Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ny arbeids- og velferdsforvaltning

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ny arbeids- og velferdsforvaltning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny arbeids- og velferdsforvaltning
Tor Saglie, direktør NAV interim Attføringsmessa

2 Disposisjon NAV-reformens formål Hvor er vi i prosessen?
Målbilde nye NAV-kontorer Forvaltningsutfordringen Innholdsutfordringen

3 Utfordringene er store
Om lag ¼ av befolkningen i yrkesaktiv alder er midlertidig eller varig ute av arbeid Arbeidsledigheten er tre ganger så høy blant innvandrere som i befolkningen som helhet Om lag personer i Norge lever i varig fattigdom

4 Antall personer i-, utenfor og i utkanten av arbeidsstyrken 4
Antall personer i-, utenfor og i utkanten av arbeidsstyrken millioner innbyggere l Arbeidsstyrken Ca 2,4 millioner Barn, ungdom, Studenter Ca 1, 5 millioner Alders- pensjonister Ca Utenfor arbeidsstyrken* Ca ** * Herav ca ledige i arb.styrken ** Herav ca med stønad til livsopphold

5 Flere på stønad

6 Hovedmål for reformen Flere i arbeid og aktivitet – færre på trygd og stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Færre kasteballer Redusere innelåsning på stønadsordninger

7 Noen rammebetingelser
Aetat og trygdeetaten legges ned og det opprettes en ny statsetat med alle tjenester fra disse etatene. Ingen endring i ansvarsforhold mellom stat og kommune Kommunal sosialtjeneste samordnes med den nye statlige etaten i et avtalt partnerskap mellom den enkelte kommune og staten. De lokale avtalene vil bygge på lovens formuleringer. Én dør til NAV-kontoret i alle kommuner. De påfølgende foiler må ses i sammenheng med ovennevnte rammebetingelser.

8 Disposisjon NAV-reformens formål Hvor er vi i prosessen?
Målbilde nye NAV-kontorer Forvaltningsutfordringen Innholdsutfordringen

9

10 NAV sentrale milepæler Ny etat stat/stat NAV-kontor stat/kommune

11 Partnerskap med kommunene
Administrasjonen I KS

12 Disposisjon NAV-reformens formål Hvor er vi i prosessen?
Målbilde nye NAV-kontorer Forvaltningsutfordringen Innholdsutfordringe

13 Ambisjonsnivå NAV-kontor avtale KS/ASD
En gjenkjennelig inngangsport til samlede tjenester Oppleves av brukerne som samlet enhet Rask og helhetlig behovsavklaring Samordnet tjenestetilbud Individuell og tett oppfølging – evt. individuell plan

14 Hva mener vi med målbilde?
Et bilde av hva de nye NAV-kontorene skal oppnå, hva de bør inneholde hvordan de skal oppleves av brukerne. Målbilde er et utgangspunkt for den videre planlegging av NAV-kontorene.

15 Utfordringer vi har Vi må få til Det nye
Overordnet målbilde Utfordringer vi har Vi må få til Det nye For mange på stønad Tre kontor ”Kasteballer og innelåsning” Blanding av arbeidsrettede prosesser og rene produksjonsoppgaver Lite effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse på tvers Flere datasystemer For lav brukertilfredshet For lite brukermedvirkning Flere i arbeid og aktivitet Ett kontor Flere beslutninger tas nærmere brukeren Tydelig arbeidslinje i front Målretta løp fra passivitet til aktivitet Tid til mer og bedre oppfølging Individuell tilpasset oppfølging Samordnede og samtidige tjenester Velferdskontrakt – det skal lønne seg å være aktiv Klart skille mellom ”produksjon” og arbeidsrettede prosesser Økt bruk av selvbetjeningsløsninger Enkle henvendelser håndteres enkelt Høy brukertilfredshet Reell brukermedvirkning Samordning av tjenestetilbud Felles ledelse Endring i arbeidsoppgaver og roller Felles arbeidsmetoder som understøttes av IKT Felles kompetanse og kulturutvikling Ny kanalstrategi Tilpasning av lokaler Dette bildet viser veien fra dagens situasjon til ønsket fremtidsbilde. Det er ment å vise hva som er nytt – presentere hva NAV-kontorene skal oppnå, og hva som må til for å få til dette. Kan være et utgangspunkt for videre diskusjon, og er verken ment å være uttømmende eller en ferdig løsning. ”Ufordringer vi har” bygger på faktaopplysninger og forskning. Det er her fokusert på det som er utfordringer og ikke det som er bra i dagens situasjon. Selv om mange av etatenes brukere er fornøyde, er brukertilfredsheten samlet for lav. Fleretats- brukere og brukere med sammensatte behov, er de som i dag er minst fornøyde. Reell brukermedvirkning både på system- og individnivå må videreutvikles. Med ”produksjon” mener vi oppgaver som kan løses uten direkte samhandling med bruker. Denne type oppgaver tar lett fokus fra arbeidsrettede prosesser og oppfølging, og kan også ta mye kapasitet. Måten vi er organisert på i dag gjør det vanskelig å utnytte hverandres kompetanse og ressurser effektivt. Ingen av dagens systemer understøtter en samlet oppfølging av våre brukere. I tillegg er det stor variasjoner i kommunenes datasystemer. ”Det nye” er formålet med NAV, det vi ønsker å oppnå med reformen. Et viktig element i omleggingen er å få et høyere fokus på å være mulighetsorientert og gi brukerne bedre tilbud basert på intensjonene i lovverk. Det viktigste for brukeren er å møte et samordnet kontor med fokus på arbeid og deltakelse. Mer oppfølging med bedre kvalitet er et klart krav til NAV-kontorene. Vi må i større grad lykkes med at brukerne opplever en merverdi og framdrift i sin egen situasjon i hvert møte med oss, og forhindre at brukere blir gående i ring. Velferdskontrakt har vært omtalt av den nye Regjeringen som et aktuelt virkemiddel, for å tydeliggjøre at aktivitet skal lønne seg. Brukerne skal få en mer individuell tilpasset oppfølgning og dette kan for noen av brukerne forutsette møter på deres egen arena, hjemme eller på arbeidsplassen. Brukeren skal være mer aktiv i egen prosess og i utviklingen av tjenester. God ressursutnyttelse betyr rett tjeneste, til rett bruker, på rett måte og til rett tid. Vi er i en startfase når det gjelder bruk av selvbetjeningsløsninger. En videreutvikling av kanalstrategien vil både føre til at oppgaver som ikke krever brukernærhet kan utføres av brukeren selv og også en gradvis dreining over mot veiledning og oppfølging. Brukeren skal medvirke og ha innflytelse både i planlegging av tjenestene og i egen sak. Undersøkelser viser at brukere som er aktivt involvert i beslutninger i forhold til eget liv har bedre resultater og fungerer bedre enn de som ikke er aktive. For å komme fra dagens situasjon til ønsket situasjon har vi en forholdsvis stor og krevende jobb å gjøre. Vi må ha et felles kompetanseløft – alle må lære noe nytt og mange må kanskje lære forholdsvis mye nytt. For mange ansatte vil det bli endringer i arbeidsoppgaver og roller, og det vil være noen som må flytte på seg. Mange må inne i nye typer roller og oppgaver. Dette er nødvendig for å få riktig kompetanse på rett plass. Omleggingen med å skille arbeidsrettede prosesser og rene produksjonsoppgaver vil føre endring i organisering, roller, arbeidsoppgaver og effektiv bruk av IKT-verktøy.. Stønader og virkemidler bør forenkles for å komme dit man ønsker, dette er et eget arbeid som vil bli presentert i stortingsmeldingen ”Arbeid og velferd”. Felles ledelse og tilpasset organisering er nødvendig for å oppnå ønsket situasjon. Spørsmålet om felles ledelse vil avhenge av beslutningen i det nye lovverket. Arbeidsmetoder for oppfølgning må understøttes av gode IKT verktøy. Det blir viktig at lokalene er tilpasset publikumstilstrømning og bemanning og utformet slik at de understøtter arbeidsmetodene i NAV kontoret.

