Etablering og videre utvikling av arbeids- og velferdsetaten

Presentasjon om: "Etablering og videre utvikling av arbeids- og velferdsetaten"— Utskrift av presentasjonen:

1 Etablering og videre utvikling av arbeids- og velferdsetaten
Tor Saglie, arbeids- og velferdsdirektør

2 Disposisjon Arbeids- og velferdsetaten: Status og mål
NAV – kontorer: Partnerskap stat/kommune og piloter Perioden fram til 2010: Store omstillinger Innholdsreformen

3 Arbeids- og velferdspolitikken: Samfunnsutfordringen
¼ av befolkning i yrkesaktiv alder midlertidig/varig uten arbeid Uførestønader og sykefravær øker stadig og blant de høyeste i OECD-land Mange til dels lenge i midlertidige rehabiliterings-, attførings og uføreytelser av ulikt slag, få kommer i arbeid Forventet avgangs- eller pensjoneringsalder går stadig ned Enkelte grupper i innvandrerbefolkningen langt lavere yrkesdeltaking, høyere arbeidsløshet, sykefravær og uførepensjonering 2% i varig fattigdom

4 Arbeids- og velferdsforvaltningen – TALL OG FAKTA
Opprettet 1. juli 2006 Skal innen 2010 gjennomføre en av tidenes største forvaltningsreformer ansatte (i statsetaten) ca ansatte gjennom partnerskap med kommunene Nesten hele befolkningen er blant våre brukere Forvalter en tredjedel av statsbudsjettet, gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd, attføring, pensjon, barnetrygd, kontantstøtte, m.m. Kontorer i hele landet

5 Fire hovedprinsipper for organiseringen
Brukerfokusert organisering: Fysisk og helhetlig tilstedeværelse når det er et behov for ansikt til ansikt rådgivning og oppfølging – NAV-kontorene All tjenesteyting og produksjon som ikke er avhengig av fysisk nærhet til brukerne organiseres med sikte på optimal effektivitet – spesialenheter Støttefunksjonene skal fylle primærfunksjonenes behov for tilpassede tjenester og andre leveranser av høy kvalitet – NDU Strategisk direktorat

6 Arbeids- og velferdsetaten
* Navn på tidligere arbeids- og trygdekontor, inntil de etableres som NAV-kontor

7 Arbeids- og velferdsdirektoratet

8 Virksomhetsidé NAV bidrar til bred deltakelse i arbeid og samfunn og til økonomisk trygghet for den enkelte. Dette forutsetter nært samspill med brukeren og arbeidslivet og ekstra fokus på mennesker med spesielle behov i forhold til arbeidsmarkedet og andre i en utfordrende livssituasjon.

9 Hovedmål for reformen Flere i arbeid og aktivitet – færre på trygd og stønad Enklere for brukerne og tilpasset brukernes behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Færre kasteballer Redusere innelåsning på stønadsordninger

10 Hovedmål for Arbeids- og velferdsetaten
Flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad Et velfungerende arbeidsmarked Rett tjeneste og stønad til rett tid God service tilpasset brukernes forutsetninger og behov En helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

11 Vi gir mennesker muligheter
Visjon Vi gir mennesker muligheter

12 Disposisjon Arbeids- og velferdsetaten: Status og mål
NAV – kontorer: Partnerskap stat/kommune og piloter Perioden fram til 2010: Store omstillinger Innholdsreformen

13

14 Kommunalt innhold i pilotkontorene
Antall piloter 1 Minimums-løsning 2 Minimums-løsning + Flykninge-tjenesten + + 1 Minimums-løsning + Flykninge-tjenesten + Barnevern 4 Minimums-løsning Rus Bolig + + 6 Minimums-løsning Rus Gjelds-rådgivning + + 1 Minimums-løsning + Rus + Gjelds-rådgivning + Psykiatri 2 Minimums-løsning + Rus + Gjelds-rådgivning + Flykninge-tjenesten 3 Minimums-løsning + Rus + Bolig + Flykninge-tjenesten 1 Minimums-løsning + Rus + Gjelds-rådgivning + Flykninge-tjenesten + Bolig 4 Minimums-løsning + Hele sosialtjenestens tjenester

