NPM og den fragmenterte staten Del 2 – Den fragmenterte staten Utdanningsforbundet Østfold Københavnkurset 2011 27. januar 2011

Drivkrefter i kapitalismen (repetisjon fra 2010) Kapitalisme er et økonomisk system kjennetegnet ved: Privat eiendomsrett til produksjonsmidlene Formålet å skape profitt for eierne, produksjon av varer og tjenester for salg på et marked, er et virkemiddel Markedsregulering med markedsbestemte priser og lønninger Spesialisering og stordrift gir grunnlag for økt profitt Spesialisering og stordrift gjør produksjonen avhengig av tilgang til mer råvarer og større markeder Fra bystater til nasjonalstater til overnasjonale politiske strukturer Kolonitiden: Råvarer hentes fra hele verden til Europa Globaliseringen: Konsern produserer for hele verdensmarkedet, produksjonen legges dit profitten blir størst Eksternalisering; oppgaver som bedriften ikke må påkoste selv, overlates til andre Staten får stadig flere oppgaver, til tross for ønsket om en begrenset stat

Tre former for fragmentering Retorikk hentet fra produksjonen i privat, markedsorientert næringsliv, flytter oppmerksomheten i offentlig sektor, fra inkorporasjon til markedstenkingen, i relasjonen mellom offentlige organ og brukere og borgere. Oppmerksomheten flyttes fra tjenestekvalitet til nøkkeltall for ”produksjon” og ”gjennomstrømming”. Politiske organ delegerer oppgaver og myndighet til administrative direktorater og foretak, og frasier seg politisk ansvar for virkningen for individer, grupper og samfunnet som helhet Spesialisering og eksternalisering bryter opp helhetlige, komplekse oppgaver i mindre deler, som hver for seg ikke kan ivareta helheten.

Arbeidsdeling og koordinering Helhetlig arbeidsoppgave Arbeidsdeling Formalisering Spesialisering Profesjonalisering Behov for koordinering Koordineringsproblemer Kilde: Dag Ingvar Jacobsen i Pål Repstad (red) 2004 Dugnadsånd og forsvarsverker

Stat og kommune Storting Regjering SMK KRD FIN FAKD AD BLID FD JPD KD Statsministerens kontor Kommunal- og regionaldepartementet Finansdepartementet Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Arbeidsdepartementet Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet Forsvarsdepartementet Justis- og politidepartementet Kunnskapsdepartementet Kulturdepartementet Miljøverndepartementet Samferdselsdep. Helse- og omsorgsdep. Landbruks- og matdep. Nærings- og handelsedep. Fiskeri- og kystdep. Olje- og energidep. Regjering Noen direktorater og tilsyn: Utdanningsdirektoratet Klima- og forurensings-direktoratet Helsedirektoratet Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV Statens helsetilsyn SMK KRD FIN FAKD AD BLID FD JPD KD KD MD SD H OD LMD NHD F K D OED U dir KF dir H dir NAV S HT Fylkes mannen Fagavdelinger Kommune Etater/kommuneområder Virksomheter © Copyright Arve Negaard

U. Bronfenbrenners analyser av økologiske system Klassen Fotball- laget Pers økologiske system ved niårsalderen Lærer Gutt Jente Jente Trener Gutt Gutt Gutt Familien Bygningsfirma Fars fetter Per Klassen Gutt Jente Fars bror Jente Far Sara Gutt Lærer Fars fetter Barnehagen Mor Barn Barn Husflids- laget Kilde: Liv Mette Guldbrandsen (2006). Oppvekst og psykologisk utvikling. Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo. Universitetsforlaget F. lærer Barn Barn

Sosiale helseforskjeller i Norge øker Ferske tall fra Nasjonalt folkehelseinstitutt viser at de sosiale helseforskjellene er økende i Norge. De nye tallene bekrefter dermed at den tendensen til økte sosiale helseforskjeller vi så på 80- og 90-tallet, fortsatte på begynnelsen av 2000-tallet. Forskjellene gir seg blant annet utslag i høyere dødelighet og kortere levealder i grupper med kort utdanning og lav inntekt.

Skolen som et verktøy for sosial utjevning og forebygging av sosialt betingede helseforskjeller Stortingsmelding 16 (2006-2007) peker på at utdanningssystemet i Norge forsterker sosiale ulikheter, og at det er et mål at det i større grad skal være et verktøy for sosial utjevning. Folkehelsearbeid er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsen, redusere faktorer som medfører helserisiko og beskytte mot ytre helsetrusler. Videre skal folkehelsearbeidet bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker helsen. Utdanning i barnehage og skole har en sentral funksjon i folkehelsearbeidet

Folkehelsearbeidet Forebygging av sosiale helseforskjeller Det er en statistisk samvariasjon mellom befolkningens utdanning, yrke, inntekt og helse Årsakene til sosiale helseforskjeller kan være komplekse Arbeidslivet krever i økende grad minst videregående skole Å forebygge frafall i videregående skole er viktig også i et folkehelseperspektiv, og krever Tidlig kartlegging og tiltak fra førskolealder for å forebygge utvikling av forskjeller Godt samarbeid i overgangen fra ungdomsskole til videregående skole Systematisk oppfølging av elevene i videregående skole

Regulering av folkehelsearbeidet i særlover og forslaget til nyfolkehelselov Folkehelsearbeidet er i dag regulert gjennom kommunehelsetjenesteloven og en rekke andre særlover med forskrifter, som Arbeidsmiljøloven (§ 1.1. Lovens formål) Opplæringsloven (Læreplan mat og helse, og kroppsøving) Barnehageloven (§ 2 Barnehagens innhold) Barnevernloven (§ 1.1. Lovens formål) Forslaget til ny folkehelselov legger til grunn at folkehelsearbeidet prinsipielt sett er langsiktig, forebyggende, tverrsektorielt og nivåovergripende MEN: Forslaget fremstår som laget av og for helsesektoren. Forholdet til de andre særlovene berøres knapt i det 200 sider lange høringsnotatet Barnehagens § 2 Barnehagens innhold, sjette avsnitt: Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller.