Tiltak for å sikre at flere elever fullfører og består på restaurant og matfag. *Hva er viktig å legge til grunn før vi kommer frem til konkrete tiltak.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

”Jakten på det gode liv går via selvfølelsen
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Kari Pape Den gode assistenten
KONGSVINGER KOMMUNE Ledelse barnehage.
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
TØYENSTANDARDEN.
Bedre karriereveiledning Hva kan lærerutdanninga bidra med?
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Hva er aktivitet og deltakelse?

Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Diabeteskofferansen Ledere
Kroppsøvingsdidaktikk
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE FOR VG1
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
Coaching En innføring i begrep og metodikk
Aktivitet på Mestringssenteret
Rolighetsmoen barnehage
VELKOMMEN TIL VIK SKOLE
Tilpasset opplæring AU 1
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Mangfold og fellesskap
Felles foreldremøte Ellingsrudåsen skolene 21
Landsorganisasjonen i Norge
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
YOP Yrkesrettede opplæringsplaner Steigenskolen Mestringsprosjektet.
Impulsuka 2013 Kristiansand
Barns læring, voksnes ansvar!
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Mestring og forebygging av depresjon
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Randi Irene Tone Olav Duun videregående skole
Et opplegg for å bygge livskompetanse og samhold
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Pedagogisk-psykologisk tjeneste på nett
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Lek og Læring i barnehagen
Velkommen til et nytt skoleår!
Drop-In metoden i skolen
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Modellkommunene Hva er unikt?
Kroppsøving og andre fag ved Hadeland VGS
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
Pedagogikk og profesjon
Deltakende læring.
PEL EKSAMEN Hvordan kan jeg som lærer jobbe opp en klasse der elevene vil føle seg trygge sosialt, og at de selv føler at de mestrer det faglige?
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Liv M. Lassen og Nils Breilid
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Hole ungdomsskole Visjon: TRYGG, KREATIV OG UTVIKLENDE FOR ALLE.
Verktøy for å kartlegge holdninger
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Danning og voksenrollen i barnehagen
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Tiltak for å sikre at flere elever fullfører og består på restaurant og matfag. *Hva er viktig å legge til grunn før vi kommer frem til konkrete tiltak. *Lærerens rolle. *Generelle tiltak. *Oppfølging av enkelt elever. * Elever tatt ut av ordinær undervisning. *Oppsummering * Grunnmuren

Lærerens rolle Vi ønsker lærere som: Ser hver enkelt elev som unik og verdifull ut ifra sine forutsetninger – har enkelteleven i fokus Er engasjert og opptatt av hver enkelt individ Legger til rette for ulike læringsstrategier med fokus på læringsutbytte Tar ansvar for å skape gode relasjoner preget av anerkjennelse Legger til rette for gode mestringsopplevelser – se potensiale i hvert enkelt menneske Tar ansvar for å skape engasjement og nysgjerrighet Har en forståelse for at elever er på ulike ståsteder i livet – vil elevene vel…. Anerkjenner, respekterer, bekrefter og forstår hver enkelt elev Legger til rette for gode mestringsopplevelser Tar i bruk ulike læringsstrategier med forståelse om at hver enkelt elev lærer på ulike måter – kan stille spørsmålstegn ved den tradisjonelle formidlingspedagogikken – vektlegger ”learning by doing ” ( deltagelse.. praksis … ) = ( læringssyn knyttet opp de ulike sansene ) Har forståelse for at elever lærer på ulike måter – formelle og uformelle læringssituasjoner Er opptatt av elevenes styrke / mestring fremfor svakheter / mangler Lek, glede og humor i hverdagen………. Felles mål: Knytte teori til praksis, slik at en skaper forståelse for at teorien blir anvendt i yrkespraksis……….. / Unngå at eleven slutter ”drop out ” Å gi elevene det beste utdanningstilbudet En utdanning som er tilpasset den virkelighet og det arbeidsliv som venter elevene etter endt skolegang Lærer må: - Har solid fagkunnskap ifht. det han/hun ønsker å formidle ( Fagkompetanse ) Har evne til å skape gode relasjoner med hver enkelt elev ( relasjonskompetanse ) Har evne til å lede klassen slik at det skapes et godt læringsmiljø Dvs. et læringssyn som er preget av at elever lærer av hverandre og av lærer i både formelle og uformelle læringssituasjoner….. Lærer som motivator, inspirator, veileder men først og fremst medmenneske……