15 For at vi skal lykkes med reformen, må vi arbeide annerledes
Vi må frigjøre ressurser og tid til oppfølging og veiledning i NAV-kontorene få et målrettet fokus med høyere kvalitet i saksproduksjonen og sikrere utbetalingsløsninger oppnå robuste fagmiljø, likebehandling og stordriftsfordeler kunne utvikle gode og solide selvbetjeningsløsninger. Oppgaver kan flyttes fra NAV-kontor til spesialenheter og kundesenter. Hovedområder: Ytelses og stønadsområder Sykmeldinger – sykepenger Helserefusjoner Brukerkontakt (NAV-kontor, internett, kundesenter)

16 Frigjøre ressurser til individuell oppfølging
Kanalstrategi (nett/kundesentre) Forenkle regelverket, økt rom for skjønn Fjerne doble funksjoner IKT-løsninger Kompetanseutvikling Utforming mottak Produksjons- og spesialenheter

17 Hva er et partnerskap En avtale om å gjøre noe sammen som vil tjene alle parter som er involvert Formell avtale Erfaringsmessig krever et vellykket partnerskap en delt erkjennelse av hva et partnerskap er og hva det ikke er

18 Hva er ikke et partnerskap
Relasjon mellom parter preget av skjulte motiver og mange agendaer Relasjon der en part har all makt Relasjon uten reell deling av risiko, kostnader, ansvar og gevinster Relasjon preget av symbolavtale og –handlinger uten reelt innhold

19 Partnerskap som organisasjonsform har både styrker og utfordringer: Styrker
Parter med ulikt perspektiv kan skape kreative løsninger som utløser gevinster som ellers ikke ville ha vært mulige Bedre tjenester for brukere Kunnskaps- og kompetanseutvikling Lokalsamfunn/nærregion styrkes gjennom bred og helhetlig tilnærming Bedrer generelt forholdet og kommunikasjonen mellom ulike grupper

20 Partnerskap som organisasjonsform har både styrker og utfordringer: Utfordringer
Ulike verdier og interesser Kostnader knyttet til etablering/drift Intern konfliktløsning i partnerskapet en utfordring Problematiske makt- og statusforskjeller Ulike bakenforliggende styrings- og rapporteringslinjer Ulike teknologiske plattformer

21 NAV: Partnerskap sentralt og lokalt
Lovregulert: Plikt til å inngå lokale avtaler Sentral avtale mellom KS og AID 1. Formålet med partnerskapet 2. Prosesser og rammer rundt lokale avtaler 3. Identifisering av samarbeidsområder mellom KS og Arbeids- og velferdsetaten/AID Lokale avtaler: Pilotene basert på veiledende mal for lokal samarbeidsavtale pluss annet veiledende materiale Unikt for NAV: Partnerskap mellom stat og kommune

22 Erfaringer så langt Godt og tillitsfullt samarbeid mellom KS og NAV-etaten Pilotetableringene har synliggjort utfordringer, men vilje til gode pragmatiske løsninger. Entusiasme og pågangsmot For mye fokus på ”back office”, for lite fokus på hvordan få til bedre resultater for brukerne Fagutvikling Justering av arbeidsprosesser Ressursallokering Kontor- og spesialenhetsstruktur en felles utfordring i forhold til effekt for brukere Konsekvenser av de store omstillingene pålagt NAV-etaten er ikke hensyntatt i planleggingsprosessene

23 Samarbeid med KS Arbeidsgruppe for revisjon av veileder til lokal samarbeidsavtale Samarbeid KS, Oslo kommune og Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidet skal være avsluttet 31. desember Fokus i revisjonsarbeidet: Språklig og juridisk gjennomgang av veilederen, bl a bedre samsvar med arbeids- og velferdsforvaltningsloven Bl a presiseringer av styring og lederstruktur i felles kontor, lokale mål og resultatkrav, evt egen veileder for kostnadsdeling stat – kommune, mv. Erfaringer med lokale samarbeidsavtaler Pilotkontorene har vært i drift i 1 måned. Det er derfor for tidlig å si noe om hvordan partnerskapet vil bli utøvd i praksis.

