Historiefaget i skolen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Jakten på det gode liv går via selvfølelsen
Advertisements

Hva bør vektlegges ved muntlig eksamen i Historie og filosofi?
Teknologi i klasserommet
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Elevenes røst 3 Omar Mekki, IMTEC.
Rett på sak.
Bokanmeldelser..
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Hvordan intervjue en forsker?
Foreldremøte 1.trinn ELLINGSRUDÅSEN skole
Nettvett.
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Ved Jan og Synne Platander Elverum 29/10
Å skrive en god innledning
Min Møtebok Navn: ____________________________________
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Foreldresamarbeid Kan vi gjøre det enda bedre ?
Håndverk Tro Makt Symbolikk Noe å leve av? Identitet Periode Stil Funn
Roman- og novelleanalyse
Framtida nå - les og forstå!
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Rolighetsmoen barnehage
Muntlig eksamen i historie
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Den autentiske læringsdialogen
Velkommen til klasse- foreldrene
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
Kompetansemål Mål for opplæringen er at elevene skal kunne - bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser - samtale.
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Geometriske figurer… Beregnet på småskoletrinnet, 1. eller 2. klasse
Avdeling for sosionomutdanning
Læreplanen Historie Vg2.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Hvorfor og hvordan skrive bok
IKT- prosjekt Johan Borgens ”Fra en født forbryters dagbok”
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
GNU Science A Bergartenes kretsløp.
Redd Barna og Sinna mann
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Visste du at de som fremstår som virkelige sterke , i virkeligheten er de mest svake og følsomme? Visste du at de som bruker sin tid på at beskytte andre,
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Kapittel 36 Reza forteller om sin arbeidserfaring.
«Sammen om læring» - Finstad skoles visjon
Program for ungdomskolen i faget ”Utdanningsvalg”
Fortellinger som metode.
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Skriverammer og stillasbygging i historiefaget
Kapittel 13 I begravelse.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Nasjonale prøver Sandved skole
Alta.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Hva er et menneske? Å tro at «menneskets hensikt er å arbeide» får andre konsekvenser for livet, enn å tenke at «menneskets hensikt er å bygge gode relasjoner»
Roller og forventninger
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Sosial kompetanse og psykisk helse.
Invitasjon til Helt sjef!
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Osloskolen Oslo VO Rosenhof Kurs 2
Utskrift av presentasjonen:

Historiefaget i skolen

Historiebevissthet i skolen Skolefaget historie – særlig ett formål: historisk dannelse Dansk læreplan: ” Historiefagets formål er på nuværende tidspunkt at udvikle og styrke elevernes … identitet samt deres demokratiske dannelse ”

Historiefaget er også… Historie er undring Historie er mysterier Historie er oppdagelse Historie er elevens liv

Historie i skolen Historisk dannelse historisk bevissthet Historisk opplevelse Historie som samtidsfag Ulik vekt til ulike tider Tradisjonelt vekt på dannelse Hva med kunnskapsløftet?...

Historiebevissthet – et nåtidsfag K-06 innledning: Faget skal videre bidra til utvikling av bevissthet om at mennesker inngår i en historisk sammenheng, og at de befinner seg der de er i dag som følge av en lang rekke historiske begivenheter Samtidsorientering er viktig del av historiebevissthet

Småsk.trinnet: Nær fortid Kompetansemål etter 4. årstrinn: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne …fortelle om egen familie én til to menneskealdrer tilbake og om hvordan levevis og levekår har endret seg

Eksempel

Hva kan vi utnytte personlig historie? Hva kan vi oppnå ved det? Mål for opplæringen er at eleven skal kunne …bruke begrepene fortid, nåtid og framtid og skille mellom dem …fortelle om egen familie én til to menneskealdrer tilbake og om hvordan levevis og levekår har endret seg Kronologi og endring over tid – må grunnleggende knyttes til elevene selv Eleven må jobbe med ulike aktiviteter som knytter seg til tiden som tar opp endringer i deres egne liv Eksempler:

Eleven – tid - endring Grunnleggende ting: som klokke, ukedager, måneder, årstider, årlige begivenheter Begrep som: før, etter, i dag, i morgen Spørsmål som utfordrer hva de kan huske: Hva er den eldste? Hva er det første du husker? Hva er det morsomste du har opplevd? Hva er det beste som har skjedd deg? Kan du huske når…? Hva er det tidligste du kan huske? Har du noen gang…? Når…?

