Likestilling og likelønn i offentlig sektor Arbeidsmiljøkonferansen 11. og 12. mars 2009 Pål Schøne Instiutt for samfunnsforskning, Oslo
Disposisjon •Likelønn og likestilling •Rettferdige lønnsforskjeller? •De lange linjene (noen figurer) •Årsaker til timelønnsforskjeller •Samspillseffekter: Kjønnsforskjeller i valg vs kjønnsforskjeller i muligheter •Lønnsforskjeller over karrieren •Deltid: et likestillingsproblem? •Hvor mye vil en likelønnspott hjelpe? •Oppsummering •Gjenstridige forskjeller som gjenstår? •Økonomenes bidrag?
•Kvinners kamp for likestilling •Kampen for likelønn •Lov om likestilling har virket i 30 år •Alle er nå enige…… •…. men fortsatt er det lønnsforskjeller •Hvorfor? Likelønn og likestilling
Lønnsfordelingen er ikke rettferdig •Rettferdig lønn –Mange vil lage et skille mellom: –Lønnsforskjeller som er resultat av egne valg og investeringer, feks i utdanning, og –lønnsforskjeller som er resultat av forhold som er utenfor den enkeltes kontroll, som feks medfødte egenskaper eller funksjonshemming? •Men, det er ikke så enkelt, i ”Real life”: –Forhandlingsmakt •Inside option, outside option –Oppgaver utenfor arbeidsmarkedet –Dårlig start –Flaks og uflaks
Dekomponering av inntektsforskjeller mellom kvinner og menn Personer med samme alder og utdanningsnivå
Lønnsgapet i andre land
Lønnsnivå og lønnsspredning
Timelønnsforskjell, prosent
Kvinnefratrekk etter utdanning
Utviklingen i staten
Spørsmålet blir da: •Hvorfor havner kvinnene i de dårligst betalte jobbene? •… eller …. •Hvorfor er kvinnedominerte jobber dårligere betalt? •Både –horisontale forskjeller (kvinnejobber) og –vertikale forskjeller (karriere)
Årsaker til timelønnsforskjeller •Klassisk diskriminering –Kvinner egner seg ikke til …… •Statistisk diskriminering (større usikkerhet) –Liten støtte i empirien, men vanskelig å måle •Investeringer i humankapital –Forskjeller i utdanningsnivå etc. •Liten støtte i empirien •Kombinasjonen arbeidsliv og familie –Samspill mellom hjemmeproduksjon og lønnet arbeid –Samspill mellom familiepolitikk og arbeidsmarkedet
Årsaker fortsetter...
Årsaker fortsetter… •Forhandlingssystemet –Sentralisert vs desentralisert forhandlingssystem •Sentralisert i off sektor •Desentralisert i privat sektor •Monopsonistisk diskriminering (Enekjøper) –Enekjøper i flere viktige markeder (off.sektor) •Viktig faktor i Norge? •Kompenserende lønnsforskjeller –mangel på ett gode – lønn– kan kompenseres med tilgang til andre typer goder, feks deltid, fleksibel arbeidstid, mindre overtid
Samspillseffekter •Feedback- eller multiplikatoreffekter forsterker lønnsforskjellene –Kjønnsroller og yrkesvalg –Lønnsforskjeller og arbeidsdeling i hjemmet –Lønnsprofiler og investeringer i humankapital –Flat lønnsstruktur og mobilitet mellom jobber •Samspill mellom individuelle valg og ulike muligheter •Men husk: –Samspillseffekter går begge veier. –Onde sirkler, men også gode sirkler!
Vanskelig å skille mellom: •Hva skyldes kvinners valg? •Hva skyldes kvinners muligheter? •Viktig: –Valg avhenger av muligheter –og muligheter avhenger av valg
Kvinners valg eller kvinners muligheter?
Lønnsforskjeller over karrieren Kvinnefratrekk etter aldersgruppe.
Lønnsforskjeller over karrieren •Forskjellen øker med alder •Hypotese 1: Ulikt karriereløp –Pessimist •Hypotese 2: Ulike generasjoner –Optimist
Figur 3. Lønnsprofil etter alder for kvinner og menn. Kontrollert for kohort Lønnsforskjeller over karrieren Svar: Hypotese 1 er den riktige
Deltid: Et likestillingsproblem? •Et tveegget sverd: –Deltid kan være negativt i forhold til karriere og pensjon –Men tilgang på gode deltidsjobber kan være positivt for likestilling. Viktig å spørre hva som er alternativet •For mange vil alternativet ikke stå mellom –deltid og fulltid, men mellom –deltid og null tid •Viktig å unngå ”0/1-samfunn”
Likelønnspott i offentlig sektor •Likelønnskommisjonen foreslo en likelønnspott på 3 mrd for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor
Oppsummering •Lønnsforskjeller på 6-10 prosent innen yrke/bedrift/utdanningskategori/alder •Små eller ingen lønnsforskjeller innen stilling (ingen ren lønnsdiskriminering) •Kjønnssegregering er hovedårsaken, men vanskelig å trekke kausale slutninger •Økende forskjeller i småbarnsfasen •Komplekst samspill mellom forhandlinger, marked og individuell tilpasning
Gjenstridige forskjeller igjen? •Likestillingens ”yttergrenser” –Maktkampen på toppen –Økte sysselsettingsrater: •mobilisering av de med lav motivasjon? •Kvinner er fortsatt mer forskjellige enn menn når det gjelder tilknytning til arbeidslivet –Forskjellig politikk langs ulike fronter •eks. deltid og styresammensetning
Økonomenes bidrag? •Markedsutfall, –Samspill mellom lønnsdannelse, tilbud og etterspørsel •Multiplikator effekter –Vanskelig å identifisere kausale sammenhenger •NEI til endimensjonale forklaringer –Mannsjåvinisten som ser produktivitetsforskjeller bak alle lønnsforskjeller –Superfeministen som ser diskriminering bak alle lønnsforskjeller.