24 Disposisjon Arbeids- og velferdsetaten: Status og mål
NAV – kontorer: Partnerskap stat/kommune og piloter Perioden fram til 2010: Store omstillinger Innholdsreformen

25 Jobben er krevende, men meningsfull!
Utfordringen Reformene NAV, Pensjon og Helserefusjon er hver for seg store og komplekse prosess frem til 2010 Samlet gjør de ikke kompleksiteten mindre … IKT-strategien er en sentral bærebjelke i reformen Kompleksitet domineres av fire faktorer: Sammenslåing av to organisasjoner Partnerskap med kommunesektoren Reformene hver for seg og i parallell Eksterne aktører med sterke grensesnitt og forventninger til NAV Jobben er krevende, men meningsfull!

26 Bakgrunn: Tre reformer i én
NAV skal fram til 2010 gjennomføre tre reformer: Organisering NAV Pensjon Helse- tjenester Arbeidsprosesser Regelverk Kompetanse IKT

27 Vi får det ikke til uten endringer
Organisering Vi må endre oss på alle disse områdene hvis vi skal oppnå flere i arbeid og aktivitet tjenester som er enklere for brukerne og tilpasset deres behov en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning Arbeidsprosesser Regelverk Kompetanse IKT

28 Arbeids- og velferdsforvaltning i endring
Selvbetjening/ egeninnsats Skjønn Tjenesteyting Sosialtjenesten Arbeid Trygd Klient Regelverk Saksbehandling 1995 2015

29 Arbeids- og velferdsforvaltning i endring
Plikter Rettigheter Trygd Arbeid Sosialtjeneste

30 Disposisjon Arbeids- og velferdsetaten: Status og mål
NAV – kontorer: Partnerskap stat/kommune og piloter Perioden fram til 2010: Store omstillinger Innholdsreformen

31 Elementene i innholdsreformen
Pensjonsreformen Helserefusjonsreformen Ot.prp 6 om sykefravær Oppfølgingen av st.m. 9

32 De viktigste endringene
Enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester - nye avklarings- og oppfølgingstiltak - bedrede opplæringstiltak Mer effektiv tilrettelegging og oppfølging av sykmeldte og utsatte arbeidstakere i virksomhetene

33 Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad
Dagens system Sykepenger Rehabiliteringspenger Tidsbegrenset uførestønad Uførepensjon Attføringspenger Jobb

34 Nytt system – hovedgrep 1
Sykepenger Jobb Uførepensjon Ny tidsbegrenset inntektssikring

35 Praksis i dag Sykepenger Primært medisinske tiltak
Rehabiliteringspenger Medisinske tiltak Attføringspenger Alle arbeidsmarkedstiltak Tidsbegrenset uførestønad Ikke krav om aktive tiltak Dagpenger Arbeidsmarkedstiltak avhengig av status Sosialhjelp Tilfeldige tilbud om tiltak

36 Praksis i framtiden – hovedgrep 2
Arbeidsevnevurdering Oppfølging etter behov Avklaring Oppfølging Tidsubestemt lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Arbeid med bistand Arbeidsmarkedsopplæring Ordinær utdanning Motivasjonstiltak Lønnstilskudd Medisinsk rehabilitering Lavterskeltilbud Økonomisk rådgivning Tett individuell oppfølging Kvalifiseringsprogram

37 Varig lønnstilskudd som nytt tiltak – hovedgrep 3
Gi brukere med varig nedsatt arbeidsevne et tilbud om arbeid i stedet for trygd Forebygge varig uførepensjonering Gjøre det lettere for arbeidsgiver både å beholde og ansette personer med kroniske lidelser og redusert arbeidsevne Oppstart med forsøk i fem fylker i 2007 Nødvendig: med tydelig avgrensning av målgruppen å håndtere fortrengning å unngå kostnadsoverveltning

