I anledning kommunevalgene lager vi fra sentralt hold hvert fjerde år en lokalpolitisk plattform – et inspirasjonsdokument til de lokale programprosessene.

Presentasjon om: "I anledning kommunevalgene lager vi fra sentralt hold hvert fjerde år en lokalpolitisk plattform – et inspirasjonsdokument til de lokale programprosessene."— Utskrift av presentasjonen:

1 I anledning kommunevalgene lager vi fra sentralt hold hvert fjerde år en lokalpolitisk plattform – et inspirasjonsdokument til de lokale programprosessene rundt om i landet. Plattformen har tidligere blitt vedtatt på landsmøtet i forkant av kommunevalget, noe flere har gitt tilbakemelding på at er i seneste laget. Denne gangen vedtas derfor plattformen allerede i landsstyret i september, slik at den i større grad kan brukes som inspirasjon i arbeidet med de lokale kommune- og fylkestingsvalgprogrammene. Forslaget til plattformen fra utvalget som har jobbet med den er nå klart, og ble sendt ut til partiorganisasjonen i starten av mai. Høringsfristen for endringsforslag er 20. august. Rød tråd i plattformen er kunnskap, og store nye forslag er kompetansereform i kommunene og kompetansekrav til lærerne (mer om dette senere).

2 TIDSLINJE Debattopplegg og verktøy til organisasjonen februar 2014
Forslagsfrist endelig plattform 20. august Lokalpolitisk plattform på høring 1. mai Lokale program vedtas medio oktober Fylkesårsmøter Komité nedsatt november 2013 Landsstyret vedtar plattform september Forslagsfrist plattform 1. april Her ser dere tidsaspektet for det arbeidet vi har holdt på med. Det ble nedsatt et kommunalpolitisk utvalg i november i fjor, som har utarbeidet forslaget som nå er ute på høring. De har reist rundt i landet for å få gode innspill, har invitert flere organisasjoner og eksperter til samråd og forsøkt å nyttiggjøre seg andres innspill og kompetanse. Dette bør vi også få til lokalt. I februar ble et debatthefte som skulle sparke i gang diskusjonene sendt til fylkespartiene, dette finner dere på mittap.no. Samtidig lages det veiledere for gode programprosesser som kan være nyttige å ta en kikk på. Første utkast er som sagt ferdig og sendt på høring. Det finnes på våre hjemmesider og på organisasjonsbasen, og er også sendt til kommune- og fylkespartiene. Frem til 20. august kan man sende inn endringsforslag, og så skal den behandles og vedtas av landsstyret 23. og 24. september. De lokale programmene skal være ferdige i midten av oktober, og i god tid før nominasjonsfristen går ut den 1. desember. Det er ønskelig at dere spiller inn forslag til sentralt etter hvert som dere jobber med debattheftet og/eller deres eget program, og det er også flott om dere tar plattformen i bruk som inspirasjon i eget arbeid.

3 Men bilder med lav oppløsning kan også være mindre
Kunnskapsbaserte – kunnskapsrike - kunnskapssøkende Framtidas lokalsamfunn – forslag til lokalpolitisk plattform Vi har lagt opp til at kunnskap skal være en rød tråd i dokumentet. For Ap er det viktig at lokalsamfunnene er kunnskapsbaserte (utnytter ny forskning og teknologi til å alltid levere tjenester av høy kvalitet), kunnskapsrike (tiltrekker seg ulike former for kompetanse og aktivt tar i bruk de ansattes fagkompetanse) og kunnskapssøkende (lytter til innbyggerne og utformer gode arenaer for diskusjon og innspill – levende lokaldemokrati). Landsstyret i mars vedtok noen politiske prosjekter partiet skal jobbe med mot valgene i 2015 og Et av disse heter fremtidens kunnskapssamfunn –fundamentet i plattformen støtter altså opp om dette politiske prosjektet. Kunnskap handler ikke bare om skole og utdanning: Kunnskap er grunnleggende for hvordan vi organiserer arbeidslivet, hvordan vi utvikler eldreomsorgen, hva slags klimateknologi vi gjennom forskning klarer å produsere og for hvordan vi skaper lokalsamfunn som er gode for innbyggerne som bor der. Alle disse oppgavene krever inngående kunnskap, både fra politikerne som fatter beslutninger og fra menneskene som skal utføre dem. Folk flest lever i et lokalsamfunn, derfor er det viktig at vi utvikler politikk som er meningsfull og tar utgangspunkt i samfunnet der folk bor. At kommunene og velferdstjenestene våre bygger på god og oppdatert kunnskap, er avgjørende for innbyggerne som skal bo i kommunene og benytte velferdstjenestene. Men bilder med lav oppløsning kan også være mindre Og ha en beskrivende tekst om du vil…