16 Hovedoppgaver for NAV kontor
Overordnet målbilde Tilrettelegging og oppfølging i forhold til arbeid/jobbsøking, arbeidsmarkedstiltak, graderte sykepenger, bedr.int. attføring mm Behov for bistand til arbeid NAV Økonomisk og sosial trygghet Avklaring av arbeids- og funksjonsevne Fokus på de med størst behov Arbeid Deltakelse Behov for ikke arbeids- relaterte tjenester Råd og veiledning, individuell oppfølging, tilpasning og tilrettelegging mm Avklare økonomisk grunnlag - Løpende inntektssikring og utgiftsdekning Tydelig Tilstede Løsningsdyktig I bunnene ligger visjonen for NAV. Både denne og verdiene er utarbeidet i NAV Interim som et utgangspunkt for videre dialog med kommunen. I grunnmuren ligger også holdninger og kunnskap som skal prege NAV kontoret. Det er viktig å avklare det økonomiske grunnlaget for at brukerne skal ha fokus på prosessene mot arbeid og deltakelse Tidlig avklaring av den enkeltes behov må skje i front slik at en sikrer riktig tilnærming. Grovt sett vil det være en todeling av typer tjenester – en rettet mot arbeid og en mer mot deltakelse. En må også så tidlig som følge opp de med størst behov. I prosessen mot arbeid kan det være aktuelt å iverksett flere typer tiltak eksemplifisert i den øverste pilen. I tillegg er det også aktuelt å kjøpe eller hente tjenester utenfor NAV kontoret. Også personer som har liten arbeidsevne hører hjemme i den øverste pilen, dette kan for eksempel være sosialhjelpsmottakere som har et betydelig oppfølgingsbehov for å fungere, og kanskje bare i en liten deltidsjobb. For brukere hvor hovedfokus ikke er arbeid må det også legges til rette for god veiledning og oppfølging ut fra individuelle behov for å understøtte deltakelse i samfunnet. Det vil ikke være absolutte grenser mellom disse to hovedløpene. Situasjonen for den enkelte kan endre seg underveis og pilene illustrerer at det kan være overganger begge veier. Brukermedvirkning Myndiggjøring Ansvarliggjøring Relevant kompetanse Støtte Inspirere Vi gir mennesker muligheter

17 Individuell oppfølging
Overordnet målbilde Rehabilitering - behandling Avklaring, individuell veiledning, målrettet prosess Planlagt sammen med bruker og ev. arbeidsgiver Fokus på de med størst behov Kompetanse tilpasset brukers behov Støtte, motivasjon, inspirasjon Spesial- kompetanse ved behov Klare seg selv Arbeid Deltakelse Arbeidsretta egenaktivitet Individuell plan Oppfølging av sykmeldte Tilrettelegging av arbeidsplass Handlingsplan Kompetansehevende tiltak Individuell oppfølging er en sentral arbeidsmetode i reformen. Det er klare forventinger til mer og bedre oppfølging i samarbeid med bruker. I forhold til de som har et arbeidsforhold skal NAV kontoret understøtte prosessen på arbeidsplassen. I rektanglet beskrives innhold og en del veivisere for hvordan dette arbeidet skal gjennomføres. Vi har en rekke tiltak og virkemidler for å oppnå målet om arbeid og deltakelse. Det er viktig at tiltaksbruken er målrettet slik at en unngår innelåsning og unødig bruk av tid. Opplistingen er ikke uttømmende. Det vil også her være viktig å avklare hvem som kan gjennomføre det meste av denne prosessen selv ved god tilrettelegging. Mange brukere vil ha behov for en handlingsplan. I denne prosessen kan det også være aktuelt å hente inn spesialkompetanse. Parallelt med oppfølgingsarbeidet i NAV kontoret vil også en del av brukerne være inne i behandlings- eller rehabiliteringsløp. Det er viktig at dette ses i sammenheng med tiltak og virkemidler som kan iverksettes gjennom NAV kontoret og at det blir en del av samlet oppfølging av den enkelte bruker. Brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til individuelle planer. Koordineringen kan ivaretas av NAV kontoret eller av andre instanser der det er naturlig for brukerne. Arbeidsmarkedstiltak Arbeidsforberedende aktiviteter Miljørettet oppfølging

