Framtidsperspektiver for barndommen i Norge Samfunnet i fremtiden v/ Ronald Nolet

Kommersialisert barndom Spørsmålet en kan stille er: hvilke effekter har velstandsutviklingen på barna? Økt forbruk i samfunnet har også ført til økning av barnas forbruk Økt forbruk er i og for seg ingen direkte bekymring Bekymringen er knyttet til barnas samfunnsmessige og kulturelle posisjon Hvordan vil forbruket forme barna?

Det handler ikke kun om individuell utvikling, men i aller høyeste grad også om vårt framtidige samfunn Barn har fått utviklet egne livsstiler Dette reiser en rekke nye spørsmål: helsen, sosialisering, kommunikasjon mv. Barn veier mer enn tidligere Barn beveger seg mindre enn tidligere

Reklame Reklame rettet mot barn er i historisk sammenheng noe nytt Den er utspekulert Særlig TV reklame, knyttet til serier (Juleseriene bestemmer i stor grad hva barna ønsker seg til Jul) Pokemon, Digimon, samarbeidet mellom Disney Channel og MacDonalds osv. PC, sportsutstyr, deltakelse i dans, sport, ridning Game-cube, gameboy, playstation, X-boks, mobiltelefoner, Mp3 m.m.

Aggressiv reklame rettet mot barn, gjør noe med barna…. Noen leker er flyktige, andre varige Jojo er periodisk Lego, Barbie, for eksempel er varige Lekene kan inneha holdningsskapende funksjoner, men ikke alltid er budskapet bra Voldsleker, overklasse imitasjoner osv.

Flere og flere fritidsaktiviteter krever inngangsbilletter Dette har fått oppdragelsesmessige konsekvenser| Forbruket kan forstås som tingliggjøring Ekte følelser og relasjoner erstattes med ting Antallet/mengde ting betyr noe Kunst, klassisk musikk omsettes som potetgull og popmusikk Ulike markeder, men ingenting utenfor markedet

Konsekvenser av kommersialiseringen Det ligger kulturelle verdier til grunn for hvordan kommersialiseringen blir betraktet Moteklær betraktes som kommersielt Sportsutstyr betraktes som noe mer fornuftig Men…vandreturen i Himalaya er like kommersielt som Sydenturen Kulturelle kvaliteter ved et produkt influerer ikke på om de er kommersielle eller ikke Biblioteket er et ikke-kommersielt boktilbud Mens kjøp av Hamsun eller Donald er kommersielt

Kommersialisering innebærer at de frie goder blir færre Bruksverdiene omgjøres til bytteverdier Det settes en prislapp på det som oppfattes (også av barn) verdifullt Dette får konsekvenser for fordelingen I et kommersialisert samfunn må man ha penger for å delta Barn har historisk sett levd på almenningen: Skiløypene, løkkene, trærne og strendene De moderne lekeplassene koster penger

Dette kan føre til at unger blir fratatt fra å delta i leken Men også fra læring og utvikling som barnefellesskapet innehar Derfor er privatisering ikke bare positivt Og må vurderes fra område til område og gang til gang Barnas forbruk er ofte vendt mot øyeblikket Korte impulser (må ha det, bare må ha det…) Hurtige frekvenser og flimmer, setter preg på tenkningen og gjør læring problematisk

En digitale barndommen Kommunikasjons utviklingen etter 1945 fram til i dag har gått svært fort Norge ble samlet mer enn før under NRK Med sin trådløse sendinger kunne alle avkroker nåes Radioen får familien til å samles under kringkastningens vinger Radioen skapte fellesskap (felles begivenheter, felles referanser) Radioen ble nasjonsbygger nummer 1

Fra barnetimen til barne TV For barn representerte det nasjonale fellesskapet noe nytt Vi fikk en felles barnekultur Det ble et ritual å sitte ved radioen hver lørdag Hørespill og andre budskapsbringende programmer skapte en felles barneverden Tegneserier fikk en annen mottakelse i de norske hjem Den ble betraktet endog som skadelig (kanskje fordi disse seriene ikke var norske?)

Mediene kan ikke forstås for seg De må settes inn i den sosiale og historiske konteksten de ble utviklet i Stereoanlegget var ikke bare en lydforbedring men også grunnlaget for en ny musikkgenerasjon Generasjonskløfter oppstod Kassettspillere og radioen, og etter hvert CD og DVD og mobiltelefonen er blitt mobile lyd og visjonsanlegg Vi ser tydelig sammenhengen mellom teknologiske nyvinninger og sosial og kulturell utvikling

Barns bruk av massemediene Barns bruk av massemediene har stått sentralt i debatten om barns forbruksmønster Barn bruker mye tid foran skjermer – i USA 5 – 6 timer hver dag De minste barn mindre enn de eldste barn Likevel påvirkes også de minste barna av mediene Men hvor mye vet vi fortsatt lite om Særlig fjernsynet kan påvirke barna, på flere måter De stjeler tid fra leken Dette påvirker det sosiale miljøet blant barna Sosial kompetansen blir redusert

Språkutviklingen og kunnskaper kan der i mot bli stimulert Barn kan bli skremt av bildene på TV Voldsscener kan true barns forståelse av verden og skape utrygghet Barn har vanskeligheter å skille mellom fiksjon og virkelighet Dette må vi være oppmerksom på, ettersom barn er ekstra sårbare Smugtitting av de voksnes filmer har vist seg å føre til at barn kan komme i reelle sjokktilstand

Massemedienes påvirkningskraft ligger i den generelle kulturelle påvirkningen Dette kalles gjerne for medieverdenens skjulte pensum