4 Vi skal søke kunnskap i alt vi gjør, og basere alt vi gjør på kunnskap
At kunnskap er en rød tråd betyr at vi skal søke kunnskap i alt vi gjør, og basere alt vi gjør på kunnskap Vi skal vite hva barna trenger å lære og hvordan de best lærer det. Vi skal vite hvilke hjelpemidler som kan lette livene til eldre som fremdeles vil bo hjemme, og hvordan vi mest effektivt bruker dem Vi skal ha kunnskap om klimaendringer, og hvordan vi kan redusere dem gjennom kommunale tiltak Vi skal ha kunnskap om hvilken kompetanse kommunen har behov for i tiden som kommer, og hvordan vi rekrutterer og videreutdanner den

5 Her ser dere kapittelinndelingen i plattformen.
Vi har denne gangen et eget kapittel om bolig som bygger på arbeidet til boligpolitisk utvalg våren 2013, og vi har et eget kapittel på klima. I tillegg omhandler siste kapittel framtidas storbyer, og er skrevet av storbyutvalget som er nedsatt av sentralstyret. Som alltid har vi solid politikk på næring, verdiskaping og distriktspolitikk, men vi ser også behovet for en oppdatert og målrettet politikk som retter seg mot storbyene og de utfordringene som er spesielt relevante der.

6 Lokalt og nasjonalt I tillegg har vi denne gangen delt inn de fleste kapitlene i tiltak vi kan gjøre på lokalt plan, og tiltak vi skal jobbe for på nasjonalt plan. Slik synliggjør vi hvilket nivå vi mener ansvaret ligger til, og hvilke tiltak som kan gjennomføres på lokalt plan (og dermed er mest aktuelle i deres lokale programmer).

7 Demokrati digitalisere tjenester og kontakt med innbyggerne der det er mulig ha en aktiv rolle som innkjøper og stille krav om arbeidstakeres rettigheter og bruk av lærlinger i offentlige anskaffelser at saksfremlegg for kommunale organ som hovedregel bør være på maks. to sider ivareta kommuner som opplever rask tilflytting og rask fraflytting I demokrati-kapittelet fokuserer vi på deltakelse og inkludering. Et levende lokaldemokrati er avhengig av at innbyggerne deltar aktivt og engasjerer seg i frivillighet, i kulturlivet og i politikken. Vi vil ha enklere og bedre kommunikasjon mellom det offentlige og innbyggerne, bl.a. gjennom digitaliserte tjenester og krav om at kommunen må bruke klart språk. Vi sier noe om hvordan vi mener kommunen kan bruke sin rolle som innkjøper til å stille krav om arbeidstakeres rettigheter og bruk av lærlinger. Vi vil gjøre kommunikasjon og saksfremlegg lettere forståelig og tilgjengelig for innbyggerne i kommunen, og mener derfor at kommunale saksfremlegg som hovedregel bør være på maks to sider. Og vi adresserer utfordringene mange kommuner opplever som følge av rask fraflytting eller tilflytting.

