Kongsberg 10.03-2010 Stortingsrepresentant Laila Gustavsen Universell utforming og diskriminering - overordnede føringer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Universell utforming Nytt fra nasjonalt nivå Anne Folkvord Seksjon for antidiskrimineringsarbeid.
Advertisements

hva betyr universell utforming i utvikling av gode lokalsamfunn?
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Norsk mal: Startside Tips språkmal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – ønsket språk. Eller velg.
Advokat Ann Helen Aarø ADVOKATFIRMAET HESTENES OG DRAMER & Co MNA
Royal Ministry of Culture and Church Affairs Hordaland 10. september Universell utforming Seniorrådgiver Morten Roa Kultur- og kirkedepartementet,
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
NORGE UNIVERSELT UTFORMET 2025
Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Universell utforming akkurat nå
Universell utforming Diskriminerings- og Tilgjengelighetsloven
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås.
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
BOLIGER - eget hjem for mennesker med funksjonsnedsettelser
Universell utforming. Hva er universell utforming? Rosa Park - Kvinnen som nektet å reise seg på bussen.
Ny Diskriminerings – og tilgjengelighetslov UMB/NTNU Ski Kjell Erik Øie Statssekretær 21. Oktober 2008.
Diskriminerings – og tilgjengelighetsloven iverksatt HVA BØR VÆRE SAFOS FOKUS NÅ? Gardermoen 24. januar 2009 Kjell Erik Øie statssekretær.
Clarion Hotel Stavanger, 18. april 2013.
Foto: Einar M. Aslaksen Åse Kari Haugeto, leder Deltasenteret
FN konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne Reel politikk eller fagre ord ?
– en betingelse for aktivitet
Likeverd og tilgjengelighet Om ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov Statssekretær Kjell Erik Øie Innlegg for UMB/NTNU, 30. oktober 2007.
Kjell Erik Øie Statssekretær
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
Lovens formål Rundskriv Q-21/2012
NY DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOV Et virkemiddel for universell utforming?
Hva er universell utforming?
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Ny handlingsplan Bakgrunn Nye lover FN Konvensjonen.
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov
Økt tilgjengelighet – Ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov PresentasjonPresentasjon Soria MoriaSoria Moria StatssekretærutvalgetStatssekretærutvalget.
Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Satsingen på pilotkommuner (tiltak BU 31) Forventninger til pilotkommunene Ekspedisjonssjef.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
LDO sine verktøy for bedre likestillingsarbeid.
Likeverdige tjenester i praksis Mariette Lobo, Bergen,
Aina Tjosås, seniorrådgiver 28. oktober 2011
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – paradigmeskifte for vår interessepolitiske retorikk og metode? SAFO konferansen januar 2009 Gunnar.
Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås
Toril Bergerud Buene Deltasenteret
Folkehelse og universell utforming
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Seniorrådgiver Eli Knøsen Hamar
Rådet for funksjonshemmede i bydel Frogner og arbeid med universell utforming Rudolph Brynn Leder for Rådet for funksjonshemmede Bydel Frogner.
Forskrift om universell utforming av IKT Frank Fardal.
Bydelens strategiske plan
HANDLINGSPLAN FOR MENNESKER MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Oslo kommunes handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Prioriterte innsatsområder.
MediaLT fagseminar 21 november IKT og universell utforming – måleindikatorer og status Rudolph Brynn Seniorrådgiver Nasjonalt dokumentasjonssenter.
Likestillings- og diskrimineringsombudet 13. juni 2014
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Studieadministrativt forum Kongsberg 23. januar 2009 Kortfattet papirnotat om diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Universell utforming Fagsjef Toril Laberg Fagpolitisk konferanse
Diskriminerings- og likestillingsrett høst 2012 Marianne Jenum Hotvedt, stipendiat Vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne.
Håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med forskrift Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT.
Diskriminerings- og tilgjengelighetslova Folkehelsedagane Sogn og Fjordane. 7. desember 2010.
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Universell utforming Seniorrådgiver Eli Knøsen Klepp
Universell utforming Håndbok 238 Veiledning (høringsutgave)
Universell utforming i Nasjonal transportplan Partnerforum: Universell utforming og statsforvaltningen Blindern, Trine Hagen Vegdirektoratet.
Universell utforming UU i kommunene. Hva er Universell Utforming (UU)..?? Universell utforming i kommunale planer Praktisk diskusjon.
Ressurser og læringsmiljø innen læringsmiljøutvalgets arbeids- og ansvarsområde v/Oddrun Bollingmo Fellesmøte SKU/LMU/ledelsen
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Nasjonal pådriver LMU-møte, HiST Kjetil Knarlag Et inkluderende læringsmiljø Nasjonal pådriver for tilgjengelighet i høyere utdanning.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Eiendomsforvaltning Kort introduksjon til modulen.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Utskrift av presentasjonen:

Kongsberg Stortingsrepresentant Laila Gustavsen Universell utforming og diskriminering - overordnede føringer

Norge 2025

«Full deltakelse for alle? Utviklingstrekk » Etter Manneråk – ”fem år og like langt” •Arbeid: –2000: 47 prosent sysselsatt. 2006: 46 prosent. 2009: 47 prosent – fuksjonshemmede personer ønsker å komme i jobb, 85 pst har vært der •Transport: –Generell nedbemanning, automatisering og mindre muligheter for bistand. Servicetilbud fjernes eller medfører ekstra betaling. •Økonomiske levekår: –75 prosent av inntekten til befolkningen generelt. •Bolig: –Kun syv prosent av den norske boligmassen er fullt tilgjengelig for rullestolsbrukere. •IKT: –Det mangler konkrete kriterier for hva som er universell utforming