18 Funksjoner i NAV førstelinje
Overordnet målbilde Funksjoner i NAV førstelinje Ekspedisjon - kanalisering Veiledning egenaktivitet Drop inn aktiviteter Infomøter Formidling av arbeid Behovsavklaring og veiledning Korttidsoppfølging Produksjonsoppgaver Spesialfunksjoner Beredskap for akutte henvendelser Dette er en skjematisk framstilling av brukers møte med det nye NAV-kontoret. Vi ønsker å synliggjøre de viktigste funksjonene i NAV-kontoret, bildet må ikke oppfattes som et organisasjonskart. Brukers møte med NAVs førstelinje, kan starte hjemme i stua, via telefon, web og post. Brukeren skal oppleve å møte en dør inn til Arbeids- og velferdskontoret. Mange av brukerne vil raskt klare seg selv. Erfaringer både fra trygd, sosial og Aetat viser at mange brukere blir raskt selvhjulpne. Det blir viktig å innrette arbeidet i første møte med bruker slik at dette ivaretas på en god måte. Ny kanalstrategi skal sørge for at enkle henvendelser behandles enkelt. Det skal legges til rette for selvbetjeningsløsninger på egnede områder. Selvbetjeningsløsninger skal velges der det er mulig, og veiledning i bruk av slike løsninger må være tilgjengelig for de som har behov for det. Det vil være aktuelt å legge opp til en del drop inn aktiviteter og infomøter; for eksempel enkle jobbsøkingsopplegg og informasjon til brukergrupper med samme behov. En viktig funksjon for NAV-kontoret vil være å bistå arbeidsgiverne ved rekruttering av arbeidskraft. Brukerne skal møte nødvendig kompetanse i alle ledd og prosesser – dette betyr at det må være faglig veiledningskompetanse hos personer som møter brukere i front. De skal kunne avklare behov og bidra til løsninger. Det må legges til rette for at slike samtaler kan foretas avskjermet. Det kan også være hensiktmessig å legge kortidsoppfølging til veileder i front. NAV-kontoret vil møte brukere i en slik livssituasjon at det vil nødvendig å bruke ekstra tid der og da. Det vil være nødvendig å ha beredskap som kan ivareta dette. Brukere som ikke blir selvhjulpne ved den veiledningsbistand de får i front vil ha behov for ytterligere kartlegging, veiledning og oppfølging. Dette arbeidet utføres av veiledere som arbeider avskjermet fra frontoppgavene. I dette baklandet vil det også være behov for å ivareta brukere som trenger en kontaktperson eller koordinering ift individuell plan. Den stiplede linjen viser at skille mellom fronttjenestene og oppgavene i ”baklandet” vil variere fra kontor til kontor, for eksempel avhengig av størrelse på kontoret. NAV-kontorene må ha tilgang til spesialkompetanse på ulike områder ved behov. Brukerne kan få tilgang til spesialkompetanse enten i kontoret, eller på andre arenaer. Spesialfunksjoner kan eksempelvis være dagens arbeidsrådgivning, arbeidslivssenter, hjelpemiddelsentralen, kommunale spesialfunksjoner Produksjonsoppgaver som ikke er avhengig av direkte kontakt med brukerne, vurderes skilt ut i egne enheter. Dette gjøres både for å rydde plass til god oppfølging, få tydeligere fokus på arbeid og aktivitet og for å sikre kvalitet på saksproduksjonen. Det er behov for nært samspill mellom kontorene og produksjons- og spesialenheter. Kartlegging Koordinering Kontaktperson Veiledning Individuell oppfølging

19 Sentrale aktører for god måloppnåelse
Overordnet målbilde Sentrale aktører for god måloppnåelse Bidrar til verdiskapning hos arbeidsgiver Arbeidsgivere Redusere fravær – flere i arbeid lengre God tilgang på arbeidskraft Politikkutvikling Lover/Regler Kunnskapsbasert utvikling Forskning Kunnskap om arb.marked og HMS-arbeidet Statlige spesialist tjenester Understøtte og følge opp Formidle arbeidskraft NAV Partnerskap Arbeid i fokus NAV kontoret skal innholde alle tjenester i dagens Aetat lokalt og Trygdekontorene. I partnerskap med kommunene skal omfanget av tjenester fra kommunen avtales. Hva som skal inngå i en minimumsløsning er under avklaring; det helt sikre er at økonomisk sosialhjelp skal være en del av NAV kontorets tjenester. Partnerskapet skal ha fokus på arbeid og deltakelse. Statlige spesialisttjenester vil være faglige ressurser som NAV-kontorene kan trekke på ved behov. Aktørene i arbeidsmarkedet er viktige samarbeidspartnere for NAV, både som mottakere av arbeidskraft og for å bidra til inkludering, forebyggende arbeid for å hindre sykemelding og utstøting. Bedriftene kan fungere som tiltaksarrangør gjennom bedriftsintern attføring og ved å ta imot arbeidstakere på tiltak. For å understøtte en god måloppnåelse vil det være viktig med et godt samarbeid og gode bestillinger til tiltaksarrangører, leverandører av helse- og rehabiliteringstjenester og andre relevante samarbeidsparter. NAV kontorene må gi tilbakemelding om virkning av lov og regelverk, og behov for regelendringer og utviklingsarbeid. I tillegg skal de gi innspill til utforming av velferdspolitikken på lokalt og nasjonalt plan. Rus, psykiatri, Finn, barnevern, bolig, øk. rådgivning, tiltak, rehabilitering Tiltaksarrangører Leverandører av helse- og rehabiliteringstjenester

20 Disposisjon NAV-reformens formål Hvor er vi i prosessen?
Målbilde nye NAV-kontorer Forvaltningsutfordringen Innholdsutfordringen

