OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» ©Banana Stock Ltd

Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner. Å få kunnskap og kompetanse i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetoder i møte med gravide og småbarnsforeldre Å løfte barneperspektivet inn i foreldres /omsorgspersoners problemer Å utvikle og styrke tverrfaglige samarbeidsrutiner i kommunen (spesielt i med familier med alvorlige og komplekse problemer)

Hvorfor arbeide mer systematisk med tidlig intervensjon? Med tidlig intervensjon mener vi å identifisere og håndtere en vanske på et så tidlig tidspunkt at problem ikke oppstår, eller blir redusert med begrenset innsats uansett problem (psykisk helse, alkohol/rus og vold). Fordi vi i dag venter for lenge med å erkjenne at voksne (gravide og partner) og deres barn  har problemer med å ta opp bekymringen vår med den det gjelder (så vi kan tilby tidlig hjelp evt henvisning til instanser med mer kompetanse til å hjelpe)

Programoversikt Dag 1: Introduksjon. Kommunen Tema: God rådgiveratferd – empatisk kommunikasjon Faglig ansvarlig: de regionale kompetansesentrene – rus Dag 2: Tema: Alkohol og graviditet – Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten. Bruk av kartleggingsverktøyet TWEAK med tilleggsspørsmål Faglig ansvarlig: Kompetansesentre – rus Dag 3: Tema: Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter Dag 4: Tema: Snakke om vold – vold i nære relasjoner Faglig ansvarlig: RVTS

Programoversikt forts. Dag 5: Tema: Alvorlig og kompleks problematikk Faglig ansvarlig: Bufetat Dag 6: Tema: Tilpasses kommunens prioriterte ønsker og behov, med bakgrunn i erfaringer etter dag 4.

Hvem står ansvarlig for opplæringsprogrammet «Tidlig inn»? KoRus: De regionale kompetansesentrene – rus RBUP: Regionsentre for barn og unges psykiske helse RKBU: Regionale kunnskapssenter for barn og unge – psykisk helse og barnevern RVTS: Regionale ressurssentre om vold og traumatisert stress og selvmordsforebygging Bufetat: Regional barne-, ungdoms- og familieetat Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Vi kan oppdage og hjelpe barn gjennom å snakke med de voksne (gravide og partnere) om sårbare temaer Vi vet at ofte «ser» vi ikke barna ofte «ser» vi barna – først når barnas vansker er blitt store ofte «ser» vi – men gjør ikke det som skal til for å sikre barna god nok omsorg og utvikling … og noen ganger iverksetter vi tiltak overfor barnet på grunnlag av barnets atferd, uten å knytte denne til omsorgsbetingelsene…

Psykologisk svangerskap Tilknytning starter når barnet er i magen Viktig forberedende fase for foreldreskap Fokus i samtale med gravid - Hvem er barnet i magen? - Hvem skal du bli som forelder/vil du bli som forelder?

Barneperspektivet Barnet er avhengig av foreldre som evner å ivareta barnets behov for å kunne ha en optimal utvikling. Det er dermed slik at foreldrenes diagnose og problematikk ikke i seg selv er viktig for barnet, men hvordan foreldrene får til å ta vare på barnet sitt. Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende.

Antall og andel barn med foreldre som har diagnostiserbare, moderate eller alvorlige psykiske lidelser eller alkoholmisbruk Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Total Os Diagnostiserbart 410 000 (37,3) 90 000 (8,3) 450 000 (40,5) 1810/672 Moderat eller alvorlig 260 000 (23,1) 70 000 (6,5) 290 000 (26,5) 1130/425 Alvorlig 115 000 (10,4) 30 000 (2,7) 135 000 (12,2) 475/171 Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o.a. når en av foreldrene misbruker alkohol. Eksempel lokalt Os:   4699 barn 0 –17år /1680 barn 0–5 år Austevoll:   1237 barn 0–17 år / 441 barn 0–5 år Samnanger:   537 barn 0–17 år /178 barn 0–5 år Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Hvor mange barn lever i familier der minst en av foreldrene misbruker alkohol I løpet av det siste året bodde rundt 90 000 barn (8 % ) i hjem der minst en forelder misbrukte alkohol Rundt 70 000 barn (6,5 %) bodde sammen med foreldre som hadde så pass alvorlig misbruk at det sannsynligvis går utover daglig fungering Rundt 30 000 barn (2,7 %) bodde sammen med en forelder med alvorlig alkoholmisbruk Det ser ut til at det er omtrent dobling av risiko for å utvikle psykisk lidelse, oppleve mishandling, bli utsatt for seksuelle overgrep o.a. når foreldrene misbruker alkohol Folkehelseinstituttet Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Hvor mange barn lever med vold i familien? Hver 12. kvinne i Norge utsettes for livstruende vold Mer enn 100 000 barn i Norge lever med vold i familien Barn er tilstede i 80 –95 % av alle voldstilfellene i familien Mer enn 50 % av menn som utøver vold mot kvinner, utøver også vold mot barn 5 % av alle barn utsettes for gjentatte seksuelle overgrep Bufetat 2012

Vi kan ikke se på utsiden hvem det gjelder Vi har kunnskapsbaserte metoder for å komme i posisjon til å oppdage og hjelpe gravide, deres partnere og på den måten komme i posisjon til å hjelpe barna.

