Programdebatt 2014 Hei! For å finne dyktige kandidater og gjøre et bra valg neste år må vi ha et godt partiprogram som danner grunnlaget for den politikken vi skal kjempe for. I den anledning er det blitt laget et debatthefte som kalles «dilemmaer i lokalpolitikken», som kan brukes for å sette i gang gode debatter i samråd, på årsmøter eller medlemsmøter. Debattheftet er et selvstendig dokument, men passer likevel godt inn kampanjen «hva er viktig for deg?», en utadrettet prosess der vi skal ut og treffe velgere, folk og lokale ildsjeler, for å spørre hva som er viktig for dem. Det er avgjørende at vi er åpne, nysgjerrige og lyttende til dem som kjenner sine nærmiljø aller best. Politikkutvikling er ikke alltid enkelt, og i et stort og bredt parti som vårt er det rom for flere meninger. Det er også ofte ikke åpenbart hva som er de beste svarene på dilemmaer man blir stilt overfor når man diskuterer politikk – kompliserte problemstillinger har ofte flere eller ulike svar. Gjennom å diskutere problemstillinger der svaret ikke er gitt, håper vi å komme frem til gode og gjennomtenkte løsninger, å skape takhøyde innad i partiet og å være bedre skolerte til å møte disse utfordringene i det daglige politiske livet. Vi skal være rause og åpne, og vi skal ha respekt for andres meninger. Slik kan vi diskutere oss frem til de bete løsningene for dagens og morgendagens lokalsamfunn.

Lokalpolitisk plattform Debatthefte  Kommuneprogram Fylkestingsprogram Lokalpolitisk plattform Arbeidet fremover handler om prosesser som skal munne ut i flere ulike produkter. Forhåpentligvis kan dette debattheftet starte gode diskusjoner som gjør programarbeidet i kommunen og fylket enda bedre og mer fruktbart. Inviter medlemmer, nysgjerrige og organisasjoner, kulturliv eller fagbevegelse til samråd – vi er avhengige av gode innspill fra andre som vil i samme retning som oss. Fra sentralt hold skal det lages en lokalpolitisk plattform, som skal peke ut retningen for hvor Ap vil i lokalpolitikken i årene fremover. Når dere arbeider med disse dilemmaene, husk å skrive ned hvilke svar og betraktninger dere gjør. Konklusjonene dere trekker eller spørsmålene dere sitter igjen med etter denne debatten er viktige innspill til arbeidet med den lokalpolitiske plattformen. Etter hvert som denne utarbeides kan dere også bruke den som inspirasjon til deres egne programprosesser.

TIDSLINJE Debattopplegg og verktøy til organisasjonen februar 2014 Forslagsfrist endelig plattform 20. august Lokalpolitisk plattform på høring 1. mai Lokale program vedtas medio oktober Fylkesårsmøter Komité nedsatt november 2013 Landsstyret vedtar plattform 23.-24. september Forslagsfrist plattform 1. april Her ser dere tidsaspektet for det arbeidet vi er inne i. Det ble nedsatt et kommunalpolitisk utvalg i november i fjor, som har utarbeidet dette debattheftet og som skal skrive den lokalpolitiske plattformen. De reiser rundt i landet for å få gode innspill, har invitert flere organisasjoner og eksperter til samråd og forsøker å nyttiggjøre seg andres innspill og kompetanse slik vi også bør få til lokalt. I februar er debattheftet og litt andre verktøy sendt til fylkespartiene, dette er også tilgjengelig på mittap.no. Man kan spille inn forslag til den lokalpolitiske plattformen frem til 1. april. Deretter skal første utkast være ferdig og sendes på høring den 1. mai. Frem til 20. august kan man sende inn endringsforslag, og så skal den behandles og vedtas av landsstyret 23. og 24. september. Deres egne programmer skal være ferdige i midten av oktober, og i god tid før nominasjonsfristen går ut den 1. desember. Det er avgjørende at dere spiller inn forslag til sentralt etter hvert som dere jobber med debattheftet og/eller deres eget program, og dere kan også ta plattformen i bruk som inspirasjon i eget arbeid.