8 Vi trenger KOMMUNEN SOM ARBEIDSGIVER
Kommunene er i sum landets største arbeidsgiver. De må derfor være bevisste sin rolle og sitt ansvar. Arbeidskraftsbehovet i kommunene nå og fremover vil være enormt stort, både i tradisjonelle velferdstjenester og i administrasjonen og andre etater. Kommunene trenger ikke bare sykepleiere og lærere, men også ingeniører, advokater og andre med universitetsutdannelse. Kommunen må altså gjøre seg attraktiv som arbeidsgiver for mennesker med svært forskjellig bakgrunn og utdannelse. Fordi kommunene har behov for så mange ulike arbeidstakere, må de ha tiltak rettet både mot dem uten fullført vgo og dem som ønsker å ta en doktorgrad i kommunal regi. Status i dag sier litt om behovet: Vi mangler 4000 førskolelærere i dag, og kan trenge så mye som flere lærere og flere i pleie- og omsorgssektoren innen 2030. Kun 7 % av nyutdannede sykepleiere sier at de vil jobbe på sykehjem, og én av fire vil ha 75 % stilling eller mindre – det betyr at man allerede har en stor utfordring når det kommer til rekruttering til denne sektoren.

9 KOMPETANSEREFORM Noen forslag:
det gis tilbud om fagopplæring i kombinasjon med arbeid det tas inn to lærlinger per 1000 innbyggere de arbeidsplassbaserte utdanningstilbudene innen høyere utdanning videreutvikles det jobbes for en betydelig økning av doktorgrader i kommunal regi Vi ønsker oss derfor, og ser behovet for, en kompetansereform i kommunene. Kommunene må være bevisste på hvordan de tiltrekker seg kompetanse, og hvordan de beholder og utvikler den de allerede besitter – både som organisasjon/forvaltning og i hver enkelt arbeidstaker. Kommunene må bli innovative læringsarenaer: De som mangler relevant kompetanse må få tilbud om dette i forbindelse med jobb, kommunene må ta inn flere lærlinger, kontakten mellom studieinstitusjoner og kommunale etater må bli bedre, og vekslingen for student/arbeidstaker mellom disse enklere. Det bør være mål om at flere tar doktorgrad innenfor kommunal sektor, og at en drar nytte av de ansattes kompetanse i større grad enn i dag. Vi må respektere fagkompetansen hver enkelt ansatt sitter inne med og dra nytte av denne i utviklingsarbeidet.

10 Skole og barnehage Hovedsak: Kompetansekrav til lærere
Vi vil gi kommunene de nødvendige virkemidlene slik at vi utelukkende benytter undervisningspersonell med formell kompetanse i grunnskolen innen 2020. Rekrutteringsutfordringen i kommunene viser seg også i læreryrket. Hvert år blir 1,3 millioner undervisningstimer i grunnskolen gitt av personer uten formell kompetanse. Samtidig har assistenter uten tilstrekkelig kompetanse ansvaret for nesten halvparten av all spesialundervisningen som gis. Dette er en uholdbar situasjon.  Samtidig er bildet variert: Noen ansatte mangler «bare» pedagogisk utdanning, noen har pedagogisk utdanning, men mangler høyere fagutdanning, og en del har hverken fagutdanning eller pedagogisk utdanning. Alle disse burde få muligheten til å oppnå formell kompetanse gjennom etter- og videreutdanning. Vi bør stille de samme høye kravene til undervisningen som gis barna i norske skoler, som vi allerede gjør til helsepersonell og andre yrker – det er utenkelig at mennesker uten den nødvendige kompetansen utfører oppgaver som krever f.eks. sykepleierutdannelse eller fagbrev i elektrofag. Arbeiderpartiet ønsker derfor å gi kommunene de nødvendige virkemidlene slik at vi utelukkende benytter undervisningspersonell med formell kompetanse i grunnskolen innen 2020. De som allerede jobber i skolen uten slik kompetanse i dag må få rett og plikt til videreutdanning og nødvendig fag- og pedagogisk kompetanse. Slik bidrar vi til økt kvalitet på undervisningen, kompetanseheving og større faglig frihet.

