Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertHjørdis Hagen Endret for 9 år siden
1
Et rettighetssystem ute av balanse Aksel Hatland Innledning på frokostseminar 10.September 2010
2
Mange arbeidsuføre – få arbeidsledige Norge er i en særstilling internasjonalt ved at vi har så få registrerte arbeidsledige og så mange sykmeldte og uføre Norge: 12 ganger så store utgifter til helserelaterte trygder (h-trygder) som til arbeidsledighetstrygd (a-trygder) Gjennomsnitt for OECD: dobbelt så store utgifter til h-trygder som a-trygder (OECD 2003)
3
Hvordan kan dette forklares? Dårligere helse kan ikke være forklaringen Levealderen blant de høyeste i OECD De fleste helseindikatorer tyder på at helsa er blitt bedre, ikke verre, de senere år Neppe mer brutalt arbeidsliv enn andre OECD-land Stor andel av befolkningen sysselsatt tyder på et mer inkluderende arbeidsliv
4
Alternativ forklaring: Stønadssystemets utforming Inngangen til h-trygdene er sykepenger Mange som er arbeidsledige, eller har høy risiko for å bli det, har tilstrekkelige psykiske eller fysiske helseplager til å bli sykmeldt. 2007: 224.000 sysselsatte hadde varige helseplager. Arbeidsledighet kan i seg selv medføre helseplager (depresjoner m.v.) I det følgende en systematisk sammenligning av stønadsreglene
5
Personkretsen videre for h-trygder Den personkretsen som er sikret ved inntektsbortfall: Dagpenger: Arbeidstakere Sykepenger: Arbeidstakere og selvstendige Andre h-trygder: Alle yrkesaktive og personer utenfor arbeidsstyrken
6
Lengre opptjeningstid for dagpenger Sykepenger (arbeidstakere): 4 ukers opptjeningstid Dagpenger: Arbeid foregående kalenderår – for fulle dagpenger hele kalenderåret
7
Høyere stønadsnivå for h-trygder H-trygder:100 prosent av inntekten uten karenstid i ett år, deretter arbeidsavklaringspenger med 66%, deretter uførepensjon A-trygd: 62,4 % av tidligere inntekt etter tre dagers karenstid.
8
Varigheten lenger for h-trygder H-trygder: Kan vare sammenhengende fram til pensjonsalder A-trygd: Varer normalt inntil to år
9
Sterkere plikter for a-trygd Viktige plikter etter loven: H-trygder: Opplysningsplikt, meldeplikt, plikt til medvirkning til behandling og aktivisering A-trygd: ”ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane” ”ta arbeid hvor som helst i Norge”, akseptere deltidsarbeid delta på arbeidsmarkedstiltak
10
Oppsummering Rettighetene til h-trygder er langt mer sjenerøse enn til a-trygder fordi personkretsen er videre, opptjeningstiden er kortere, stønadsnivået er høyere, varigheten er lengre pliktene er svakere Dette legger sterke føringer til å velge sykmelding framfor arbeidsledighet for de som kan
11
Konsekvenser Ubalansen i regelverket er egnet til å sluse mange inn i h-trygdene og få inn i a- trygden Dette er uheldig fordi det fører til gal politisk problemforståelse gal virkemiddelbruk med mye bruk av helsetjenester gal selvforståelse hos trygdemottakerne ved at de går inn i sykerolle for å rettferdiggjøre sin stønad gal forståelse av arbeidssøkeres situasjon blant arbeidsgivere
12
Utfordringene Det er faglig sterke grunner til en reform av h-trygder og a-trygd med sikte på å fjerne ubegrunnede forskjeller Men det er forståelig at politikerne og deres hjelpere betrakter regelverket om sykepenger som et minefelt de gjerne vil gå utenom. Kloke innsikter i Munthes gate kan være stor uforstand i regjeringskvartalet
13
Takk for oppmerksomheten!
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.