Kronologisk forståelse Aktivitet: Hva er gammelt? Hva er nytt? For eksempel: Utforske et bilde for en bedre forståelse av fortid og nåtid

Eksempel Krambua

Hva er eldst?

Andre eksempler på å utvikle kronologisk forståelse: Enkelt: Hva gjorde de i helgen, i ferien, i påsken… Hvor har eleven bodd? Generasjoner: Lage familietre. Gjenstander før og nå Velge typer av gjenstander hvor det er mulig å samle gammelt og nytt: Leketøy Kjøkkenredskaper Bilder dem selv i ulike aldre Bilder av familiemedlemmer som barn Bilder av foreldre i ulike aldre: tidslinje – tegning Bilder av barn til ulike tider Samle informasjon – samarbeide (voksen – medelever) – undersøke finne ut - lære

Forstå mennesker og endring

Forstå mennesker og endring Bruke fortellingen i før – nå perspektiv Ark deles i to. Venstre: Navn. Jeg og mine klær Høyre: Jegeren og hans klær Eller Venstre: Mor/far på jakt Høyre: Jegeren på jakt.

Fra vite at til vite hvordan do history Eleven som oppdager og detektiv Elevenes møte med historikeren og arkeologen Eleven som historiker og arkeolog

Kunnskapsløftet * Kompetansemål etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske kilder og bruke disse til å lage etterligninger av gjenstander fra fortiden Kompetansemål etter 7. årstrinn • utforske ulike kilder, illustrere hvordan disse kan gi forskjellig informasjon om fortiden, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger Kompetansemål etter 10. årstrinn • søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie Fra å vite at til å vite hvordan

Vite hvordan

Vite hvordan

Vite hvordan

Vite hvordan

Vite hvordan: Bruk av gjenstander Førstehåndserfaring. Ta på, føle, se, lukte… Ferdighetsbasert Aktiv læring - undersøkende Motiverende Meningsfylt – forstå hvordan ting virker Eksempler:

Undersøke gjenstander                                                                                                                                                       

Spørsmål eller spørsmålsark til undersøkelse Observasjon Hvordan føles det? Hva ser det ut som Hvilke farger har redskapet? Er redskapet hardt eller mykt? Er redskapet tungt eller lett? Er redskapet stort eller lite? Kan redskapet åpnes? Hva er redskapet laget av? Er det noen dekorasjoner? Står det noe på det? Har det en lukt?

Spørsmål eller spørsmålsark til undersøkelse Tolking Er det håndlaget eller laget av en maskin? Hvor gammelt tror du det er? Er det personlig eller laget for salg? Hvor tro du det kommer fra? Hvorfor er akkurat disse materialene brukt? Hva slags person tropr du har eid det? Hva tror du redskapet ble brukt til? Hvordan brukes redskapet? Finnes dette redskapet i dag?

Bruk av gjenstander i 2. klasse: Familiebilder

Bruk av gjenstander i en 2. klasse De fleste barn tar bilder Samle bilder hjemme: Egne, fra foreldre og besteforeldre. Se på familiebilder fra i dag og fra fortiden. Hva er annerledes? Hva er likt? Hvorfor er de kledd slik? Hvorfor er alle sort/hvitt? Er alle sort/hvite bilder gamle? Tema: Snakke med dem om ferier de husker. Samle feriebilder Snakke. Lage kronologier

Vite hvordan: Bruk av gjenstander Lage museum Da bestefar og bestemor var unge. Samarbeide med voksne: Samle inn og samarbeide med museum Lage utstilling Lage billetter Være vakter Være museumskonservatorer Katalogisere Skrive merkelapper

Kunnskapsløftet * Kompetansemål etter 4. årstrinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • utforske kilder og bruke disse til å lage etterligninger av gjenstander fra fortiden Kompetansemål etter 7. årstrinn • utforske ulike kilder, illustrere hvordan disse kan gi forskjellig informasjon om fortiden, og forklare hvordan historikere bruker disse til å lage historiske framstillinger Kompetansemål etter 10. årstrinn • søke etter og velge ut kilder, vurdere dem kritisk, og vise hvordan ulike kilder kan gi forskjellige framstillinger av historie Fra å vite at til å vite hvordan

Historisk metode

Historisk metode Eleven må selv oppdage Eleven må selv erfare Hvordan vet vi hva vi vet? Hvorfor vet vi om hva? Hvorfor endrer hva og hva seg?

Hva er historisk metode?