21 NAV-reformen er omfattende og krevende
Kvantitativt: statlige, kommunale årsverk Forvalter 1/3 av statsbudsjettets utgiftsside Halvparten av befolkningen aktive brukere I løpet av året Kvalitativt: Forvaltningsmessig innovasjon stat/kommune: Lokalt partnerskap NAV-reformen og pensjonsreformen er gjensidig avhengige av hverandre (IKT, arbeidsprosesser, organisering Innholdsreform: St.m. om arbeid, velferd, inkludering Kompetansereform: Ny faglig plattform må etableres

22 NAVs virkemidler er differensierte
Standardiserte utbetalinger (barnetrygd, refusjon av helseutgifter) Oppfølging, motivering og tilrettelegging for arbeidsdeltakelse for personer med sammensatte problemer Formidling av kompetent arbeidskraft til arbeidsgivere Skjønnsmessig utbetaling av sosial stønad Tilpasning av avanserte hjelpemidler Inkluderende arbeidsliv

23 Virksomhetside for NAV
NAV bidrar til bred deltakelse i arbeid og samfunn og til økonomisk trygghet for den enkelte. Dette forutsetter nært samspill med brukeren og arbeidslivet og ekstra fokus på mennesker med spesielle behov ift til arbeidsmarkedet og andre i en utfordrende livssituasjon

24 Erfaringer fra samordningsforsøkene: Noen suksesskriterier
Klare visjoner og mål Fysisk utforming Tjenestetilbud tilpasset både en- og fleretatsbrukere Gode logistikk- og arbeidsflytrutiner Tverrfaglige team: Samhandling og arbeidsdeling

25 Erfaringer fra samordningsforsøkene: Fallgruver
Delt lederskap Ulike datasystemer og utbetalingsdatoer HMS-rutiner Ressursfullmakter samlet på flere hender Samlokalisering betyr ikke nødvendigvis samhandling Mangelfull forankring av visjoner og mål Ulike telefon- og åpningstider

26 Løfte til kommunale partnere
Vi skal samarbeide for å oppnå resultater vi ikke kunne klart hver for oss - og dermed gi bedre tjenester til felles brukere.

27 Synergimuligheter Bedre tjenester for innbyggerne knyttet til arbeid, inntektssikring og aktivitet Styrkede muligheter for kvalitativt gode lokalsamfunn/kommuner Bedre koblinger mellom forebygging og ”reparasjon” Krever et reelt fungerende lokalt partnerskap

28 Fylkesmann Fylkeskommune
Lokalt partnerskap Fylkesmann Fylkeskommune Partnerskaps- møte/styre Fullmakter budsjettstyring Fullmakter budsjettstyring NAV fylkesdir Rådmann Arbeidslivet Hj. middel sentral NAV – kontor-leder Andre Kommunale virkemidler/ enheter NAV-kontor Arb. livssenter Arb. rådg. ktr Koordinator

29 Disposisjon NAV-reformens formål Hvor er vi i prosessen?
Målbilde nye NAV-kontorer Forvaltningsutfordringen Innholdsutfordringen

30 Virkemiddelinnretning
Vi skal bidra til arbeid og aktivitet for brukeren. Fokus på mestring og muligheter – ikke sykdom. Viktig med gjensidig forpliktelser; bruker og etat. Regelverket har i dag ikke et gjennomgående aktivitetskrav: på sykepenger er krav om aktivitet etter 8 uker på rehabiliteringspenger er det medvirkningsplikt men ikke direkte aktivitetskrav i forhold til arbeidsutprøving på tidsbegrenset utførepensjon er det medvirkningsplikt i forhold til oppfølgingsplan på varig uførepensjon er det ingen aktivitetskrav

31 Virkemiddelinnretning fortsetter
Egne, tydelige og absolutte inngangsvilkår til den enkelte ytelse. Fortsatt mye fokus på sykdom, skade og lyte. Virkemidler kan ikke brukes fritt på tvers av ytelser. Eksempler: Arbeidstrening/prøve seg hos en annen arbeidsgiver Kjøp av helsetjenester Tekniske hjelpemidler f.eks i forebygging Reisetilskudd f.eks ikke på tidsbegrenset utførestønad Tilretteleggingstilskudd Målet må være å få full tilgang til verktøyet når det er behov og tidligst mulig aktivitet.

32 Virkemiddelinnretning fortsetter
Ulike beregningsregler Ulike begreper på arbeidsevne, inntekt/tapt arbeidsevne mm Behov for forenkling av ytelsene for inntektssikring Arbeid og aktivitet må lønne seg økonomisk

33 Oppsummert Utfordrende Utviklende Meningsfull


Laste ned ppt "Ny arbeids- og velferdsforvaltning"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google