til attføring igangsettes (Frisch-senteret 2004).

Runddansen - hva skjer etter sykepenger? Status for personer som har vært på sykepenger, rehabilitering eller attføring – 3 måneder etter oppbrukte sykepengerettigheter (52 uker) Sykepenger Uførepensjon Tidsbegrenset uførestønad Attføring Rehabilitering Jobb 15% 40% 60% 20% 25% 50% 35%

Flere yrkeshemmede enn registrerte arbeidsledige Som figuren viser, er det i dag registrert flere arbeidssøkere med yrkeshemninger i Aetat enn det er helt ledige (personer uten yrkeshemninger). Iflg prognoser vil trenden fortsette. Ved utgangen av mai var det registrert 92.000 yrkeshemmede og 61.000 helt arbeidsledige. (Vi gjør oppmerksom på at figuren viser sesongkorrigerte tall, dvs. tall som korrigerer for variasjoner i arbeidssøkertallene som gjentar seg hvert år. De sesongkorrigerte tallene for mai var hhv. 66.000 og 92.000) Hvorfor så stor økning i antall yrkeshemmede: Bevisst politisk satsing, mobilisering av arbeidskraft IA – hindre utstøting/inkludering Endre regelverk – attføring skal være prøvd (ikke bare vurdert) før uførepensjon

Endringer i sammensetningen av brukere Økning i brukere med psykiske lidelser, sosiale yrkeshemninger, rusmisbruksproblemer og muskel/skjelett/leddplager sterkest økning blant yngre yrkeshemmede ofte manglende arbeidserfaring Endring i brukergruppene gir endrede behov for avklaring og oppfølging store individuelle forskjeller i forutsetninger, preferanser og valgmuligheter behov for mer langvarig avklaring og utprøving hvor det tilrettelegges for å øke den enkeltes mestringsevne behov for veiledning og avklaring på arbeidsmarkedet Når det gjelder kjennetegn ved dagens arbeidssøkere som er på attføring ser vi en økning i brukere med… Gruppen med psykiske lidelser er den gruppen som øker mest. Dette innbefatter også dem med de mest alvorlige psykiske lidelsene. Vi regner med at ca 1/5 av de yrkeshemmede har diagnosen psykisk lidelse. En stor gruppe er også muskel/skjelett plager. I mange tilfeller vil også psykiske lidelser være en sekundærdiagnose sammen med sosiale yrkeshemninger og rusmisbruk. Mange har kroniske lidelser som de må lære seg å fungere med; mestring blir dermed et viktig element i attføringen Dette stiller også andre krav til saksbehandlere og besluttere på attføring – og det utfordrer oss ift en av hovedmålsettingene med NAV om å gjøre det enklere for brukerne og bedre tilpasset brukernes behov Endringer i bistandsbehovet

Det virker: Flere kan innlemmes i arbeidsmarkedet Aktiv arbeidsmarkedspolitikk bidrar til Lavere ledighet Høyere yrkesdeltakelse Aktivisering og arbeid til grupper i randsonen Kobling aktivitetskrav/inntektssikring sikrer hyppigere og raskere overgang til arbeid Målrettet tiltaksbruk gjør en forskjell, særlig for grupper i randsonen Vi lykkes faktisk med mange - mange med stort bistandsbehov får jobb! Rundt 40 000 med redusert funksjonsevne (folk på rehabiliteringspenger, uføretrygd eller yrkeshemmede) kommer i ordinært arbeid i 2006

Økt etterspørsel etter arbeidskraft

NÅR FOLK HAR TRYGGHET FOR VELFERD TAR DE - OG KLARER DE - STØRRE RISIKO I ØKONOMIEN Det er bra for virksomheter, samfunnsøkonomi oog konkurranseevne at arbeidskraften er mest mulig mobil Derfor er det gunstig med mye turbulens - bytte av jobber, jobbinnhold, flytting og egenetablering Jo mer vår velferdsstat er utformet slik at den frikobler sosial trygghet fra den konkrete arbeidskontrakt, jo mindre er velferdsrisikoen ved å være mobil (ta risiko) i arbeidsmarkedet og ved å være med på omstilling Likhetsmålene i tjenesteytingen fjerner risiki ved geografisk mobilitet ’Some countries have been remarkably successful in combining economic growth with high levels of social protection and equality – especially the Nordic countries. Let’s see what the rest of Europe can learn from them.’ U. Beck and A. Giddens, The Guardian, Oct. 4.

