Faginformasjon om programfagene for

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Advertisements

Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Porsgrunn videregående skole
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Ny eksamensmodell for fremmedspråk nivå I
Ikke kulturer møtes, men mennesker med ulik kulturell bakgrunn
Gjør rede for relevante språklæringsteorier
Læreplanen i eldre historie
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
FREMMEDSPRÅKSEKSJONEN
STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne - bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser - samtale.
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Tysktilbudet ved HVO Fra et tradisjonelt grunnfag innen humanoria
Læreplanen Historie Vg2.
Borre ungdomsskole
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2013/2014
Grunner for å innføre skjønnlitteraturen i undervisningsprosessen.
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
som lingvistisk disciplin
Fremmedspråk for fremtiden Dagsseminar for rådgivere Fremmedspråksenteret, Denne presentasjonen er eit utdrag frå.
Fra fremmedspråkdidaktikerne ved ILS, UiO 1ILS-UiO
Informasjonsmøte om opplæring i samisk, Bodø, Læreplaner i samisk etter LK06 - S Innhold Nivåbasering Vurdering.
Skriving i begynneropplæringa
TIMETALL 1. ÅRSTRINN30 T/U 2. ÅRSTRINN30 T/U 3. ÅRSTRINN30 T/U TIL SAMMEN90 T/U I LØPET AV TRE SKOLEÅR MÅ DU MINST HA DELTATT I 90 UKETIMER.
Using To Teach English?. Background The value of authentic communication Practice, 2013: – Exchange – Present themselves – Get information about.
REKLAME. Sammensatt tekst - reklame Fra læreplanen: Fra læreplanen: mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer, presentasjoner.
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
* Vi jobber med: * Kulturforskjeller og hvordan de påvirker kommunikasjon * Internasjonale utdanningstilbud og arbeidsmuligheter * Engelskspråklige mediers.
Valg av fag vg1. Hovedregel for studieforberedende utdanningsprogram (SSP og idrett) Alle må ha et 2. fremmedspråk på videregående skole (i tillegg til.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Velkommen til kontaktmøte Vg Skolemiljø: klassene, VIP, revy, russ, Fagvalg Vg2 Eksamensperioden Foreldre-/elevsamtale uke 5 og 6, 2016 Møte.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Informasjon om SSP, SSP-FO og ID Regler for å få generell studiekompetanse.
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Informasjon om fagvalg på Eikeli vgs. Fagvalget gjøres elektronisk på Fagvalget åpner 29.1 og stenger 4.2 kl Elevene.
Informasjon om ST, ST-FO og IF Regler for å få generell studiekompetanse.
Informasjon om SSP, SSP-FO og ID Regler for å få generell studiekompetanse.
Samfunnsfag.
Foreldremøte Vg1 7. februar 2017
Informasjon om fagvalg for 1ST (studiespesialisering) for skoleåret
VALG AV 2. FREMMEDSPRÅK ELLER FORDYPNING PÅ UNGDOMSSKOLEN
Ny læreplan… Høst 2017.
Studiespesialisering
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
FORELDREMØTE 8. TRINN Rådgiver –Thomas Kvalvik Siri Myhren Petersen
Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen (nivå III)
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Vurderingskriterier enkel versjon
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
IKT i 2. fremmedspråk i forhold til læringsteori og L06
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Informasjon om fagvalg til Vg2
Valg av programfag til VG3 Amalie Skram VGS
Nå er de revidert!.
Muntlig eksamen i fremmedspråk
Utskrift av presentasjonen:

Faginformasjon om programfagene for Programområde Språkfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Dette programområdet passer for deg som er glad i språk og som synes det er interessant og nyttig å kunne kommunisere på ulike språk - både i arbeid og når man er ute og reiser. Verden i dag blir stadig ”mindre”, vi reiser mer og over større avstander. Vi kommer oftere i kontakt med fremmede kulturer, levemåte og kommunikasjon i forbindelse med jobben vår og i fritiden. Dette programområdet tilbyr deg undervisning i ulike språk og kultur og kommunikasjon. Nedenfor vil du kunne lese om de forskjellige fagene innen dette programområdet