Stikkord Vedtar plattformen tidligere Fylkesårsmøtet kommer med innspill til kommunalpolitisk plattform Ta programprosessen UT der folk ER, husbesøk, kafé, benk Samråd Lager huske-/forslagsliste til hvordan man får gode programinnspill i kommunene Tips til kommunene om hvordan programmet kan bygges opp, enkelt Vi har noen stikkord det kan være lurt å merke seg: Plattformen vedtas tidligere i år enn det som har vært vanlig, for at den skal kunne brukes i arbeidet med lokale program og for at den skal være ferdig før nominasjonen. For at denne skal bli best mulig er vi avhengige av innspill fra dere der ute etter hvert som dere gjennomfører gode debatter, samråd og programarbeidsmøter. Vi mener det er viktig å ta prosessen ut der folk er– oppsøk og lytt til folk som mener noe! Inviter dem også inn til dere, eller inviter dere selv til foreninger og organisasjoner. Vis at dere ønsker deres innspill. Det vil fra sentralt komme forslag og tips til programprosessen og oppbyggingen av programmet.

ÅPEN – LYTTENDE – NYSGJERRIG Vi skal ut i hele landet lytte og lære av naboene våre. Vi skal høre på folk! ÅPEN – LYTTENDE – NYSGJERRIG

Konseptet er inspirert av valgkampanjen fra 2009.

Denne gangen lager vi primært som løpeseddel Denne gangen lager vi primært som løpeseddel. Vi skal gå fra dør-til dør og møte folk ansikt til ansikt. Det blir en firesiders a5-løpeseddel, der man lokalt kan tilpasse hvilke spørsmål man stiller.

Hvaerviktigfordeg.no Denne gangen kan man på inn på hvaerviktigfordeg.no, skrive inn hva man er opptatt av og legge inn postnummeret der man bor, slik at forslaget sendes direkte til kommunepartiet der du bor.

Debattopplegg Brukes på fylkespartiårsmøtet, og i partilag med god aktivitet Grunnlag for lokal programdebatt og spennende politiske møter, samt for å gi innspill til den sentrale lokalpolitiske plattformen Debattheftet og disse dilemmaene er ment som inspirasjon. Det er ikke sikkert alle dilemmaene treffer deg/dere, men lag i så fall andre eller bruk bare dem som passer. Tanken bak heftet er at Ap favner bredt – vi er et stort parti med mange forskjellige mennesker og ulike meninger, men med det samme verdisynet i bunn – det sosialdemokratiske. Vi kan, og må kunne være, uenige innad i partiet, og likevel diskutere og komme frem til gode løsninger i fellesskap. Ingen forslag bør forkastes før noen har argumentert hvorfor på en saklig måte og kommet med bedre forslag. Denne prosessen har to formål: at man utvikler egne gode diskusjoner og program, og at det kommer innspill til den sentralt utarbeidede lokalpolitiske plattformen. SKRIV NED og send inn!

stikkord Åpen og nysgjerrig Nært folk – faktiske utfordringer i folk sine hverdagsliv Dilemma og reelle debatter der svarene ikke alltid er gitt. Verdibasert debatt Forma fremtidens lokalsamfunn Vi ønsker at partiet skal være åpne og nysgjerrige, vi skal lytte. Vi skal diskutere faktiske utfordringer i folks liv, ikke teoretiske problemstillinger ingen kjenner seg igjen i. Vi skal tørre å synes at noen svar er vanskelige å komme frem til, og å være uenige om de beste løsningene. Vi skal være gode på å vise hvorfor praktiske løsninger springer ut av sosialdemokratiske verdier. Og forhåpentligvis skal vi stå bedre rustet til å svare på dagens og morgendagens utfordringer.

oppbygging Små forskjeller Et levende demokrati Arbeidsliv Kunnskap By og land Debattheftet er delt i fem kapitler. Man kan fordele kapitlene mellom seg i ulike grupper, bare diskutere ett eller to av dem eller la dem gå på rundgang.

Nasjonal styring eller lokal handlefridom? ”Behovet for en justering av lov om motorferdsel i utmark har vært stort i lang tid. Forsøkene viser også at med kommunal styring har det skapt større bolyst og optimisme på bygdene, spesielt blant unge mennesker. Dette er viktig, spesielt sett i forhold til befolkningssituasjonen i distriktskommune” « For Ap har det alltid vært viktig å sikre folks tilgang til natur. Allemannsretten og sikring av strandsonen er grunnleggende verdier for oss» Her kommer noen eksempler på slike dilemmaer det kan være naturlig å diskutere: Nasjonal styring eller lokal handlefridom?