Hovedgrep Enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester - varig lønnstilskudd Kvalifiseringsprogram

Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad Dagens system Sykepenger Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Attføringspenger Jobb

Nytt system – hovedgrep 1 Sykepenger Jobb Uførepensjon Ny tidsbegrenset inntektssikring

Inntektssikring Slår sammen 3 helserelaterte ytelser Men ikke dagpenger og overgangsstønad Utfordring: ”..varighet og oppfølging skal i større grad fastsettes individuelt...(og)..knyttes til den enkeltes plan..” Kommende omfattende løp for forenkling, harmonisering og sammenslåing av oppsplittet/sekvensielt/tilfeldig stønadssystem

Praksis i dag Sykepenger Primært medisinske tiltak Rehabiliteringspenger Medisinske tiltak Attføringspenger Alle arbeidsmarkedstiltak Tidsbegrenset uførestønad Ikke krav om aktive tiltak Dagpenger Arbeidsmarkedstiltak avhengig av status Sosialhjelp Tilfeldige tilbud om tiltak

Praksis i framtiden – hovedgrep 2 Arbeidsevnevurdering Oppfølging etter behov Avklaring Oppfølging Tidsubestemt lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeid med bistand Arbeidsmarkedsopplæring Ordinær utdanning Motivasjonstiltak Lønnstilskudd Medisinsk rehabilitering Lavterskeltilbud Økonomisk rådgivning Tett individuell oppfølging Kvalifiseringsprogram Virkemidler skal kunne brukes friest mulig på tvers av ytelser/målgrupper

Tiltak (a) Forebyggende innsatser foreløpig lite utover ny IA-avtale En del om institusjonell rolleavklaring, BHT mv. Styrke opplæring i grunnleggende ferdigheter – bl.a. mer praksisnære opplæringsformer VTA 25% delfinansiering fra bostedskommunen Men ikke differensiert finansiering Div. tiltak for innvandrere Regelverksgjennomgang – lov og finansiering Harmonisering, forenkling og sammenslåing Forholdet mellom stønader og tiltak (folketrygd/aetat-ordninger), eks. oppfølgingsbistand, tilretteleggingsbistand/driftstilskudd Bør målet være størst mulig fleksibilitet, lokalt skjønn og individuell skreddersøm? Eller beholde målgruppefokus?

Tiltak (b) Nytt avklaringstiltak Nytt oppfølgingstiltak Nytt tiltak i tillegg til dagens for yrkeshemmede. Målgrupper langtidsledige, ungdom, innvandrere og sosialhjelpsmottakere Nytt oppfølgingstiltak Nytt tiltak i tillegg til AB Målgrupper som over Tilbud/arenaer som bidrar til avklaring, individplanlegging og mestring/arbeidsmotivering: ”Regjeringen vil …gå gjennom forankring, ansvarsforhold, insentiver og finansieringsordninger for denne typen tilbud..”

Virkemidler som skal åpne dører til arbeidslivet USA: antidiskriminering, rettigheter Kontinentet: pisk (kvoter) Norden: (Sverige og Danmark) : økonomiske gulerøtter (penger) Norge: Ingen av disse strategiene! (Men verdensmestre i AB?)

Varig lønnstilskudd som nytt tiltak – hovedgrep 3 Gi de med varig nedsatt arbeidsevne et tilbud om arbeid i stedet for trygd - forebygge varig uførepensjonering Lettere for arbeidsgiver både å beholde og ansette personer med kroniske lidelser og redusert arbeidsevne Oppstart med forsøk i fem fylker i 2007 Nødvendig: med tydelig avgrensning av målgruppen å håndtere fortrengning å unngå kostnadsoverveltning Hva må akkompagnere dette tilskuddet? AB/oppfølgende bistand?