Kort presentasjon av læreplanen for engelsk Programfaget består av tre fag: INTERNASJONAL ENGELSK SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK ENGELSKSPRÅKLIG LITTERATUR OG KULTUR Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk. Alle fagene er 5-timers fag. Alle fagene har tre hovedområder: språk og språklæring, kommunikasjon og kultur, samfunn og litteratur, men de tar opp til dels forskjellige emner eller vektlegger dem forskjellig. Språk og språkopplæring Man skal arbeide med engelsk språkbruk,sjangerlære,analysere språklige virkemidler i ulike typer tekster, se på særpreget ved andre varianter av engelsk enn den anglo - amerikanske og egne læringsstrategier i språklæring (altså hvordan man selv lærer språk best) Kommunikasjon Målet er bl.a. at man skal lære å bruke et rikt og nyansert språk muntlig og skriftlig, forstå og drøfte lengre framstillinger om faglige og allmenne emner, bruke situasjonstilpasset språk, bruke digitale hjelpemidler til å finne informasjon på en selvstendig og kritisk måte. Kultur, litteratur og samfunn Mål Finne fram til og drøfte internasjonale utdanningstilbud og arbeidsmuligheter Analysere og vurdere noen engelskspråklige mediers rolle i det internasjonale samfunnet (f. eks TV, aviser…) Drøfte ulike sider ved flerkulturelle samfunn i den engelskspråklige verden Reflektere over hvordan kulturforskjeller og ulike verdisystem kan påvirke kommunikasjon Drøfte noen globale og internasjonale utfordringer Drøfte et utvalg av litteratur og sakprosa fra tiden etter 1950 og fram til i dag Analysere og drøfte minst ett lengre litterært verk og en film Presentere et større fordypningsarbeid med emne fra internasjonal engelsk eller et annet fag innen eget programområde og vurdere prosessen Vurdering Det gis to standpunktkarakterer i engelsk – en i muntlig og en i skriftlig. Man kan trekkes ut til skriftlig og/ eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen er sentralgitt, muntlig eksamen lokalgitt

SAMFUNNSFAGLIG ENGELSK Språk og språklæring Lære å drøfte sammenhengen mellom form og innhold i samfunnsfaglige tekster, analysere virkemidler brukt i ulike sjangrer og vurdere egen språklæring i forhold til læringsmålene. Kommunikasjon Man skal kunne bruke et rikt og nyansert ordforråd i kommunikasjon om samfunnsfaglige emner, bruke et situasjonstilpasset språk, drøfte språklig krevende tekster som er knyttet til samfunnsfaglige emner, oppsummere, kommentere og diskutere ulike synspunkt på samfunnsspørsmål, produsere tekster ulike sjangrer, bruke informasjon basert på tallmateriale og bruke dette i kommunikasjon om samfunnsfaglige emner. Kultur, samfunn og litteratur Mål Drøfte hvordan sentrale historiske hendelser og prosesser har påvirket utviklingen av det britiske og amerikanske samfunnet Drøfte politiske forhold og system i den engelskspråklige verden med vekt på Storbritannia og USA Drøfte spørsmål knyttet til sosiale økonomiske og forhold i noen engelskspråklige land Analysere en regional eller internasjonal konflikt der minst ett engelskspråklig land er involvert Drøfte aktuelle debattema i den engelskspråklige verden Tolke minst ett skjønnlitterært verk og en film og et utvalg av annen engelskspråklig litteratur fra 1900-tallet og fram til i dag Presentere et større fordypningsarbeid med emne fra samfunnsfaglig engelsk og vurdere prosessen Vurdering Det gis to standpunktkarakterer i engelsk – en i muntlig og en i skriftlig. Man kan trekkes ut til skriftlig og/ eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen er sentralgitt, muntlig eksamen lokalgitt