11 Det krever altså: Etter- og videreutdanning av dagens ansatte
Rekruttering til lærerstudiet «Innhenting» av de lærerne som jobber i andre yrker Det er viktig å gi dem som jobber i skolen i dag faglig og pedagogisk påfyll. Samtidig trenger vi flere gode hoder – læreryrket burde være det gjeveste man kan utdanne seg til. Med unntak av de tre største byene er det ledig kapasitet på lærerutdanningen over hele landet i dag. Vi må synliggjøre at læreryrket er viktig og attraktivt. av de som er utdannede lærere jobber i andre sektorer og yrker i dag. For å oppnå flere lærere med mer kompetanse må vi også prøve å få en del av disse tilbake til læreryrket.

12 Andre forslag: «lese-skrive-regne»-løftet
etablere et eget pedagogisk tilbud til assistenter i barnehagen innføre forsøk med gratis SFO i områder som i dag har gratis kjernetid i barnehage utrede hvordan vi kan styrke kvaliteten i og øke tilgjengeligheten til SFO Andre forslag i kapittelet er å fokusere på tidlig innsats gjennom «lese-skrive-regne»-løftet. Vi sa i fjor at vi ønsker å bruke én milliard på dette, fordi vi vet hvor viktig det er å fange opp barnas utfordringer tidlig. Ting henger sammen – de som går glipp av viktige byggesteiner i de grunnleggende ferdighetene de første årene på skolen, er gjerne de samme som faller fra uten å fullføre videregående opplæring senere. Vi vil etablere et pedagogisk tilbud til assistenter som jobber i barnehagen, bl.a. for å få bedre fagmiljøer og høyere pedagogisk kompetanse. Vi vil ha forsøk med gratis SFO i områdene der det i dag er gratis kjernetid i barnehagen. Dette mener vi vil være positivt for integrering, inkludering og likestilling, og fungere som et virkemiddel i kampen mot sosiale forskjeller.

13 Helse og omsorg Aktiv alderdom – bo lenger hjemme
Nye hjelpemidler – velferdsteknologi som en del av studier og opplæring «Én innbygger – én journal» Psykisk helse – et bedre lavterskeltilbud Rus – bedre samarbeid og mer kunnskap Barnevern – sterke kompetansemiljøer i kommunal regi Under helse og omsorg har vi mange gode saker. Vi ønsker at eldre skal være aktive deltakere i frivillighet og lokale tilbud, og vi fastslår at de aller fleste ønsker å bo hjemme så lenge som mulig. Det fordrer at hver enkelt innbygger tilpasser egen bolig til alderdom i tide. Kommunene må samtidig bistå med god veiledning om boligtilpasning, tekniske hjelpemidler som gjør hverdagen lettere og andre former for assistanse. Velferdsteknologi gir oss unike muligheter til å frigi menneskelig kapasitet. Bruken av slik teknologi skal ikke erstatte varme hender, men være et nyttig supplement. Det kan være tidsinnstilte kaffetraktere og bevegelsesstyrte lysbrytere, GPS-løsninger som kan gjøre det mulig å finne en med demens som har gått seg bort eller fallsensorer på soverommet eller på sykehjemmene. For å ta denne teknologien i bruk mest mulig effektivt, må også opplæring i velferdsteknologi være en naturlig del av studier og opplæring innenfor helse- og omsorgssektoren. Vi vil videreutvikle prosjektet «én innbygger – én journal», som handler om forenkling og samhandling der de nødvendige helseopplysningene om den enkelte samles i én journal. Innenfor psykisk helse har kommunene en viktig rolle – lavterskeltilbudet må bli bedre og det må ansettes flere faste psykologer i kommunene. Også på rusfeltet er det behov for mer samarbeid på tvers av institusjoner og vi må øke kunnskapen vår om rus og effektiv behandling. Mange steder i landet er det også behov for mer kompetanse innenfor barnevernet – samarbeidet kommunene i mellom må styrkes for å få bedre og mer solide fagmiljøer.