Mangfold i arbeidslivet, hvorfor? •Konkurransedyktig arbeidsmiljø •Rekruttere de beste medarbeiderne •Anvende alle ansattes kompetanse •Bedre trivsel og lavere sykefravær •Nye muligheter •Øke kunnskap om kunder og brukere •Utvikle gode produkter og tjenester •Påvirke og endre holdninger •Godt omdømme •Fremme likestilling og hindre diskriminering •Ta et aktivt og bevisst samfunnsansvar •Utvikle attraktive arbeidsplasser

Overordnede føringer hva og hvor? •FN-konvensjoner –Ny konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter 2006 •Forberedelse til ratifisering pågår –Eksisterende konvensjoner vedtatt 1966, i kraft 1976 •Om sivile og politiske rettigheter •Om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter •Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen •Antidiskrimineringsloven •Plan og bygningsloven •Lovverk på skolesektoren •Lov og forskrifter på transportsektoren •Lov om offentlige anskaffelser –Offentlige anskaffelser og utbyggingskontrakter: –Loven endret 1. januar 2007, gjentatt i forskrift •Plikt til individuell tilrettelegging i diverse lovverk •Handlingsplan for tilgjengelighet

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven •Vedtatt 10. juni 2008 •I kraft 1. januar 2009 •Lovens formål - sikre likestilling og likeverd, like muligheter og rettigheter til deltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne •Fokus fra helse/sosial til inkludering og likestilling •Hvordan? –Diskrimineringsdel – forbud –Tilgjengelighetsdel – pålegg

Definisjon av universell utforming •Utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. •Gjelder offentlig virksomhet og privat virksomhet rettet mot offentligheten. •Med nedsatt funksjonsevne menes tap av eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens funksjoner. Dette kan for eksempel dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon, eller ulike funksjonsnedsettelser på grunn av allergi, hjerte- og lungesykdommer. Funksjonsnedsettelse regnes for å være synonymt med nedsatt funksjonsevne. •Funksjonshemning oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon.

Lovens formål •Lovens formål bør være å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne § 1 •Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes, § 1 •Loven gjelder for alle samfunnsområder med unntak for familieliv og andre forhold av personlig karakter, § 2

Diskrimineringsforbud •Diskrimineringsgrunnlag: –Nedsatt funksjonsevne •Forbud mot diskriminering: –Direkte og indirekte diskriminering, –trakassering, gjengjeldelse, instruks, medvirkning •Adgang til positiv særbehandling •Delt bevisbyrde •Adgang for organisasjoner til å opptre som fullmektig og prosessfullmektig

Plikt til generell tilrettelegging/ universell utforming •Universell utforming er: –”Utforming eller tilrettelegging av hovedløsning i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan brukes av flest mulig” •Plikt til generell tilrettelegging for offentlige myndigheter og private virksomheter rettet mot allmennheten •Fysiske forhold •Utforholdsmessighetsvurdering •Brudd på plikten er diskriminering •Ikke diskriminering hvis krav i lov og forskrift er oppfylt

Plikt til individuell tilrettelegging •På området arbeid, skole- og utdanning, barnehage og kommunale tjenester •Tilrettelegging i arbeidslivet flyttes fra arbeidsmiljøloven •Plikten avgrenses mot tiltak som medfører uforholdsmessig byrde. •Brudd på plikten anses som diskriminering

Håndheving og reaksjoner •Loven håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Likestillings- og diskriminerings-nemnda •LDO får pådriverfunksjon •Pålegg og tvangsmulkt •Erstatning for økonomisk tap behandles av domstolene

Bygg

Transport: Mind the gap!

Uteområder

IKT

Andre sektorer og forhold •BLD utreder spørsmålet om tilgang til varer, tjenester og informasjon •Kommunale og fylkeskommunale råd •Kommunestrategi •Kunnskap •Hjelpemidler

Hva bør et forslag om kommunedelplan for universell utforming inneholde? •Områder: –All type tilgjengelighet? •Arbeid •Utdanning •IKT •Bolig •Bygg- og anlegg, offentlig og privat •Uteområder •Transport •Nytt/gammelt? Kartlegge de viktigste barrierene i egen kommune? •Rekkefølge – hva haster mest? •Prosess – medvirkning lokalt? •Kompetanse for politikere/ansatte? •Frist for arbeidet med planen? •Kobling til handlingsplan – økonomiplan/budsjett •Forholdet til private, andre offentlige etater? •Prosess i forhold til igangsatt arbeid i fylkeskommunen – regionalt planforum?

Rogaland fylkeskommune •Samarbeid mellom interesseorganisasjoner og offentlige aktører •Føringer for statlig og kommunal planlegging og virksomhet. •Interne planer for oppfølging og gjennomføring av planen. •Fem satsningsområder: - Kunnskap og kompetanse - Bygg og anlegg - Uteområder, friluftsliv og reiseliv - Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - Samferdsel •Til hvert satsningsområdene - flere mål med strategier og tiltak. •Gir føringer for flere aktører, f.eks. fylkeskommune, kommuner, brukerorganisasjoner, næringsliv, produktutviklere etc. •Flere tiltak har tidsfrister for gjennomføring.

I de siste dagene har jeg: •Reist med tog •Reist med fly •Tatt heis og gått trapper •Vært på tur •Brukt pc •Vært på jobb •Vært på restaurant MED DEN STØRSTE SELVFØLGE