Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prestasjonsledelse og IA – avtalens mål
Advertisements

TBU Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2010 Foreløpig rapport fra TBU, 19. februar 2010.
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013
Kontraktsoppfølging mv.
Befolkningsundersøkelse – energimerking av boliger Juni 2011.
Hva er motivasjon? Motivasjon = bevege Motivasjon er iboende
Motivasjon.
Identifisere og tydeliggjøre kompetanse
Omstilling uten nedbemanning
Corporate Finance Kap 2 Decision objectives. Principal / Agent • Eierne av en bedrift (aksjonærene) ansetter ledere for å drive bedriften. • Vi får da.
DM Tariffoppgjøret 2007 Økonomiske forutsetninger.
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Rettigheter og plikter i arbeidslivet
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Veksten i høyere utdanning. Styrt av arbeidslivets behov eller individenes preferanser?
Hva er coaching og ”coachende” lederstil?
7. Motivasjon i organisasjoner
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
Tariff prioriteringer for å møte arbeidskraftutfordringene Finnmark 9. februar Strategikonferansene 2010 Kirsti Vassbotn.
LEGEN SOM ARBEIDSGIVER
- Den gode utviklingssamtale
TARIFFKONFERANSE ABELIA Tariffoppgjøret 2009 NTLs tariffpolitiske uttalelse.
Figur 1. Langsiktige renter Prosent
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
NESO Formannsskole Motivasjon
1 Kommentar til statsbudsjettet: Et sykere Norge Kjetil Bjorvatn Institutt for samfunnsøkonomi NHH 10. oktober, 2006.
IA-avtalen – viktig brikke i regjeringens velferdspolitiske strategi LO STATs IA-konferanse i Oslo 21. mai 2007 Statssekretær Jan-Erik Støstad Arbeids-
Lønnssystem ► Hvorfor lønnssystem?  Begge tariffavtalene er minstelønnsavtaler, og basert på at de lokale parter skal fremforhandle lokal lønn basert.
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
. Hovedmål: ILN skal søke, og selv bidra til å utvikle, medarbeidere som kombinerer kompetanse, engasjement, selvstendighet og ansvarsbevissthet.
Tariff Strategikonferansene Tariffperioden Hovedoppgjøret 2008Hovedoppgjøret 2008 –Økonomisk ramme: 6,34 % –Søkelys på kompetanse.
Lederstil og Motivasjon.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Kommentar til statsbudsjettet kommuneopplegget.
Økonomiske utsikter for 2015 Lars E Haartveit. 2 Verden rundt oss.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Mellomoppgjøret forutsetninger
Samling 4, Klasse 19Tromsø januar 2015
Modellkommunene Hva er unikt?
KS Arbeidsgiverutvikling Asbjørn L. Stavem Tariffkonferansen 2009.
LEDERKONFERANSEN 15. MARS 2006 LØNNSPOLITISK PLATTFORM UTFORDRING FOR LEDERSKAPET.
NESO BASSKOLE Arbeidsledelse
Med utgangspunkt i Frederik Engelstad(2006)og Dag Østerberg (2000)
TARIFFAVTALER – HEMMENDE ELLER FREMMENDE FOR PRODUKTIVITETEN? Akademikernes inntektspolitiske konferanse februar 2015 Idar Kreutzer, adm. direktør, Finans.
Arbeidsmiljøet angår alle. Bra for både deg og din bedrift. Samarbeid, ledelse og medvirkning Hva kan ESENER fortelle om om arbeidsgivers ledelse og arbeidstakers.
YS Inntektsplitiske konferanse TBU DE TØRRE, MEN VIKTIGE, TALLENE.
Foto: Bjørn Erik Olsen Medarbeiderplattform. Lederplattform og medarbeiderplattform Verdigrunnlaget i Nordland fylkeskommune –Åpenhet, tillit og lojalitet.
Fagforbundets lønnspolitikk er en viktig del av forbundets prinsipp- og handlingsprogram. I prinsipprogrammet heter det:. Fagforbundets lønnspolitikk.
Tariffrevisjonen Utfordringer Direktør Pål Skarsbak, Virke.
Kapittel 14: Ansette medarbeidere – del 2 Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1. Lærer: Roar Bjerkeli Intervjue søkere Stille riktige spørsmål Kroppsspråk.
Organisasjonsmessig behandling. Tariff 2016 Hva blir det viktigste for Utdanningsforbundet i vårens hovedoppgjør? Tariff 2016s2.
Insentivsystemer i praksis -kortsiktig partydop eller verdi skapende over tid? Styredagen i Hordaland – Erik Bøckmann.
Lønn- og lønnsdannelse Grunnopplæring del 2. Idémyldring om lønn og lønnsdannelse.
Tariffoppgjøret 2006 Hva vil vi? © Fagforbundet Vest-Agder høsten 2005.
Kapittel 13 Lønn og lønnsforskjeller.
Mellomoppgjøret forutsetninger
Økonomiske utsikter for 2015
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Den norske arbeidslivskulturen
Lønn og lønnssystemer.
LEGEN SOM ARBEIDSGIVER
7. Motivasjon i organisasjoner
Insentiver Kapittel 15.
Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen
Personalarbeidet historiske utvikling Diskusjon om status
7. Motivasjon i organisasjoner
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Strategisk kompetansestyring i kommunene
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Utskrift av presentasjonen:

Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer I forhold til eller i tillegg til hva?

Belønning Endring Tradisjon Relasjon leder/medarbeider Arild Bryde

Tradisjoner Verkstedoverenskomsten 1907 viktig grunnlag for lønnssystemer og avtaler i andre sektorer Arbeidstvistloven 1927 Hovedavtale LO og NAF 1935

Grunnlag for tariffavtaler og lønnssystemer Fokus på Tilgjengelig kapasitet Tid, sted Tilstedeværelse Stilling Utdanning Ansiennitet ”Avvik” Regler og fordeling Stabilitet Grunnlag for tariffavtaler og lønnssystemer

Endring perspektiv Fra mest fokus på Tilgjengelig kapasitet Tid, sted Tilstedeværelse Stilling Utdanning Ansiennitet ”Avvik” Regler og fordeling Stabilitet Til mer fokus også på Kompetanse Resultat Kundefokus, tilgjengelighet Oppgaver Anvendelse kompetanse Markedsverdi Styring og belønning Marked og konkurranse Endringsorientering

Relasjon leder - medarbeider Endring belønning Fra mest fokus på Kapasitet Tid, sted Tilstedeværelse Stilling Utdanning Ansiennitet ”Avvik” Regler og fordeling Stabilitet Til mer fokus også på Kompetanse Resultat Kundefokus, tilgjengelighet Oppgaver Anvendelse kompetanse Markedsverdi Styring og belønning Marked og konkurranse Endringsorientering Res. lønn Individ. lønn Kollektive systemer Forhandling Individuell lønn Relasjon leder - medarbeider

Belønningsvirkemidler – ja, takk alle deler Materielle elementer Grunnlønn Individuell grunnlønn (kriterier) Resultatlønn, bonus Aksjebasert belønning (opsjoner) Andre materielle goder (personalgoder) Varer og tjenester (firmabil, aviser, telefon) Inntektssikring (pensjon og personalforsikring) Ikke-materielle elementer Arbeidsinnhold Anerkjennelse Kompetanseutvikling Kulturtilhørighet ift verdier og identitetsfølelse Karrieremuligheter

Problemstillinger Hva er utfordringene i leder – medarbeiderrelasjonen når flere belønningslogikker skal virke samtidig? Hvor lett er det å isolere effektene når bildet er så sammensatt? Hva er utfordringene ift livsløpet når forventningene til lønnsvekst er så vidt høye? Hva er utfordringene for Norge ift andre land når forventningene til samlet lønnsvekst er så vidt høye?