Til refleksjon Hva kan hindre oss i å ta opp vanskelige tema (på en systematisk måte)? Stikkord: Kulturelle barrierer Faglige barrierer Personlige barrierer Ressursmessige barrierer – tid og profesjonsbegrensninger? Tverrfaglige barrierer  

Forskning viser at helsepersonell kan oppdage og hjelpe personer med problemer på et tidligere tidspunkt enn i dag om de rutinemessig/systematisk spør om psykisk helse, alkoholvaner og vold i nære relasjoner. Et positivt utfall av en kartlegging bør følges opp med kortvarig veiledning / en motiverende eller støttende samtale avhengig av problemets art. Helsepersonell er også pliktig til å spørre om de voksne har barn. Både barn og voksne med problemer kan ha behov for en tverrprofesjonell samhandling.

Generelt om kartleggingsverktøy Å bruke kartleggingsverktøy fungerer som en døråpner for å snakke om sensitive temaer med gravide, sped- og småbarnsfamilier. Vi ønsker at man rutinemessig tematiserer psykisk helse, alkohol og annen rusmiddelbruk samt vold i nære relasjoner, med blivende og nyblitte foreldre ved hjelp av de tre foreslåtte verktøyene.  Kartleggingsverktøyene danner grunnlag for samtaler om tema. Kartleggingsverktøyene er enkle i bruk og tar ikke mye tid og ressurser i en ellers travel arbeids-situasjon.

Bruk av kartleggingsverktøy og opplæring i samtalemetodikk gjør at vi kan bli tryggere i samtale med foreldre som sliter bli bedre til å håndtere sårbare situasjoner bli bedre på å håndtere motstand/taushet  få bedre dialog med gravide/småbarnsforeldre sikre bedre grunnlag for samarbeid på tvers

Samtalemetodikk Motiverende samtale (MI) (Dag 2) Støttesamtale (Dag 3) © colourbox.no

Hvilke forventninger har du til opplærings-programmet Tidlig Inn Hvilke forventninger har du til opplærings-programmet Tidlig Inn? Og hva kan det evt bety for jobben din videre? Svært lave Det kommer nok ikke til å bety noe for jobben Lave Det meste kommer til å fortsette som før, men det kan være litt interessant Ganske lave Kanskje en og annen idè om forandring, men stort sett som før Ganske høye Jeg tror jeg kan få kunnskap om nødvendigheten av å gjøre endringer Høye Jeg tror jeg vil forstå noe nytt, og komme i gang med noe av det som trengs Svært høye Jeg kommer til å forstå det nødvendige, og gjøre de forandringer som trengs 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Hva skal til for å få til implementering av nye rutiner/metoder? Relevans har vi behov for dette? Fordeler mer effektivt enn arbeidsmetoder/rutiner som alt brukes? Overenstemmelse passer dette inn i fht gjeldende regler/arbeidsrutiner? Anvendbarhet er metoden lett anvendelig? Testbarhet mulighet for å prøve ut metoden Synlige resultat, evt kortsiktige mål Tilpasninger Socialstyrelsen Sverige. Artikelnr 2012-6-12. Om implementering. http://www.socialstyrelsen.se/Lists/Artikelkatalog/Attachments/18723/2012-6-12.pdf

Evaluering av opplæringsprogrammet «Tidlig Inn» SIRUS har evaluert opplæringsprogrammet «Tidlig inn» i 2012. Det er foretatt forbedringer som SIRUS har påpekt.

Vår kommune ønsker å bli bedre til å forebygge og komme tidlig inn Å styrke / ta i bruk nye systematiske arbeidsmåter for å oppdage problemer tidlig og komme tidlig til med hjelp © Vladimir Mucibabic/ScanStockPhoto

I vår kommune ønsker vi Økt handlingskompetanse Gode rutiner for avdekking og oppfølging av vansker hos (blivende) foreldre Etablering av gode samarbeidsrutiner og samordning på tvers

Vår kommune deltar i opplæringsprogrammet «Tidlig inn» for å få handlingskompetanse om de ulike kartleggingsverktøyene få opplæring i samtalemetodikk etablere et systematisk arbeid rundt gravide og styrke den tverrfaglige innsatsen Vi skal legge til rette for øvingsarena og vedlikehold erfaringsutveksling faglig veiledning

Aktuelt for drøfting Hvordan ser tiltakskjeden ut i vår kommune? Hva har vi? Hva mangler vi? Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samordning Hva kan vi gjøre for å bedre samarbeid?