Fusjonsprosesser - hvorfor og hvordan - erfaringer fra HIOA og Innlandsuniversitetet Styreseminar Høgskolen i Telemark-Universitetet i Agder 18.09.2012.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Advertisements

Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Forskerforbundet Steinar Stjernø.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Nordlandsløftet Forum Nordlandsløftet 7. – 8. november, Skagen Hotel
Samarbeid om europapolitisk deltakelse Gunn Marit Helgesen Leder i internasjonalt fagpolitisk utvalg Oslo,
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Nye strukturer i UH-sektoren: Samarbeid, arbeidsfordeling og konsentrasjon Nye strukturer i UH-sektoren: Samarbeid, arbeidsfordeling og konsentrasjon.
1 Ny struktur i høyere utdanning? Studieveiledersamling UMB Steinar Stjernø.
Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009.
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Fylkesutvalgene Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder 24. januar 2013.
Eierskap og styring i høyere utdanning
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe
Fellesprosjektet Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder Rådet for samarbeid med arbeidslivet ved HiT og UiA 6. februar 2013.
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
FORBEDRINGSPROSESSEN Oppstartseminar Lasse Lønnum Universitetsdirektør.
Norsk høyere utdannings og forsknings framtid? En kommentar fra landsdel Sør-Vest Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder.
HVA BETYR STJERNØUTVALGETS FORSLAG I FORHOLD TIL FUSJONSPROSESSEN MED NVH? Terje Holsen.
Sett under ett Strukturen i høyere utdanning Jf. NOU 2008:3 Steinar Stjernø NTL
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Høgskolen i Telemark Status og videre ambisjoner lokalt og regionalt Kristian Bogen Rektor Høgskolen i Telemark.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Fusjon HiO/HiAk - utfordringer og erfaringer
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernøutvalgets innstilling Irene Dahl Andersen.
Oppland og Hedmark: I hovedsak felles høringsuttalelse fra fylketingene og høgskolene Mål: Universitet i Innlandet – søknad i 2012 –Grunnlag: 9000 studenter/
Stjernø-utvalgets møte i Sogndal 12.september 2007.
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
Det norske institusjonslandskapet Svein Kyvik NIFU STEP.
Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen
Målbilde for byggstudiet ved NTNU i 2040
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Sverre Rustad OU-kurs Forskerforbundet
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Utfordringer til UH-sektoren i dag Statssekretær Jens Revold UHRs dekanskole 21. april 2008.
Hva nå? Tanker om HiTs fremtid Styreseminar 25. september 2014 Kristian Bogen Rektor Høgskolen i Telemark.
Veterinærinstituttet – En landsdekkende organisasjon
Fagforbundets Internasjonale Trepartssamarbeid Arbeidsseminar august 2014 Anne K Grimsrud.
1 Statsråd Åslaug Haga Osloregionens rådsmøte 30.mai 2006 Regjeringen vil bidra til å styrke Osloregionens kvaliteter og fortrinn.
Side 1 Situasjonsanalyse 9K Jørund K Nilsen Laholmen 13. mars 2003 Situasjonsanalyse 9K.
Utfordringer for Universitets- og høyskolesektoren Per Botolf Maurseth, Innledning UHRs direktørskole
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Lærerutdanning Spesialisering, arbeidsdeling og samarbeid Frode Hauge.
TAKK!. Hvorfor blir Lokal-Sentral innlemmet i IHR?
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Juni 2009 Regional FoU-strategi for Østfold ”Samspill og synergi”
Perspektiver på teknisk utdanning i fremtiden Innlegg NRT 7. mai 2007, Marianne Harg, president i Tekna.
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Rektor-utfordringer Torunn Klemp Samfunnsoppdraget Rektors ulike roller Styreleder eller styrets sekretær Faglig leder Daglig leder.
Hvordan oppleves UiO utenfra?
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Samarbeid og medbestemmelse
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
FORBEDRINGSPROSESSEN Oppstartseminar
Utskrift av presentasjonen:

Fusjonsprosesser - hvorfor og hvordan - erfaringer fra HIOA og Innlandsuniversitetet Styreseminar Høgskolen i Telemark-Universitetet i Agder 18.09.2012 Jan Grund HIOA

Disposisjon Fusjoner- politisk perspektiv Fusjoner- Institusjoners perspektiv Endringsledelse og fusjonsprosesser HIAK- HIO prosessen Innlandsuniversitetet Kritiske suksessfaktorer HIOA J Grund 2012