Kvalifiseringsstønad/kvalifiseringsprogram - hovedgrep 4 Standardisert (2G) rettighetsfestet inntektssikring (N=10 000?) Særlig rettet mot personer som i dag har økonomisk sosialhjelp over lengre tid Målet er flere i arbeid gjennom en tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging Dagen skal fylles (inntil 2 år) med arbeidsrettet (i bred forstand) aktivitet ut fra brukers behov Utfordringer/problemstillinger Foreløpig: Implementering f.o.m. 2007 Bør/kan kommunene administrere stønaden? (”forvaltningen legges til NAV-kontoret”) Kommunalt ansvar, (i hovedsak) statlige tiltak? ”Creaming” og kostnadsovervelting Kommunens insentiver ift. sosialhjelp Penger til) tiltak Nåløyet inn/arbeidsevneavklaring

Veien blir til mens vi går! Kommune og stat Den lokale, lovpålagte avtalen etablerer/konstituerer kontoret Den doble politiske marsjordren: Samme, tydelige ansvarsdeling – men ett kontor Partnerskapet: både stat og kommune – ikke enten/eller Må ta et felles ansvar - forpliktende samarbeid mellom likeverdige instanser Gjensidig avhengig av hverandre for å etablere førstelinje Skal sammen integrere – ny lov signaliserer forpliktelse for stat og kommune til å tenke helhet ikke summere, men tenke nytt, felles tjenestetilbud Ingen har gjort dette før – nasjonalt eller internasjonalt Veien blir til mens vi går!

Flere funksjonshemmede i arbeid? Generelle tiltak • Økt bruk av individuell oppfølging til beste for arbeidssøker og arbeidsgiver Økt bruk av lønnstilskudd Spesielle tiltak Tiltak for å lette overgangen mellom skole og arbeidsliv (bl.a. utvidet bruk av arbeidspraksis) • Egen diskrimineringslov (Syseutvalget) • Utrede bruk av kvoter og moderat kvotering (forsøk ift. statlig forvaltning/unge funksjonshemmede og innvandrere • Kompetanseutviklingsprogram (Arbeids- og velferdsetaten) og kunnskapsformidling (arbeidsgivere)

”Velferdskontrakter” En gjensidig konkretisering av forpliktelser mellom forvaltning/bruker – et ”prinsipp” ”Det nye er gjensidigheten…..og at vi vil styrke, systematisere og samordne slike forpliktelser” Plikt- og sanksjonsregimer Nødvendig med både noe gjennomgående/felles om rett/plikt og større muligheter for individuell tilpasning Sammenhengen mellom ”kontrakt”, IP og vedtaksregime – enhetlige og enklest mulige prosedyrer og metodikk

Metodikk og arbeidsmåter (a): Planer i lovverk og i praksis Oppfølgingsplaner (sykemelding) Individuelle oppfølgingsplaner (rehab/TU) Handlingsplaner (Aetat) Aktivitetsliste (Aetat) Individuell Plan (IP) Handlingsplan (sosialtjenesten) 7. Velferdskontrakt? Èn handlingsplan?

Metodikk og arbeidsmåter (b): Avklaring/arbeidsevnevurdering Større fokus på funksjon, arbeidsevne og muligheter – ikke sykdom – bl.a. ved Inngangsportalene til inntektssikring Yrkeshemmede ”forsvinner”: fra nå de med/uten behov for arbeidsrettet bistand Skal peke mot arbeidsevnevurdering som beslutningsgrunnlag for tildeling av både stønader og tiltak/tjenester Aktuelt allerede neste år: Nytt tidsubegrenset lønnstilskudd: de som ”vil kvalifisere for en varig uførepensjon” – eller de ”med varig nedsatt arbeidsevne hvor u-pensjon er et sannsynlig ..utfall” Eks. nåløyet inn til kvalifiseringsstønad: ”kriterier …basert på en skjønnsmessig vurdering av hvem…osv.” og ”rett til progr. vil være nært knyttet til metodikken for arbeidsevnevurdering ved NAV-kontoret” Mantra: Enhver er unik og har unike bistandsbehov

Det skal lønne seg å jobbe For de fleste lønner det seg å jobbe, både på kort sikt og i et livsløpsperspektiv Midlertidig inntektssikring gir 66 prosent, men mange tillegg gjør at reell kompensasjon kan bli over 100 prosent Tilleggsytelser skal derfor gjennomgås

