Dagsaktuell undervisning

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Høgskolen i Oslo IKT i naturfag Skedsmo 11. mars 2010 Tonje Hilde Giæver (memex.hio.no)
Advertisements

NyGiv 2013 Kari Kallevik, Stavanger PPT
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Vi har to typer tekster i fagplanen i norsk.
Lesing – lesetrategi Aviser i undervisninga
Rett på sak.
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kurs i Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing
KVAM: Hjortejegerne må ha blingset alvorlig da de la an og felte den ett år gamle kukalven, langt oppe i skogen ved Haukås i Kvam. Der ble kalven , med.
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
INFORMASJONSTEKNOLOGI
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Skoleavis Journalistikk i skolen
Avis i skolen – digital kompetanse i praksis
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
ILS, Oslo  Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen?  Grammatikkinnsikt knyttes mer til skriftlig.
ILS, Nesodden, 8.sep Er det slik? Kompetansemålene knyttet til skriftlig blir ofte de dominerende i undervisningen? Grammatikkinnsikt knyttes.
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
STASJONSUNDERVISNING
Mediehåndtering Kurs for ungdommens bystyre 21. januar 2011.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Tidligere læreplaner.
Om å skrive om litterære tekster
Bokpresentasjon Oslo.
”Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter” Grunnleggende ferdigheter og lokalt læreplanarbeid
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Kunnskapsløftet Den digitale dimensjonen i læreplanen for norskfaget.
NYE LÆRINGSMULIGHETER MED IKT NVU-konferansen 2007 Høgskolen i Bergen, 14. mars.
Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?
1 Tilrettelegging for læring av ”grunnleggende ferdigheter” Sørlandske lærerstemne 21. oktober 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi.
12 Reflekterende lesing.
Journalistisk arbeidsmetode og Kunnskapsløftet. Det tabloide klasserom? Stord 7. mars 2008 ”Når nettene blir lange”
Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen
Momenter til planlegging Nileseren. Gratis klassesett av aviser i inntil ni selvvalgte uker. Lesetrening dagsaktuell undervisning.
Framtida nå – les og forstå!
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Workshop Wiki/ Blogg Wiki. Hva er en wiki? wiki betyr fort, rask, hurtig, hastig (Hawaii) et personlig publiseringsverktøy gratis, åpent for.
Nyhetsartikkel.
Tekst i nettavis MEVIT1510 Høst 2008 Ragnhild Fjellro.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Lesing og lesestrategier
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Læreplan K 06 Utdanningsdirektoratets læreplan s er matematikk
Den andre leseopplæringa LUB
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
Lesing som grunnleggende ferdighet og kulturell kompetanse.
Panorama Vg2 Basis Lesing Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - vurdere og gi tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Hvorfor satse på lesing?
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Sammensatte tekster Panorama Vg1 Del 4: Reklame Kapittel 6 Læreplanmål
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Bruk av muntlig i fremmedspråk- klasserommet
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
Bruk av muntlig i fremmedspråk klasserommet
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Dagsaktuell undervisning Aviser ( …) som læremiddel kan motivere og engasjere fordi innholdet handler om virkeligheten. - Aktualisere fag og emner - Lesing

Hva skjer Hvor ..? Når…? Hvorfor…? Hvordan…?

Hva skjer Hvor ..? Når…? Hvorfor…? Hvordan…? Økonoimi / matematikk Samfunnsfag

Lesing i matematikk Ord- / begrepsliste: Røde tall Utgifter bringe i minus andre tertial underskudd Dekke inn pensjonskostnader overforbruk vekst i etterspørselen andelen eldre øker …

Kunnskapsløftet: Trene grunnleggende ferdigheter Å uttrykke seg muntlig Å uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy … i alle fag på fagets premisser

Kunnskapsløftet: Å kunne lese i matematikk - innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer.

Kunnskapsløftet: Å kunne regne i norsk - er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk viktig forståelse.

Å regne i norsk Å lese i matematikk

Hva skjer Hvor ..? Når…? Hvorfor…? Hvordan…?

Om avis som læremiddel i lesetrening

Lesekompetanse Å være i stand til å forstå, anvende og reflektere PISAs definisjon: Å være i stand til å forstå, anvende og reflektere over skrevne tekster for gjennom dette å oppnå sine mål, utvikle sin kunnskap og sine muligheter, og være i stand til å delta i samfunnslivet

Leseundersøkelser Pisa-undersøkelsen: 2006 Norske elever ligger under OECD-gjennomsnittet i både lesing, matematikk og naturfag. Norge har hatt en tilbakegang i perioden 2000-2006, viser PISA 2006. (Utdanningsdirektoratet)

Om lesekompetanse Fullt ut lesekompetent er en person først når teksten er knyttet til hans egen virkelighet ..Dette er ren logikk. Like logisk er det at en journalist formulerer seg ut fra sin kompetanse. Per Baugstø

Teksters vanskelighetsgrad er avhengig av leserens forforståelse Jo mer man vet om et emne, desto lettere er det å lese en tekst om det. Jo mindre man kjenner til emnet, jo vanskeligere blir lesingen Hva med å forstå nyhetene i TV / radio? Samtidsorientering er viktig - Føle seg orientert - Tørre å mene - Kunne samtale om saker og ha kvalifiserte synspunkter.

Lesing er kommunikasjon Kommunikasjonsmodell (Schramm/Shannon) Støy Erfaringsverden Erfaringsverden Sender Kode-former Signal (produkt) Kode-omformer Mottaker Tilbakemelding

Kunnskapsløftet: Utvidet tekstbegrep: Nytt hovedområde i norsk: Sammensatte tekster tekst Bilde Tegninger Tittel Grafikk Lyd Film … Hensikt Estetikk

Presentasjon bilde bildetekst tittel faktaboks ingress byline spalter Bruk av sammensatt tekst for leservennlig presentasjon. ingress byline spalter mellomtitler

Tekstinnganger for å skape forventning / forforståelse Tittel, ingress og bilde … Egne kunnskaper og erfaringer, Idé om hva saken/teksten handler om. Gjett en artikkel Vis utklipp Først til de som ikke har lest artikkelen: Hva tror dere dette handler om? Til de som har lest: Hva er saken? Øvelse for å trene ”forforståelse” Se Nileser 6: side 2. Du har en forståelse av saken før du har lest saken. Dette gjør lesingen lettere fordi du i lesingen vil leite etter bekreftelser, ev. svar på spørsmål som dukker opp.

Avis som læremiddel: Aviser ulike typer stoff og sjangrer som gir muligheter for både sterke og svake lesere. Annonser Aviser er markedsplass Ulike annonser: Salgsannonser Rubrikkannonser Kunngjøringer Redaksjonelt stoff Avisen skal informere, kritisere underholde, være debattorgan Redaksjonelle sjangrer: Nyhet Notis Reportasje Feature Intervju Enquete Leder Kommentar Leserbrev Anmeldelse Petit

Oppsummering: Avis som læremiddel: Mål læremiddel Leseferdighet Fagkunnskap Tekster som er autentiske er aktuelle er vesentlige gir identifikasjon som vekker interesse Virkelighetsnære tekster ofte med lokalt innhold. Presentasjon som er leservennlig: Sammensatte tekster

Lesestrategi og lesemåter

Lesestrategi For å kunne lese effektivt må du først vite hvorfor du leser og hva målsettingen med lesingen er. Deretter velger du lesemåte og kombinasjoner av lesemåter som gjør at du når målene dine på en god og effektiv måte. (Stangeland/Forth) Dette er å ha en lesestrategi

Lesemåter Skumlesing Scanning Ekstensiv lesing Intensiv lesing