De grunnleggende pilarer i all omsorg: Barn og ungdomsutvikling i en ny tid Karsten Hundeide UiO

Den tause revolusjon i omsorg for barn og ungdom Nyere tid: Siviliasjonsforandring som sjelden blir diskutert eller problematiseres – Nord Norge som eksempel Nye identiteter og livskarrierer De fleste av disse har sitt grunnlag i sosio-økonomiske historiske forandringer i samfunnet – hinsides enkeltpersoner

Forandinger når det gjelder omsorg for barn: Begge arbeider utenfor hjemmet: Institusjonalisering av barnedom og omsorg: Barn tilbringer meste av sitt liv i pedagogiske institusjoner fra 1-2 år oppover. Overføring av omsorgsfunksjon og ansvar fra foreldre til institusjon og profesjonelt personale Økning av skilsmisser og oppløsning av den tradisjonelle familien og tilsvarende økning i en foreldre familier (vanligvis mor som enslig forsørger): Fedre blir mer perifere i omsorg for barn

Historisk utvikling Se neste figur:

Figuren viser: 1 Fra 1850 fremover nedgang i den tradisjonelle to foreldre familien der begge arbeider hjemme/på gården. Dette skyldes industrialismens fremvekst. 2. På samme tid er det en økning ved at far blir den eneste forsørger som arbeider utenfor hjemmet. Moren er hjemme. Dette fortsetter frem til 1960 årene 3. Fra 1960 er det en sterk økning i at begge foreldre arbeider utenfor hjemmet 4. Sterk økning i en-foreldre familier fra 1960 fremover. 5. Omkring 1990 er ca. 70% av Amerikanske familier i kategori 3 eller 4 ovenfor (Hernandes 1999). 6. Fra kollektivt lojalitet til individuell selvhevdelse

Verdiforandringer fra det kollektiv til det individualiserte modern Den tradisjonelle familie i jordbrukssamfunnet:. Vekt på lydighet, respekt for foreldre, lojalitet overfor familie og kollektivet. Sterke familie- lojalitetsbånd Barn var en viktig arbeidskraft i familie foretegende ( på gården) – økonomisk verdi – sikkerhet for foreldrene i alderdommen Den moderne familie/samfunn etter 1960: Større vekt på selvstendighet, selvrealisering, konkurranse og individuell success - individualisme. Svekking av familiebånd. (LeVine 1992, Kagiticibasi 1996, Rogoff 2003) Omsorgsgivere med innvandrerbakgrunn opplever denne konflikten

Fire pilarer i barns- og ungdoms utvikling – minimumsforutsetninger for normal utvikling Emosjonell tilknytningsnettverk – familie Meningsstruktur som gir grunnlag for sammenhengde virkelighetsforståelse Regulativ/moralsk struktur – normer som basis for grensesetting og selvkontroll Identitetsforankring – hvem er jeg? Hvor tilhører jeg

Problematiske områder Tidelig omsorg – den nye stressforskning over sped- og småbarn i institutsjoner Barnehage – kvalitet – stabile omsorgsgivere? Skole – problematferd - Økning av barn med psykiatriske lidelser Økning av selvmord Økning av kriminalitet - stoff Gjengdannelser som erstatter familien

Prisen for at institusjoner overtar den tradisjonell omsorg i hjem Den nye forskning over stresshormoner og nevropsykologisk forandringer ved omsorgssvikt. UNICEFs advarsel 2008: Sitat

Negative sider sett fra barnets side: Økning i skilsmisser -> vanligvis en risikofaktor Økning av unge en-foreldre familier ofte med mødre uten utdannelse -> en klar risikofaktor i barns utvikling Fraværende fedre -> økt risiko Økning av foreldre-stress (”time squeese”) -> økning av neglisjering, insenitivitet og omsorgssvikt Økning i barns psychopatologi, atferdsproblemer selvmord blant barn og ungdom (Fogany2002,Mato 2003, Reder 2000, Carr 2000)

Positive sider: Barnehageforskning over langsiktig effekt av barnehage med høy kvalitet viser positive langsiktig virkening på barn og ungdom Humanisering og større fokus på overgrep mot barn Større bevisstgjøring av barn som person og straff for fysisk, emosjonelle og seksuelle overgrep Barns rettigheter – institusjoner som beskytter barn – baneombud, barnevern etc Alle barn har rette til skole – ikke bare overklassens barn Gode institusjoner forbereder barn til livet fremfor isolasjon og overbeskyttelse i hjemmet

Konklusjon: fokus på positive muligheter Viktig med åpen diskusjon og refleksjon av de viktigste forandringer i barns situasjon i vår tid Skal en hjelpe ungdom må en start i barnehagen – resultater fra 20-40 års oppfølging av barn i høy risiko Verdensbankens konklusjon Veien fremover – om å skape barn og ungdom som medmennesker men i et nytt bilde – hvilket bilde? Hva er skolens rolle? Hva er foreldrenes?

Noen referanser Amato,P.R. (2001): Children of divorce in the 1990s; An update – meta-analysis: J. family psychology, 15, 355-370 Fogany, P et al.(1996): What works for Whom. London: Guilford Press. Goodnow, J. &Collins,W.(1990): Development according to parents. London: Erlbaum Hernandez, D.(1993): America’s children:Resources from family, government and economy: NJ.: Erlbaum Gerhardt, S. (2008): Why love matters. Routeledge Reder,P., McLure & Jolly,A.;(2000):Family Matters: Interfaces between Child and adult mental Health: London: Routeledge Rogoff, B.(2003): The cultural nature of child development Oxford University Press Stern, D. (1995): The Motherhood constellation. N.Y,: Basic Bookds Thuen, H. (2008): Om barnet. Abstrakt Forlag UNICEF informations cards 2008: Innocenti centre World Bank books on the economical significance for society of early education 2008

Bakgrunn for denne utvikling: The underlying assumptions: Work for both parents Gender equality in both work and care, Two incomes are necessary to sustain a reasonable standard of living Institutionalization of children is a consequence for both working The care for children in institutions are considered adequate and should be increased Democratization:education for all A high material standard of living is the key to a good life