Terminologier i Norge Pasientsikkerhet – først og fremst 24. november 2010 SSN konferanse Kathryn Niemi Mølstad, seniorrådgiver Norsk Sykepleierforbund (NSF)

Å beskrive sykepleie er kompleks

Litt historikk Nasjonalt – arbeide med standardisering (lenge) Ingen nasjonal politikk knyttet til terminologier Vente å se - hva skjer i Danmark og Sverige? Myndighetene har så langt vært lite interessert i sykepleiernes bidrag På tross av dette er det faktisk interesse……

Ønsker å vite Hvilke problemstillinger og tiltak sykepleiere arbeider med og resultatene som oppnås. Trenger en radikal endring – terminologi I dag vet vi nesten ingenting (og verre – ingen spør om det heller)

Det er et gap mellom det vi vet og det vi gjør Lukke gapet mellom forskning og praksis

NSFs eHelsestrategi Målsetning om sykepleieterminologi: Relevante og pålitelige data om utøvelse og resultater av sykepleie er synliggjort og benyttes i kunnskaps- og kompetanseutvikling og klinisk praksis.

NSF opprettet et terminologiråd mars 2008 Hensikten: Sørge for en fremtidsorientert vurdering og anbefaling som bidrar til å sikre god kvalitet, kontinuitet og sikkerhet i dokumentasjon av sykepleiernes planlagte og gjennomførte helsehjelp.

Rådet sammensetning Elin Albrigtsen, Virksomhetsleder,Tromsø kommune Asbjørn Finstad, Prosjektleder, Drammen kommune Marianne Fossum, Universitetslektor og Phd student, U. i Agder Heidi S. Glomsås, Fagkonsulent ,Nes kommune i Akershus Ragnhild Hellesø, postdoc ISV Anne Moen, førsteamanuensis, ISV, UiO Ann Kristin Rotegård, Phd student, Rikshospitalet og representant for NSFID Ulf Rønneberg, Virksomhetsleder, Kragerø kommune Sissel Skarsgaard, prosjektleder elin-k, NSF Hildur Thingnes, Oversykepleier, Helse Førde Elisabeth Ursfjord, Avdelingssykepleier, UNN Lisa Øien, Høgskolelektor, Høgskolen i Narvik Grete Bach, observator, rådgiver KITH Kathryn Mølstad, leder. Seniorrådgiver, fagpolitisk avdeling NSF

Arbeidsprosess Gjennomgang av litteratur og forskning Gjennomgang og innhenting av erfaring, ekspertise Beskrive og diskutere hva som er viktig for klinisk praksis for å sikre pasienten Innhente og utvikle kriterier (internasjonalt og nasjonalt definerte krav)– prioritere kriterier Evaluere den enkelte terminologi basert på kriterier

Vurderingskriterier Komplett og dekkende Mulighet for videreutvikling, deltagelse, eierskap Pasientperspektiv, medvirkning Synonymer Syntaks og kombinasjonsregler Unike koder Definisjoner Hjelpeord Hierarki og arv

Resultat av terminologirådets vurdering Internasjonal klassifikasjon for sykepleiepraksis (ICNP) refereranseterminologi (31) International Health Terminology Standards Development Organisation. refereranseterminologi (28) Nursing Outcomes Classification – Sykepleieresultater (14) Nursing Intervention C Sykepleieintervensjoner (13) Clinical Care Classification Hjemmesykepleie (13) International Classification of Functions Funksjonsevne til pasienten (11) North American Nursing Diagnosis Association: Sykepleiediagnoser (9)

International Classification for Nursing Practice (ICNP®)

ICNP og WHO Nylig blitt medlem i paraplyorganisasjonen WHO Familiy of International Classification, sammen med ICD10 og ICF. ICN gjennom ICNP samarbeider med Verdens Helse Organisasjon (WHO) med globale helseproblemer. International Health Terminology Standards Development Organisation og ICN har en avtale om utvikling av sykepleierbegreper

ICNP® Historikk 2005: Versjon 1. Oversatt 2007: Versjon 1.1 Oversatt 1996: Alfaversjon 1999: Betaversjon 2005: Versjon 1. Oversatt 2007: Versjon 1.1 Oversatt 2009: Versjon 2 Oversatt 2011: Versjon 3 – mai 2011 på ICN konferanse

Behov for gode teknologiske og faglige løsninger Hele ICNP integreres i EPJ systemet ISO standarden danner basis for utforming av diagnoser, tiltak og mål/ (forventede)resultater sammenheng mellom diagnose, tiltakene og resultat Definisjoner må være lett tilgjengelig Nye versjoner = Oversettelser = Utvikling

Utfordringer Ikke alle er opptatt av at sykepleiebegreper er viktig for dokumentasjon og pasientsikkerhet Anbefalingen har ingen påvirkningskraft før helsedirektoratet kommer på banen – (ansvarsfordeling mellom NSF og direktoratet).

Lost in translation Utfordring: Validering av oversettelse og begrepene

Største utfordring Informere og engasjere sykepleiere om mulighetene ICNP gir Faglige diskusjoner og kunnskapsutvikling helt avgjørende Høgskoler – nøkkel

Hva gjøres nå Arbeider med helsedirektoratet – for å få aksept og støtte. De vil ha prosjekter. Ønsker kravspesifikasjon for bruk av ICNP i EPJ Informerer og ønsker å stimulere EPJ leverandører

Hva må gjøres? Langsiktig planlegging Bygge opp kunnskapsbaserte planer Utvikle kjernesett av begreper for spesifikke fagområder Utvikle kvalitetsindikatorer Hva ønsker vi å vite av aggregerte data?

Hvor er vi?

EPJ gir muligheter Bruke data / informasjon til flere formål: Fagutvikling Forskning Administrasjon og ledelse Undervisning Sikre helhet og kvalitet Finansiering av sykepleie? Kvalitetsindikatorer = Pasientsikkerhet Forutsetning: Klassifikasjonssystemer / terminologsystemer som har elementene spl.diagnose – måk L og tiltak linket og som en helhet: Elektronisk pasient journal (Bakken & Hardiker, 2004; Norske helsemyndigheter)‏ Lettere og raskere å fremfinne og håndtere data Sikkerhet Felles språk – kommunikasjon innen faggruppen og på tvers Oversikt og synliggjøring gjennom databaser Prioriteringer og valg enklere Kontinuitet Innhold og kvalitet på sykepleiedokumentasjonen bedres (Hughes, 2003; Karkkainen and Eriksson, 2003; Daly et.al, 2002). Gode pasientresultat Beslutningsstøtte (kunnskapsbasert)‏ Kvalitetssikring og forskning 25

Visjonen: Tilgang til pålitelig data om sykepleietjenesten - Pasientsikkerhet