Utdanningspolitikkens kultur og struktur Høyere utdanningsinstitusjon To perspektiver Innenfra Utenfra Akademiets logikk Politikkens logikk Kunnskapsutviklingen Politikkens mål Spesialisering Lover og fin.ordninger ”Universitets sjel” Funksjonsfordelinger Utdanningspolitikkens kultur og struktur HIOA J Grund 2012

Hovedtrekk ved de to perspektivene Myndighetene er opptatt av at institusjonene skal nå sektorpolitiske mål Institusjonene er opptatt av å tiltrekke seg studenter og prioritere studier studentene prioriterer og å være en god arbeidsplass for faglige og administrativt ansatte Utfordringen er å få myndigheter, institusjoner, ledere og ansatte til å spille best mulig på lag. HIOA J Grund 2012

Visjon og mål for norsk høyere utdanning En ledende kunnskapsnasjon Forskning og utdanning på internasjonalt nivå Samfunnsengasjerte, samfunnskritiske og samfunnsdannende institusjoner Innovasjon og verdiskapning Kompetanse ut av befolkningens talent Effektivitet og god utnyttelse av ressurser Kvalitet og kvalitetsutvikling i alle ledd Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon-SAK fungerer både som et utdanningspolitisk mål og virke- middel HIOA J Grund 2012

Myndighetenes oppgave Utforme hensiktsmessige utdanningspolitiske spilleregler-lover, forskrifter, finansieringsordninger og verdiorienterte tiltak slik at de sektorpolitiske målene realiseres. Legge til rette for utvikling av et mangfoldig og differensiert system av institusjoner som håndterer internasjonal konkurranse og høyere kompetansekrav. HIOA J Grund 2012

Fremtidens system Internasjonalt er det konkurranse mellom tre modeller-binære, enhetlige og hierarkiske systemer-USA og Storbritannia er viktige drivere- USA-hierarkisk med eliteuniversiteter på topp og små høyskoler uten forskningsressurser på bunn- I Storbritannia har utviklingen mot et «enhetlig» akademisert system kommet langt HIOA J Grund 2012

I Norge Mener Regjeringen som Stjernø-utvalget at det er behov for en klarere arbeidsdeling og et mer forpliktende samarbeid i sektoren. Samarbeidet skal likevel ikke utvikle seg gjennom politisk styrte strukturreformer. De strukturelle utfordringene må løses gjennom frivillige prosesser som følge av at fagmiljø og institusjonsledelser ser hva sektoren kan oppnå gjennom SAK HIOA J Grund 2012

Institusjonene Må møte forventninger om samfunnsrelevans og markedsbasert entrepenørvirksomhet . Håndtere uforutsigbarhet og uklare politiske signaler. Større vekt på internasjonalisering- håndtere balansen samarbeid – konkurranse om studenter og forskningsoppdrag Utvikle institusjonell kultur der det både leveres gode individuelle prestasjoner og der det skapes gode team og gode administrative rutiner HIOA J Grund 2012

SAK-politikken Dagens politikk kjennetegnes av stor tro på SAK-- men har en tenkt nok gjennom hvordan SAK fortoner seg sett fra institusjonenes side, og trekker de ulike dimensjoner ved SAK politikken i samme retning? Statlig styring er mer fragmentert enn før- mye av ressursfordelingen styres i henhold til konkurranse og effektivitet noe som bare delvis samsvarer med SAK-ambisjonene HIOA J Grund 2012

SAK utfordringer Institusjonenes ledelse og de vitenskapelige ansatte har ofte svært ulike syn i strategiske spørsmål SAK og institusjonens overordnede strategi er ikke alltid i samsvar Faglige utviklingsprosesser tar ofte lang tid, mens resultatene ønskes raskt HIOA J Grund 2012

Strategiske utfordringer Institusjonene er ikke gode nok til faglige prioriteringer og til å få medarbeidere til å bruke tiden riktig. Det kreves bedre akademisk lederskap Den statlige styring preges for mye av Riksrevisjonslogikk-det vikes unna prioriteringer- det trengs bedre dialog mellom institusjon og eier og tydeligere eierstyring HIOA J Grund 2012

Hvorfor fusjoner-politisk perspektiv? Effektivisere universitets- og høgskolesystemet Mer bærekraftige institusjoner Høyere internasjonal konkurransekraft. Styrke kvaliteten Endrete studentbehov og studentforventninger. HIOA J Grund 2012