Generelle tiltak • Mer relevant praksis • God yrkesveiledning • Skape entusiasme gjennom spennende aktiviteter i og utenfor skolen • Åpen på målsettingen om å skape den beste skolen i landet • Elev evaluering av alle ansatte på avdelingen • Registrere alle former for avvik og gjøre noe med dem • Rettferdig forskjellsbehandling av elever • Lytte, være tilgjengelig når vi oppfatter en elev som søkende • Tett samarbeid med næringslivet • Være like opptatt av det sosiale som det faglige • Fokusere på muligheter ikke begrensninger • Holde elevene på skolen, og mest mulig i fellesskapet • Stille klare krav med utgangspunkt i at alle er subjekt

Individuelle tiltak Elevsamtaler kan føre til handling Avvik registreres og fører til konsekvenser. KartleggingHandlingAvtalerOppfølgingAnsvarlig SamtaleElevsamtale kontaktlærer faglærer Ved behov Kontaktlærer faglærer SamtaleElev tar kontakt Ved behov Den eleven har tatt kontakt med Registrert avvikende oppførsel Diskuterer og iverksetter tiltak Ved behov Avgjøres på team møtet Gjentagende avvik Kartlegge sosiale forhold Ekstern hjelp eller skriftlig avtale Avdeling og eller eksterne Den eleven har mest tillit til Brudd på avtale Kartlegge hva eleven føler som konsekvens Skriftlig avtale med klare konsekvenser Eleven må selv rapportere i henhold til avtale Teamleder og den eleven har tillit til

Elever tatt ut av ordinær undervisning Har med stort hell gjort dette ved flere anledninger. Bruker det først og fremst der eleven er utrygg. Uten unntak har eleven fått mer, eller bare praksis. Dette kan skje i eller utenfor skolen. Kantinen har vært brukt ved flere anledninger. Da har vi en elev sammen med to voksne. Eller noen elever sammen med to voksne. Eleven kan ha blitt hentet tilbake til skolen etter en større fraværsperiode. Ved å være stasjonær i trygge omgivelser og kunne føle mestring gjennom å takle enkle oppgaver, ser vi at de rakt kan gis større utfordringer der de er eller føres tilbake til ordinær undervisning. Vi har mange elever uten tillit til skolesystemet. Dårlig selvbilde og godt utviklede evner til virkelighetsflukt preger disse. Omsorg og det å kunne skape en likeverdig relasjon er nøkkelen for å kunne tilrettelegge for tillit og mestring. Har til gode å møte en ungdom som ikke ønsker seg et godt liv!

Oppsummering Når vi i etterkant ser på de tiltak og den handling som har skapt resultatene ved restaurant og matfag på Nannestad vgs er det ikke oppsiktvekkende. Det vises til lignende resultater i blant annet storingsmelding 16 og 44. Utfordringen er ikke kunnskap om hva som virker, men hvordan endre og organisere arbeidet innenfor eksisterende skolekultur. På mange måter er det litt uforståelig at skolen skal vektlegge elever som subjekter men læreren skal være en maskin som takler alle relasjoner like godt, være god på alle de oppgavene som de blir tildelt. Likhetstanken må utfordres, det må være rom for mer lagspill hvor det ikke er klare grenser mellom dine og mine oppgaver. Kontaktlærer ”eier” ikke elever. Empati er stor grad medfødt og kan ikke læres ved etterutdanning. Oppgaver og struktur på en avdeling må avgjøres på grunnlag av personlige egenskaper til ansatte.

Grunnmur / realistisk læringsarena Sitat fra Yrkenes pedagogikk, Liv Mjelde Forholdet mellom den akademiske udanningens abstrakte verden, uberørt av den praktiske verdens realiteter, og yrkesutdanningen, med sine røtter i praktisk arbeid, men ikke knyttet til vitenskapens lovmessigheter som underbygger det praktiske, er et klassisk tema både i kunnskapssosiologi og i utdanningspolitikk. Spørsmålet om videre integrering av yrkesfag og allmennfag står nå frem som et politisk spørsmål, ikke nødvendigvis fordi det er teoretisk avklaring om forholdet mellom disse to undervisningstradisjoner, men heller som en anerkjennelse av at den teknologiske utvikling radikalt har forandret innhold og organisering av arbeid. Dette gjør det nødvendig å integrere de forskjellige elementene i utdanningsprosessen. Dette er ikke nye problemstillinger:” learning by doing” er en av måtene pedagogene har prøvd å løse motsetningene i det tjuende århundre skolesystem på.. I USA la John Dewey grunnlaget for reformbevegelsen på dette grunnlaget slik Celestin Freinet gjorde med sine trykkerier i Frankrike og Georg Kerschteiner med sine ”Lehrwerkstatte” i tyskland. Alle tre hadde forskjellige vitenskapelige utgangspunkt så vel som forskjellige målsettinger med sin reformvirksomhet, men verkstedlæring er sentral i deres tenkning om hvordan utdanning bør organiseres..