ENGELSKSPRÅKLIG LITTERATUR OG KULTUR Språk og opplæring Man skal kunne drøfte sammenhengen mellom form og innhold i ulike tekster, kunne bruke riktige begrep og terminologi i litterær analyse og analyse av film og vurdere egen språklæring i forhold til målene for faget Kommunikasjon Kunne kommunisere om litteratur og kultur på en nyansert og presis måte, kunne bruke situasjonstilpasset språk muntlig og skriftlig, diskutere forskjellige synspunkter i skjønnlitterære tekster, samt selv produsere tekster i ulike sjangrer presist og godt strukturert Kultur, samfunn og litteratur Mål Tolke engelskspråklige skjønnlitterære tekster fra renessansen til vår tid Analysere minst to lengre skjønnlitterære verk Analysere og vurdere en film og et utvalg andre kunstneriske uttrykksformer innen engelskspråklig kultur(bildende kunst, teater, musikk, arkitektur fra ulike tidsepoker og deler av verden) Tolke litterære tekster i et kulturhistorisk og samfunnsmessig perspektiv Drøfte et utvalg sakprosatekster fra engelskspråklig kultur og samfunnsliv Drøfte USAs og Storbritannias kulturelle posisjon i verden i dag og bakgrunnen for den Drøfte aktuelle spørsmål i det internasjonale nyhetsbildet Presentere et større fordypningsarbeid med emne fra engelskspråklig litteratur og kultur og vurdere prosessen Vurdering Det gis to standpunktkarakterer i engelsk – en i muntlig og en i skriftlig. Man kan trekkes ut til skriftlig og/ eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen er sentralgitt, muntlig eksamen lokalgitt

Programfag Hovedområder Kort presentasjon av læreplanen for Kommunikasjon og kultur Kunnskap om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer skal gi den enkelte økt forståelse og respekt for sine medmennesker. Programfaget skal også gi bevissthet om kulturell tradisjon ved å vise hvordan tekster bidrar til å bevare kulturens kunnskaper, verdier og normer. Opplæringen skal bidra til den enkeltes selvutvikling og danning gjennom refleksjon over egen kultur og identitet. Programfaget kan dermed gi gode forutsetninger for å delta aktivt i informasjonssamfunnet og for å kommunisere i en globalisert verden. Opplæringen i programfaget skal tilrettelegges slik at det arbeides både teoretisk og praktisk. Gjennom analyse av og refleksjon over kulturmøter i kommunikasjon kan innsikt i fagets metoder og tenkemåter utvikles. Arbeid med formidling kan bidra til utvikling av praktiske kommunikasjonsferdigheter. Struktur Programfaget kommunikasjon og kultur består av tre programfag: kommunikasjon og kultur 1, kommunikasjon og kultur 2 og kommunikasjon og kultur 3. Kommunikasjon og kultur 2 og 3 kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på kommunikasjon og kultur 1. Hvert programfag har 5 uketimer. Programfag Hovedområder Kommunikasjon og kultur 1 Kultur- og kommunikasjonsteori Tekst Kommunikasjon Kommunikasjon og kultur 2 Kommunikasjon og kultur 3

Kompetansemål Kommunikasjon og kultur 1 Kultur- og kommunikasjonsteori Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for og reflektere over ulike måter å betrakte kultur på i et kommunikativt perspektiv diskutere forholdet mellom kultur, individ og samfunn med utgangspunkt i konkrete ytringer bruke redskaper fra kultur- og kommunikasjonsteorier i analyse av ulike kulturelle ytringer fra egen samtid Kommunikasjon og kultur 2 gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og tekst analysere og drøfte hvordan kulturer utvikles og forandres gjennom kommunikasjon gjøre rede for fenomenene tradisjon, modernitet og postmodernit Kommunikasjon og kultur 3 gjøre rede for ulike teorier om forholdet mellom kultur og kommunikasjon analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirker mellommenneskelige relasjoner og sosiale strukturer analysere og drøfte hvordan kommunikasjon påvirkes av sosiale faktorer drøfte sammenhengen mellom kulturelle verdier og kommunikasjonsformer innenfor og mellom kulturer Vurdering Det gis standpunktkarakter i alle 3 programfagene Kommunikasjon og kultur 1: Elevene kan trekkes ut til en muntlig lokalgitt eksamen Kommunikasjon og kultur 2. Elevene kan trekkes ut til skriftlig sentralgitt eksamen eller muntlig lokalgitt eksamen Kommunikasjon og kultur 3: Elevene kan trekkes ut til skriftlig sentralgitt eksamen eller muntlig lokalgitt eksamen

