Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse Radisson Royal Garden Trondheim 16-17/9 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Fagskolekonferanse om kodeverk og rapportering Gardermoen SSBs bruk av data – hva og hvorfor Rita Aanerud, Statistisk sentralbyrå.
Advertisements

Orientering om felles rammer og innhold i fagskoleutdanningen i helse- og sosialfag Aud Larsen Leder NUFHS.
Redskapsintegrering i teknisk fagskole Lærerkonferansen på Gjøvik 2010.
Etikkutvalg for fagskolen
Forum for Fagskoler Database for statistikk om fagskoleutdanning – forventninger fra privat sektor Knut Erik Beyer-Arnesen Forum for fagskoler - medlem.
Samhandlingsreformen - konsekvenser for sykepleierutdanning
Nordland fagskole i helse- og sosialfag
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
GFU Holmsbu 2.-3.februar 2012 HH Strategiplan HiOA - fra GFU.
Utarbeidet av Bjarne Grefstad Gjennomgang av kodeverk og bruken av dette Fagskolekonferanse 8. – 9. februar 2012 Radisson Blu hotell Trondheim Airport.
Læreplanarbeidet i fagskolen Fagskolekonferanse om registrering og rapportering Radisson Blu Værnes Radisson Blu Værnes 2. februar 2011 v/Bård Inge Thun.
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009.
Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse 23 og 24/4 -09 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no
Høgskolen i Bergen Over 70 ulike studietilbud Yrkesrettede utdanninger til og med masternivå Utdanninger som er etterspurt i samfunnet.
Kompetanseutfordringer og behov for kvalifisert arbeidskraft i arbeidslivet. Regionleder Arild Sørum Stana.
Sykehuset Innlandets satsingsområde
Nærmere samarbeid eller fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder? Politisk samordningsgruppe
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Læreren Rollen og utdannningen St. meld. nr. 11 ( ) kunnskap gir vekst
Byggnæringen i omstilling Hvordan ta vare på kompetansen i omstillingstider? Jørgen Leegaard Kompetansedirektør BNL.
Tverrfaglig videreutdanning i eldreomsorg AHS studieåret
Redskapsintegrering i teknisk fagskole Årskonferansen i Kristiansund 2010.
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
Kompetansebehov i offentlig sektor for å levere god tjenesteyting.
Fagskoleutdanning for å sikre relevant arbeidskraft i virksomheten.
Landsorganisasjonen i Norge
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
”Opplæringsprogrammet Pårørende”
Realfag og ingeniørutdanning Visjon: Å bli regional industris første valg som kompetanse- og FoU-samarbeidspartner Helhetlig kunnskapskjede: Næring – Forskning.
Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Stjernøutvalgets innstilling Irene Dahl Andersen.
HiAk - RFF Intensjonsavtalen mellom RFF og HiAk har materialisert flere handlinger. Det skal arbeides med flere prosjekter innenfor: PPU – planlegge oppstart.
Frihet Trygghet Handlekraft Bergen Offentlig fagskole konferanse.
Relevant utdanning med høy kvalitet – realistiske forventninger til norsk høyere utdanning Marianne Harg, president i Tekna NOKUT-konferansen
Regjeringens mål med fagskolesektoren Statsråd for forsknings- og høyere utdannings Tora Aasland 5. mars 2009.
Muligheter og utfordringer for fagskoler Ivar Lien, Leder RFF og NUTF Rektor v/Fagskolen i Gjøvik.
Rogalandsmetoden for en helhetlig fag- og yrkesopplæring IKT – VfL UiS
hfy en helhetlig fag- og yrkesopplæring
Fagskolekonferanse om kodeverk og rapportering Værnes SSBs bruk av data – hva og hvorfor Rita Aanerud, Statistisk sentralbyrå.
Møte med referansegruppen for petroleum
Rapportering for god fagskolestatistikk - - utfordringer og forventninger Informasjonsseminar for styreledere 1. juni 2011 v/Norges Kreative Fagskole Innlegg.
Kvalitetssystemet ved NVH Introduksjon til NVHs kvalitetssystem for nye veterinærstudenter.
M. Haanæs Slik kan det gjøres Eksempler og resultater fra ulike prosjekt i PRO tjenesten i Holtålen kommune.
1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.
1 NITO Studentene, Hvem som blir og hvem som ikke blir Hvem som blir og hvem som ikke blir Emanuel Rygg leder NITO Studentene.
1 Struktur og kvalitet i norsk forsker- utdanning sammenliknet med andre land. Hva er et godt doktorgradsmiljø? Rektor Torbjørn Digernes, NTNU Leder av.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Fagskoleutdanning for helse- og sosialsektoren: - En viktig kompetansebrikke i samhandlingspuslespillet!
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd – Samspill i praksis
Hjelpepleier/ helsefagarbeider; -veien inn i yrket og veien videre
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Helse- og velferdstjenestene: Kompetansebehov og utfordringer for UH-sektoren – innledning ved dekan Kjell Ivar Iversen, Avdeling for pedagogikk og sosialfag,
IHR – Studier EVU -ISP Bakgrunn for IHR Strategisk plan: “Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
1 Nordland fagskole i helse- og sosialfag «Fagskoleløftet»
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
Av Annika N. de Leon. Masteroppgave om fagskolekompetanse  Hvorfor masteroppgave om fagskolekompetanse? Interesse Behov for fagskolekompetanse 2.
Grete Haaland og Hilde Hiim, Oktober 2010 KIP-AF "Kunnskapsutvikling og implementering av nye læreplaner i yrkesfag gjennom aksjonsforskning”
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
Fremtidens spesialsykepleiere
Forum for Fagskoler studenter ved private fagskoler i 50 fagskoler over hele landet Skoler med yrkesrettet utdanning innen IKT, teknologi, design,
Mulighetene for en videreutdanning
Faglig ledelse, hva er det?
Overordnet strategi SV-fakultetet
Fagskolen Karrierevei for yrkesfagene
Redskapsintegrering i teknisk fagskole
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Utskrift av presentasjonen:

Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles Fagskolekonferanse Radisson Royal Garden Trondheim 16-17/9 Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no

Fagskoleloven, intensjon 2 •Understreker sterkt nødvendigheten av nært samarbeid mellom skolene og arbeidslivet i utviklingen av studietilbudet. •Tilbudene skal være etterspurte i markedet •Tilbudene skal være med å øke kvaliteten i arbeidslivets jobb utførelse •Hva sier næringslivet at behovet er?

Fagskoleutdanningenes hovedmålsettingen for helse- og sosialfag Studiekrav - å utdanne reflekterte yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere og brukere. - skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny og/eller foredlet kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer innen helse- og sosialsektoren. 3

Stjernø-utvalget •Advarer mot små og fragmenterte fagmiljøer: gir liten kontakt med praksisfeltet, og andelen som fullfører er lav. Møter studentene svake forventninger, og er kompetansen blant ansatte for lav? •En fragmentert struktur har fordeler som nærhet for studenter og tilgang til kompetanse for arbeidslivet. •Svakheten er små institusjoner, konkurranse om fagpersoner og lave studenttall, som igjen kan gi senking av faglige krav. 4

Revidering av planer/ noen spørsmål •Tverrfaglighet, hva med å kjøre forskjellige fordypninger innen helse og sosial sammen, slik at det gir reell tverrfaglighet innen vårt område? •Kan også helse- og sosial proffetere på moduler fra de tekniske utdanningene? Hva med kommunikasjonsmodulen, prosjekt kunnskap osv Kan disse kjøres sammen? Ref vår visjon: Der fagmiljøene møtes og kompetansen foredles •Det generelle planverket gjelder alle fagretninger og fordypninger. Utvikling av læreplaner - en stor nasjonal dugnadsinnsats, er tiden kommet til å gjenta og videreutvikle? 5

Gjennomføringsfordeler? •Kan sikre at utdanningene går selv med få deltagere •Gir økonomisk grunnlag for studie modellen •Større fagmiljø med hver skole •Lettere helhetlige fagdiskusjoner 6

Studiefordeler? •Øker tverrfagligheten •Bedrer muligheten til å se helsesystemet som en helhet •Kjennskap til hverandre, kan øke samarbeidsviljen •Større fagmiljøer med et breiere fokus, dette kan styrke både student og vår felles utvikling •Fokus blir hvordan lære å lære, en livslang mulighet 7

8

Omfang og varighet av fagskoletilbud innen helse- og sosial •Hva er årsaken til at et felt som er så sammensatt og komplisert som helse– og sosial feltet trenger mindre kompetanse, eller i alle fall mindre tid til å skaffe den enn i de tekniske fagene •Kan det være en overlevning fra forskjellen mellom kjønnene? •Er ikke behovet større, eller er det tilpassing i forhold til mulighetene til studenten ? 9

Kunnskapsbasert praksis Jamtvedt 2004 Brukerkunnskap og brukermedvirkning Erfaringsbasert kunnskap Kunnskapsbasert praksis Forskningsbasert kunnskap Lovverk Etikk Politiske føringer

11 Den teknologiske vei, skulle vi hatt en slik mulighet for helse?

Noen muligheter •Ledere, må dette være sykepleiere, eller kan vi ha moduler for ledelse for vår faggruppe? •Kan omsorgsarbeidere/hjelpepleiere med videreutdanning bli vurdert til å inneha medisinleggingskompetanse, med en forlengelse av utdanningen? Er dette en mulighet og eventuelt ønskelig? •Kan en økning av studietid og omfang gjøre noe med anseelsen til våre studenter? 12