Veien videre Kvalifiseringsprogrammet - Odelstingsproposisjon våren 2007 Endringer på tiltaks- og tjenesteområdet - høring i 2007 - iverksetting fra 2008 Endringene i folketrygdloven (lovarbeid) - i kraft f.o.m. 2009

Sykefravær – nytt regime Nye milepeler: 6 uker oppfølgingsplan 8 uker: aktivitetsplikt 12 uker:dialogmøte (arbeidsgiverinitiativ) 26 uker: dialogmøte (NAV-initiativ) m/evt. vurdering for rehab/yrkesrettet attføring ..og bl.a. Kjøp av helsetjenester 631 mill. Styrking av tilretteleggingstilskuddet 150 mill.

For NAV: Mye er positivt og peker i riktig retning Arbeidslinja styrkes – bl.a.: Ny midlertidig stønad og kvalifiseringsstønad med eksplisitt arbeidsfokus Arbeidsevnevurderinger blir sentrale Nye arbeidsrettede avklarings- og oppfølgingstiltak Ny inkluderingsstrategi (tidsubestemt lønnstilskudd) Tydeligere gjensidige forpliktelser (plikt/rett - velferdskontrakter) Forenkling støtter opp under : Slår sammen midlertidige stønader Ytterligere stønadsforenkling/harmonisering Kommende tiltaksforenkling Større fleksibilitet gir NAV og bruker albuerom: Virkemidler kan brukes friere på tvers av ytelser og målgrupper Legger til rette for: - Effektivisering - Enhetlig, brukerrettet grunnmodell i brukermøtene - Utvikling av felles, arbeidsrettet kompetanse, arbeidsformer og verktøy

Oppfølging og arbeidsretting: Flere inn i arbeidsrettede løp tidligere Frigjorte medarbeidere kvalifiseres til aktiv samhandling med bruker NAV-kontorets sentrale oppgave er å arbeidsrette brukerne NAV forvalter 1/3 av statsbudsjettet. Vi må sikre likebehandling og rettsikkerhet. Oppgaver samles i økonomienheter. Gir effektivitetsgevinst. Førstelinjen startet hjemme i stua. Økt bruk av nettløsninger og kundesentra gir lettere tilgang til tjenester, jevn kvalitet Frigjør ressurser Samhandling med bruker som leder flest mulig i retning av arbeid 4,5 milliard i uken 643 million pr dag 27 millioner pr time 4,5 milliard kr i uken 643 million kr pr dag 27 millioner kr pr time 450 000 kr pr minutt

Forutsetninger for å lykkes (1) Arbeidsretting Viktig at departementet får til en arbeidsretting av ny midlertidig stønad i kommende lovarbeid For å sikre et fokus må på funksjon og muligheter: nødvendig at arbeidsevnevurderinger (og ikke diagnoser og medisin) blir det sentrale i rettighetsvurderinger og planleggingsprosesser Sterkt behov for nyutvikling av og bedre NAV-tilgang til eksisterende arbeidsrettede avklarings- og motivasjons/mestringstiltak

Forutsetninger for å lykkes (2) Forenkling: Få, robuste, fleksible ordninger Bør vurdere ytterligere stønadsfusjoner Individuell skreddersøm tilsier drastisk forenkling og delegasjon Krever høyt politisk trykk og klare mål/retningsvisere Ingen nye tiltaks/stønadsformer uten at minst 2 gamle forsvinner Kvalifiseringsstønad bør administreres gjennom statlige systemer

Forutsetninger for å lykkes (3) Fleksibilitet NAV utvikler ny, enhetlig og brukerrettet grunnmodell for oppfølging – tilsier trykk fra oven for å kunne innføre enhetlig skjønn, arbeidsmåter og metodikk på tvers av stat og kommune. Den enkeltes unike behov må avgjøre tilbudet – ikke hvilken målgruppe en tilhører eller stønadsordning en mottar. Mange rigide beskrankninger bør bort for å kunne individtilpasse Den enkeltes handlingsplan/kontrakt må styre oppfølgingen – ikke rigide A4-forordninger om stoppunkter mv..