Kort presentasjon av læreplanen for fremmedspråk Programfaget fremmedspråk består av tre programfag: Fremmedspråk nivå I Fremmedspråk nivå II Fremmedspråk nivå III I Vg 2 tilbyr skolen programfagene Fransk I, Tysk I og Spansk I. I Vg 3 tilbys i tillegg Fremmedspråk II som bygger på Fremmedspråk I og Fremmedspråk III som bygger på Fremmedspråk II. Alle fagene er 5-timers fag. Alle fagene har tre hovedområder: Språklæring Kommunikasjon Språk, kultur og samfunn Hovedområdet språklæring omfatter innsikt i egen språklæring og språkbruk. Sentralt er tilegnelsen av et variert ordforråd og språkstrukturer. Utforsking av likheter og ulikheter mellom morsmålet og målspråket, samt bruk av digitale hjelpemidler inngår i hovedområdet. Hovedområdet kommunikasjon dreier seg om formidling av mening gjennom fremmedspråket og omfatter lytting, lesing, skriving og muntlige framstillinger, knyttet til ulike kommunikasjonssituasjoner, medier og sjangre. Hovedområdet dekker bruk av språket i varierte og autentiske situasjoner og tilpasset den aktuelle situasjonen.

Kort presentasjon av læreplanen for fremmedspråk (forts fra forrige bilde) Språk, kultur og samfunn – nivå I Mål er at eleven skal kunne samtale om dagligliv, personer og aktuelle hendelser i språkområdet og i Norge sammenligne noen sider ved tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge samtale om språk og sider ved geografiske forhold i språkområdet gi uttrykk for opplevelser knyttet til språkområdets kultur Språk, kultur og samfunn – nivå II drøfte sider ved dagligliv, tradisjoner, skikker og levemåter i språkområdet og i Norge drøfte sider ved livsvilkår og aktuelle samfunnsforhold i språkområdet gjøre rede for sider ved geografi og historie i språkområdet beskrive sentrale sider ved språkområdets kultur og gi uttrykk for opplevelser knyttet til dette drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og forståelse Språk, kultur og samfunn – nivå III Mål er at elevene skal kunne formidle kunnskap om tradisjoner, skikker og levemåter i målspråkområdet formidle kunnskap om aktuelle samfunnsforhold, historie, geografi og religion i språkområdene diskutere egen oppfatning av samfunnsmessige og kulturelle likheter samt ulikheter som kan være til hinder for forståelse, respekt og kommunikasjon med kulturen i målspråkområdet diskutere flerkulturelle forhold i målspråkområdet, reflektere over kulturforskjeller og vise forståelse i møte med andre kulturer formidle opplevelser knyttet til estetikk og kulturformer og analysere innhold og form i litteratur, film, musikk, kunst og andre kulturformer sammenligne og kommunisere om språk i Norge og i målspråkområdet presentere egne erfaringer fra kontakt med personer, organisasjoner eller miljøer fra målspråkområdet Vurdering Fremmedspråk nivå I, II og III Det gis to standpunktkarakterer på hvert nivå – en i muntlig og en i skriftlig. Man kan trekkes ut til skriftlig og/eller muntlig eksamen. Skriftlig eksamen er sentralgitt, muntlig eksamen blir utarbeidet lokalt.