Hvorfor fusjoner-institusjonelt perspektiv ? Større konkurranse om studenter og forskningsmidler Bedre markedsposisjon Økt kvalitet Økt effektivitet Mindre sårbarhet Bedre relasjoner med omverden nasjonalt og internasjonalt. HIOA J Grund 2012

Krav til lederskap og organisering Klar forankring i toppledelse og styre- synlige toppledere under hele prosessen Kjernevirksomhet i fokus-langsiktighet 1+1=3- visjonært akademisk lederskap Prosessen deles inn i faser-tidsplan og klare beslutningspunkter Styringsgruppe-arbeidsgrupper Involvering av studenter, medarbeidere og fagforeninger, tydelig kommunikasjon og involvering av omgivelser HIOA J Grund 2012

Utredningsprosess krever: Avklaring av utredningsspørsmål og mandat for arbeidsgrupper. Hvor omfattende skal utredningene være- I en akademisk institusjon vil mange ønske omfattende utredninger - styringsgruppen må avklare «rimelige» krav til utredningsarbeidet. HIOA J Grund 2012

Risikofaktorer Det akademiske lederskapet er ikke tilstrekkelig kraftfullt- får ikke med seg de ansatte Utydelighet i langsiktige ambisjoner og mål ved fusjonen-utydelige politiske signaler Omgivelsene er negative HIOA J Grund 2012

Forutsetninger for å lykkes i omstilling Prosessen må preges av At sentrale aktører får forståelse, dvs felles bilde av dagens situasjon, utfordringer og hva som bør gjøres Forankring, dvs. kommunikasjon, tillitsbygging, åpenhet og medvirkning Forpliktelse dvs. ansvarliggjøring, oppfølging, insentiver, sammenheng mellom ord og handling og systematisk evaluering HIOA J Grund 2012

Veien frem til HIOA Initiativ fra de to rektorene mai 2008- styrevedtak høsten 2008- felles styringsgruppe-prosjektgruppe-klar tidsplan-statsrådsvedtak 21/1-2011-etablert fra 1.8 2011-enhetlig institusjon 1.1 2012 Geografisk nærhet- samme arbeids- og bostedsregion- felles historie frem til 1994 Sterk befolkningsvekst i regionen- komplementære utdanninger HIOA J Grund 2012

Hva vil en oppnå Sterkere og mer samordnet utdanning og FoU. Ta SAK-ambisjonene fra myndighetene på alvor. Målet er å bli et «ledende» universitet i Norden med en profesjons- og arbeidslivsrettet profil Større strategisk handlekraft- spesielt overfor hovedstadsregionen Bedre løsning av administrative oppgaver HIOA J Grund 2012

Spennende utfordringer Utvikling av det akademiske partnerskap med Oslo-Akershusregionen og med velferdsstatens yrker. Få forståelse for profesjonsuniversitetslogikken Den politiske kontrakten- klarer en å overbevise NOKUT og det distriktspolitiske Norge om et nytt universitet i hovedstadsregionen? Utvikling av studiested Romerike HIOA J Grund 2012

Innlandsuniversitetet Utredning om Innlandshøyskole i 1999-vedtak i Fylkestingene i 2000 om prosess for å etablere et nettverksbasert Innlandsuniversitet Etablering av fond med støtte til master- og doktorgrader ved de tre høgskolene- I 2003/04 var det kun ett mastergradstilbud –i 2011/2012 er det 24- og nå er det 5 doktorgrader ved de tre høgskolene. Sammenslåingsprosessen ble vår 2012 lagt på «vent». Usikker fremtid. HIOA J Grund 2012

Kritiske momenter Siden år 2000 har det vært enighet om at målet med sammenslåing av de tre høgskoler er å etablere en institusjon som kvalifiserer for universitetsstatus. Uklarhet om universitetskriteriene har skapt strid. Konstant geografisk strid og mistillit mellom innenlandsbyene(og høgskolene) Uhensiktsmessig prosjektorganisering- ikke sekvensiell beslutningsstruktur-ingen ting er bestemt før alt er bestemt HIOA J Grund 2012

Kritiske suksessfaktorer - fusjonsprosesser Enighet om hvorfor en vil fusjonere- nytt varemerke gir ny styrke-bedre rustet til å håndtere konkurransen om studenter-forskningsoppdrag-mer internasjonalt samarbeid- bedre administrasjon Støtte (og hjelp) fra det politiske system. Sterk oppslutning eksternt og internt. Godt lederskap HIOA J Grund 2012