14 Frivillighet og kultur
stimulere til at pensjonister og andre ressurspersoner deltar i det frivillige arbeidet i barnehage, skole og fritidsaktiviteter for barn og unge tilby gratis utlån av lokaler, baner og haller sikre kulturskoletilbudet i kommunene og beholde kulturskoletimen i barneskolen Vi ønsker at flest mulig skal engasjere seg i frivillig sektor og fritidsaktiviteter. Frivilligheten er som partiet vårt – bygget på dugnadsånd, og mange aktiviteter og tilbud i kommunene ville vært fraværende hadde det ikke vært for frivillig innsats. For Arbeiderpartiet er det et viktig prinsipp at idretten og frivilligheten er samfunnsutviklere og at økonomi ikke skal hindre deltakelse, derfor ønsker vi at kommunene skal tilby kommunale haller, baner og lokaler gratis til aktiviteter for barn og unge, og også tilby utlån av sports- og fritidsutstyr. Samtidig ønsker vi å sikre et godt kulturskoletilbud i kommunene, og vi vil beholde kulturskoletimen vi innførte i grunnskolen høsten 2013, som denne regjeringen har valgt å fjerne.

15 bolig sikre nok tilgjengelige tomter til boligbygging
sette av tomter til studentboliger forenkle det statlige innsigelsesinstituttet, og sørge for at det brukes på riktig måte Fortetting og fornying av eksisterende boligmasse Boligkapittelet er basert på boligplattformen vi vedtok i fjor. Her fokuserer vi på å forenkle prosessene knyttet til boligbygging og at kommunene har et ansvar for å sikre nok tomter til boligbygging og til studentboliger. Her, i klimakapittelet og i storbykapittelet fokuserer vi på fortetting av sentrum – et viktig prinsipp for å gjøre byvekst mer miljøvennlig og bærekraftig.

16 Klima – tenke globalt, handle lokalt
Klimatenkning i planleggingen Fortetting av sentrum Kollektivtransport og sykkel Ta initiativ til å trekke kommunale investeringer ut av kullindustri Omtrent 1/3 av utslippene vi skal kutte kan gjøres med virkemidler kommunene rår over. Da er det viktig å føre en god og offensiv klimapolitikk på lokalt plan. Det er behov for økt klimakompetanse i kommunene – både blant politikere og blant de ansatte. Alle kommuner er etter klimaforliket pålagt å ha klimaplaner. Disse må tas opp av skuffene, behandles, revideres, rulleres og tas i bruk! Når vi planlegger nye bo- og næringsområder må klima stå sentralt: Hvordan bygger vi, og hvordan legger vi til rette for kollektivtransport til, fra og i disse områdene? Vi må ha gode rabattordninger for ungdom i kollektivtrafikken, slik at det blir naturlig å ta i bruk miljøvennlig transport for unge også når de er gamle nok til å kjøre bil. Sykkelveinettene må utbedres, det må være bedre tilgang til sykkelparkering og kommuner bør innføre kilometergodtgjørelse for bruk av sykkel. Vi ønsker at kommunale tjenestebiler skal være miljøvennlige, og bygge ut infrastrukturen for biogassbiler og hydrogenbiler. Denne våren foreslo Ap på Stortinget å utrede å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av kullinvesteringer. Vi mener en naturlig forlengelse av dette initiativet er at kommunene trekker sine investeringer ut av kullindustri der det er aktuelt, og man bør fortløpende vurdere karbonintensiviteten i kommunens investeringer.

17 Næring og verdiskaping
sørge for et effektivt virkemiddelapparat og styrke finansieringen av innovasjonsselskapene legge til rette for økt produksjon av jordbruksvarer for å opprettholde om lag dagens nivå av selvforsyningsgrad si nei til evigvarende kvoterettigheter i fiskerinæringen Vi må skape for å ha noe å dele. Norge er et allsidig land med mange ulike næringer. Dette er en styrke vi skal utnytte til det fulle. Vi trenger sterke kompetansemiljøer i hele landet. For å stimulere til vekst og innovasjon må vi sørge for at nystartede bedrifter og gründere møter hensiktsmessige krav og velvillighet i kommunene. Virkemiddelapparatet skal være effektivt og målrettet, og de regionale utviklingsmidlene og innovasjonsselskapene må brukes klokt. Landbrukspolitikken må ha en slik innretning at det kan produseres mat over hele landet. Vi ønsker å legge til rette for at man kan produsere jordbruksvarer for å opprettholde dagens nivå av selvforsyningsgrad. Samtidig er norsk landbruk og næringsmiddelindustri er gjensidig avhengige av hverandre. Vi vil ha et aktivt landbruk over hele landet som leverer råvarer av høy kvalitet til næringsmiddelindustrien. Den siste tiden har kvoterettighetene i fiskerinæringen vært heftig debattert. Arbeiderpartiets holdning er at disse ressursene tilhører fellesskapet, og skal forvaltes i evighetens perspektiv. Vi sier derfor et absolutt nei til evigvarende kvoterettigheter.