1. Et samfunn med små forskjeller Stadig flere eldre har råd til å betale for private omsorgstjenester fra egen lommebok, i tillegg til det tilbudet de får fra det offentlige. Det er positivt at flere har råd til å investere i god livskvalitet på eldre dager. På hvilken måte vil denne utviklingen påvirke de offentlige helse- og omsorgstjenestene? Vil dette føre til større forskjeller i vår kommune, og hvordan skal vi i så fall forholde oss til det? 5000 flyktninger sitter i mottak og venter på et sted å bo. Tiden det tar å få bolig kunne vært brukt på konkrete integreringsfremmende tiltak. Hvordan sørger vi for raskere bosetting av flyktninger også i vår kommune? EKSEMPLER

1. Styrke demokratiet Har lokal- og fylkespolitikerne gitt fra seg for mye makt til administrasjonen og kommunale og private selskap? Driver man for mye med enkeltsaksbehandling i stedet for å være pådrivere for samfunnsutvikling? Er befolkningen tjent med at lokalpolitikerne får bruke mer skjønn, eller trenger vi flere statlige regler og øremerking av midler til for eksempel eldreomsorg? EKSEMPLER

3. Arbeidskraft Rekruttering til helse- og omsorgstjenester er en stor utfordring. Blant elever som starter på linjen for helse- og oppvekstfag er det noen steder kun 25 % som til slutt velger fagbrev. Hva kan vi gjøre for at de som starter denne karriereveien ønsker å fullføre – og blir helsearbeidere i vår kommune?  Kampen for mer heltid er viktig for Arbeiderpartiet, men mange av dem som jobber deltid gjør det fordi de ønsker det. Vi har gått i bresjen for retten til fleksitid og retten til å jobbe deltid mens man har små barn. Hvordan kan vi legge til rette for høy yrkesdeltakelse, mer heltid og gode muligheter til å kombinere jobb og tid til familie på én og samme tid? EKSEMPLER

«Framskrivninger viser at behovet for ufaglært arbeidskraft vil reduseres betraktelig i årene fremover. Derfor er det avgjørende å sikre at flest mulig fullfører og består videregående opplæring» «Systemet opptrer som om alle kan oppnå studie- eller yrkeskompetanse» EKSEMPEL Kunnskapssamfunnet

4. Kunnskapssamfunnet Hvordan skal vi sørge for å vri ressursene over fra spesialundervisning til tidlig innsats og mer tilpasset opplæring?   Norske kommuner sysselsetter nesten hver femte arbeidstaker i Norge. Likevel er privat næringsliv langt flinkere til å ansette lærlinger enn det offentlige de fleste steder. Hva skal vi gjøre for at vår kommune tar inn flere lærlinger?  EKSEMPLER

5. BÆrekraftig utvikling i by og land Flere innbyggere i byer og bynære områder gir økt behov for bygging av blant annet boliger, skoler, barnehager, jernbane og veier. Hvordan kan vi sørge for at utbygging av nødvendig infrastruktur i områder med befolkningsvekst ikke virker selvforsterkende og bidrar til økt sentralisering? Eller er ikke dette et problem?  Klimaendringer og samfunnsendringer stiller nye krav til beredskapen, både på mindre steder og i store byer. Forsvinner tryggheten for innbyggerne dersom beredskapskompetansen sentraliseres, eller vil dette heve kvaliteten på tjenestene og dermed det totale tilbudet også i distriktene? EKSEMPLER

Opplegg på fylkesårsmøtene/samråd To-timers bolk Inviter sentrale alliansepartnere inn ”hva er viktig for deg”-fokus (nært folk/reelle problemstillinger) Gruppearbeid – felles oppsummering Et forslag til gjennomføring kan være at man setter av cirka to timer Det er lurt å invitere eksterne alliansepartnere inn, enten som foredragsholdere eller som meddiskutanter Husk at vi skal lytte til folk og løse reelle problemstillinger

Lykke til med god debatt!