38 Nytt kvalifiseringsprogram og ny kvalifiseringsstønad – hovedgrep 4
Formål og innretning: Særlig rettet mot personer som i dag har økonomisk sosialhjelp over lengre tid Målet er flere i arbeid gjennom en tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging Deltakelse gir rett til stønad på 2G (2/3 under 25 år) De første kommunene skal tilby programmet i løpet av 2007

39 Nytt kvalifiseringsprogram og ny kvalifiseringsstønad
Kommunalt ansvar: Kommunene får plikt til å tilby programmet og den tilhørende stønaden I likhet med økonomisk sosialhjelp legges forvaltningen til NAV-kontoret Programmet settes sammen av statlige og kommunale tiltak ut fra den enkelte brukers behov Kommunene vil bli kompensert for merutgifter

40 Oppsummert: Hovedgrep i AVI-meldingen
Enklere og mer arbeidsrettet tidsbegrenset inntektssikring Mer fleksibel og bedre samordnet bruk av virkemidler Mer arbeidsrettede tiltak og tjenester - varig lønnstilskudd Kvalifiseringsprogram

41 Veien videre Kvalifiseringsprogrammet - Odelstingsproposisjon våren 2007 Endringer på tiltaks- og tjenesteområdet - høring i 2007 - iverksetting fra 2008 Endringene i folketrygdloven (lovarbeid) - i kraft f.o.m. 2009

42 Kompetanseutviklingen
Summen av alle reformene gir betydelige kompetansemessige utfordringer Nye arbeidsprosesser Nye regler og vurderingstemaer Nye arbeidsroller Fagutvikling må gå hånd i hånd med kompetanseutviklingen Kompetanseutvikling må skje under forutsetning av fullt trykk på produksjon

43 Overordnet modell for arbeidsprosesser
Brukers behov Kartlegging Arbeidsevne-/funksjons- evnevurdering Inngangsvilkår ytelser Plan Gjennomføring Evaluering Oppfølging Midlertidige ytelser Varige ytelser Arbeid og deltakelse Bestilling/brukers behov: Brukeren presenterer sitt behov og sine forventninger, for at vi skal kunne iverksette de riktige tjenestene. Kartlegging: En oversikt over brukers situasjon innhentes, brukers muligheter og hindringer belyses i forhold til en presentert bestilling. Arbeidsevne-/funksjonsevnevurdering: Den enkeltes evne til å møte de krav som stilles i utførelsen av et arbeid eller deltakelse i dagliglivet vurderes. Plan: En gjensidig avtale som forplikter begge parter utarbeides, planen brukes for å systematisere arbeidet mot målet. Gjennomføring: Planlagte aktiviteter iverksettes i henhold til plan, aktivitetene følges opp underveis. Evaluering: Gjennomførte aktiviteter vurderes for å avdekke om målet er nådd og om aktivitetene har blitt gjennomført i følge plan.

44 Arbeidsevne i NAVs metodiske arbeid
Arbeidsevnen beskriver brukerens nåsituasjon og derved avstanden til det framtidige målet - arbeid. Individets muligheter og begrensninger Arbeidslivets krav og forventninger Arbeidsevne Med arbeidsevne forstås den enkeltes avstand til arbeid eller deltakelse. Det legges til grunn at arbeidsevnen beskriver sammenhengen mellom den enkeltes ressurser og begrensinger på den ene siden og omgivelsenes/arbeidslivets krav og forventninger på den andre siden. Arbeidsevnen finnes der det er et sammenfall mellom individets forutsetninger og arbeidslivets krav og forventninger. I vurderingen av arbeidsevnen må det tas hensyn til både hva brukeren selv kan og ikke kan, hvilke muligheter denne har, og samtidig hvilke tilpasninger og virkemidler som kan bidra til å endre kravene i arbeidsmarkedet. Dette perspektivet står i noen grad i motsetning til et mer tradisjonelt syn på arbeidsevne som mer ensidig har lagt vekt på individets begrensninger.