Fem ”logikker” på en gang Likhet og gruppesolidaritet Formelle regler og posisjoner Prestasjoner, forskjellighet og individuell eksponering Vekst og utvikling Bytteforhold – transaksjon

1. Likhet og gruppesolidaritet Tradisjon likhet Arbeiderkollektivet Medvirkning og involvering Står sterkt i norsk arbeidsliv Sammenlikning

2. Regler og posisjoner Standardisering Forutsigbarhet Konfliktreduksjon konfliktene avpersonifiseres Ledere kan henvise til lønnssystem, regler, ramme, politikk og prosedyrer

3. Prestasjoner, forskjellighet, individuell eksponering Behov for synlighet og oppmerksomhet Personlig mestring ift egne og andres prestasjonskrav Usikkerhet er jeg på laget, gjør jeg nok.. Positiv rivalisering eller konkurranse

4. Vekst og utvikling Belønne utviklingsmessige fremskritt Kjenner den enkelte medarbeider sine sterke og svake sider Avtalt utviklingsprosjekt Individuell karriere - felles verdiskapning

5. Bytteforhold - transaksjon Økonomisk fokus Hva man gjør seg fortjent til transaksjon Betaling for en gitt arbeidsinnsats og som incitament for yte mer og bedre Innretter seg ift økonomitransaksjon Økonomisk nivå - symbolsk effektvurdering

De fem ”logikker” ift Maslow Selv-realisering Vekst og utvikling Prestasjon og ind.eksponering Status/aktelse Likhet og gruppesolidaritet Sosiale behov Formelle regler og posisjoner Sikkerhetsbehov Bytteforhold – transaksjon Fysiologiske behov

Hva er argumentene - hva er konsekvensene for motivasjon og relasjon? 1.? 2.? 3.? 4.? 5.? 1.? 2.? 3.? 4.? 5.?

Psykologisk kontrakt Engasjement “Tvang” “Regel” “Merverdi” Styring - Apati/ Ingen interesse/gjør likegyldighet det som pålegges Gjør det som - Beregnende er forventet - Helhetlig Ønsker å bidra forpliktelse max,helhetsansvar

Psykologisk kontrakt Resultatlønn Tilleggs-ordninger Styring Engasjement “Tvang” “Regel” “Merverdi” - Apati/ Ingen interesse/gjør likegyldighet det som pålegges Gjør det som - Beregnende er forventet - Helhetlig Ønsker å bidra forpliktelse max,helhetsansvar Resultatlønn Tilleggs-ordninger

Psykologisk kontrakt Medarbeiderne er bidragsytere utover arbeidskontrakten Samspillet knyttet til “kontrakten” skjørt og sårbart hvis ikke deltakere får forventede motytelser, kan de trekke seg ut og trekke andre med seg Ønske om systematisering kan utfordre kontrakten Indre og ytre motivasjon

Norges konkurranseevne Høy kronekurs svekker konkurranseevnen Høy lønnsvekst svekker konkurranseevnen – våre handelspartneres lønnsvekst anslås å bli 3,5 % i år (OECD/Eurostat) Handelspartnernes lønnsvekst var også i fjor 3,5 % mot 5,4 % i Norge Noen land: Polen 8,1 % USA 5,0 % Sverige 4,7 % Danmark 3,9 % Storbritannia 3,6 % Frankrike 3,3 % Finland 2,7 % Tyskland 1,3 % Japan 0,0 % Tall for Kina er ikke kjent …..

Lønnsnivået i Norge sammenlignet med andre land Handelspartnernes gjennomsnittsnivå = 100 (År 2007, kilde TBU) Norge 125 (høyest av alle) Belgia 118 Sverige 114 Danmark 109 Tyskland 109 Finland 100 UK 90 Tsjekkia 24 Polen 19 Lønnsnivået i Norge for kun industriarbeidere gir indeks = 141 Tall for Kina er ikke kjent ………

Mot bedre vitende? Prestasjonsorienterte avlønningsformer I forhold til eller i tillegg til hva?