18 Vekst i hele landet bidra til å skape kompetansearbeidsplasser over hele landet at de innovasjonsrettede virkemidlene innenfor distrikts- og regionalpolitikken styrkes vesentlig at samferdselsinvesteringene trappes ytterligere opp, både til vei og bane «By og land –hand i hand» er et uttrykk som er flittig brukt i partiet vårt – vi har alltid vært opptatte av å ivareta både sentrale og rurale områder i landet vårt. Vi ønsker vekst i hele landet, og en samfunnsutvikling i både små og store lokalsamfunn som er basert på innovasjon og nyskaping – dette bidrar til levende lokalsamfunn og små forskjeller. Derfor ønsker vi å spre kompetansearbeidsplasser over hele landet for å beholde og utvikle desentraliserte gode fagmiljøer. Kommunikasjon er avgjørende for å opprettholde bosetting og næringsutvikling i hele landet, derfor må det tilrettelegges for utbygging av digital infrastruktur. De virkemidlene vi har i dag som bidrar til innovasjon og nyskaping på lokalt og regionalt nivå må styrkes. Det er også avgjørende for distriktene at samferdselsinvesteringene trappes opp, noe som muliggjør pendling, skaper gode sentrum også utenfor de største byene og reduserer transportkostnader.

19 Framtidas storbyer bruke tippemidler for å bedre dekningen av idrettsanlegg i storbyene innføre en lovhjemmel for å etablere lavutslippssoner i storbyene forlenge områdesatsingene og utvide med gratis kjernetid i SFO i storbyområder med levekårsutfordringer Til slutt har vi et eget storby-kapittel. Dette er skrevet av storbyutvalget, som også leverer en større uttalelse til landsmøtet 2015. Storbyene møter en del utfordringer som er spesielt aktuelle for store kommuner i vekst, og som vi i Arbeiderpartiet skal ha gode svar på. Det er blant annet behov for bedre dekning av idrettsanlegg i de store byene, dette ønsker vi å bruke tippemidler på. Vi ønsker at det innføres en lovhjemmel for å kunne etablere lavutslippssoner i storbyene. Dette er gjort i Berlin med stor suksess. Det betyr at kommunen kan regulere trafikken og dermed utslippene i enkelte soner i byen, enten midlertidig eller permanent. Til slutt vil vi, som nevnt i skolekapittelet, innføre forsøk med gratis SFO i områdene som i dag har gratis kjernetid i barnehage.

20 Lykke til med gode programprosesser!
Gå ut og lytt til folk Inviter til samråd Styrk samarbeidet med fagbevegelsen og frivilligheten Husk innspillsfristen 20. august! Til slutt vil jeg ønske dere alle lykke til med gode lokale programprosesser! Husk å være åpne og nysgjerrige – lytt til dem som sitter på lokalkunnskapen. Inviter mennesker og organisasjoner med noe på hjertet inn til dere, eller inviter dere selv ut til andre. Skal vi vinne valgene 2015 og 2017 må vi ha et sterkt lag. Fagbevegelsen og frivilligheten er sentrale samarbeidspartnere. Finn felles saker, skriv leserinnlegg, arranger møter og debatter – snakk sammen. Igjen vil jeg minne om innspillsfristen 20. august. Takk for meg!