Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 1 Kampen for likelønn Trondheimskonferansen 26.01.2008 Siri Jensen.

Presentasjon om: "Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 1 Kampen for likelønn Trondheimskonferansen 26.01.2008 Siri Jensen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 1 Kampen for likelønn Trondheimskonferansen 26.01.2008 Siri Jensen

2 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 2 Kvinner har lavere lønn og inntekt Kvinner har 60% av menns yrkesinntekt Kvinner har 85% av menns lønn – menn tjener i snitt ca. 4000 kroner mer pr. måned Dette har store konsekvenser for kvinners liv lavere levestandard økonomisk avhengighet mindre makt og innflytelse

3 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 3 De største forskjellene Større andel av kvinnene, både ufaglærte og med fagutdanning jobber i relativt lavtlønte yrker –21% av kvinnene og 14% av mennene tjener under 85% av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, i 2006 – 270 000 kr Kvinner med 4 års utdanning etter videregående tjener bare 80% av menn med tilsvarende utdanning –Dette utgjør fra ca.30 000 i året i kommunen til 90 000 i industrien

4 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 4 Forskjellen er overalt Forskjellen er minst i samme stilling på samme arbeidsplass - men forskjellen finnes i alle bransjer og yrker – også der en minst venter det Forskjellen øker dess flere tillegg som regnes med – menn får flere og større tillegg enn kvinner Forskjellen øker med alder og med barn

5 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 5 Historiske årsaker Kvinners arbeid lavere verdsatt ” Den som setter en pige til annet enn tarvelig arbeid, straffes med fengsel i to dager og en natt.” Laugsreglene i Nurnberg Menn har blitt sett på som forsørgere, kvinners lønn har vært regnet som tillleggslønn Egne lønnsatser for kvinner og menn i tariffavtalene

6 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 6 Likelønnskonvensjonen Norge ratifiserte i 1959 Staten forpliktet seg til å fremme likelønn Rammeavtale mellom partene i arbeidslivet i 1961 Fra kvinnelønn/mannslønn til lønnsgrupper inndelt etter kjønn

7 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 7 Brattholmutvalget* i 1974 Vurderte hvorvidt staten oppfylte sine forpliktelse: ”Det bør være minst like verdifullt å ta seg av innbyggerne i landet som å passe på maskiner.” Utvalget foreslo å heve lønnsnivået i de kvinnedominerte yrkene, inkludert leder- lønningene opp til menns nivå! Departementets innstilling: Dette vil føre til ”en meningsløs omkalfatring av lønnssystemet i staten”. NOU 1974:47

8 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 8 Kampen for likelønn Kvinner har slåss for likelønn i hele forrige århundre For ei lønn å leve av også for kvinner For lik lønn for likt arbeid For lik lønn for likeverdig arbeid Endringer har skjedd langsomt – fra 60% av menns lønn i 1960 til 85% i 1998 – nesten 40 år – andelen lavtlønte blant kvinnene har gått ned

9 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 9 Stor motstand – utjevning stoppet opp Samla krav om likelønn fra kvinnedominerte yrker fra slutten av 1980-tallet støtte på hindringer: Solidaritetsalternativet/moderasjonslinja der særlig lavtlønte og kvinner i offentlig sektor skulle holdes nede Tvungen voldgift fratok store kvinnegrupper streikeretten Økende vekt på markedslønn i offentlig sektor – lokale tillegg som ble mer og mer individuelle. Ikke lenger lik lønn for likt arbeid

10 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 10 Strategi Ulikelønna er et politisk spørsmål - så lenge den godtas, videreføres synet på kvinners arbeid som mindre verdt Kommer ikke utenom å heve lønna Tariffoppgjør er viktige, men ikke nok Regjering/Storting må sette av egne midler til heving av kvinners lønn – kvinnepott – hvert år til målet er nådd

11 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 11 Handling ikke prat Det offentlige som arbeidsgiver kan ved hjelp av en slik potten heve kvinners lønn direkte –50% av kvinnene jobber i offentlig –Både lavtlønte i kommunene -og kvinnegrupper med opp til 4 års utdanning som i dag kommer dårlig ut Dette ville bidra til en nivåheving av kvinners lønn og ha konsekvenser for kvinner i privat

12 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 12 I privat sektor Diskutere hvordan en slik pott kunne bidra i arbeidet for å heve store kvinnedominerte yrkesgrupper som renhold, hotell og restaurant og varehandel, ev. bidra til garantiordninger. Tiltak for å bekjempe sosial dumping, hindre at lønna presses ned.

13 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 13 Forhandlinger mellom partene Motargumenter: –Lønn er en sak for partene, mot statsdirigering –Vil ødelegge lønnsstruktur og avtaleverk Svar: Potten fordeles i forhandlinger mellom partene - må gis klare føringer om å heve kvinners lønn Samtidig vil likelønn måtte endre på lønnsrelasjonene – mange menn vil ikke lenger kunne tjene mer enn kvinner. Dette er en utfordring for fagbevegelsen. Særlig fordi markedet og lokal lønn vil virke i retning av å gjenopprette forskjellen

14 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 14 I strid med frontfagmodellen og den økonomiske politikken? Kvinnepott vil bety økte rammer for offentlig sektor – dette strider mot gjeldende økonomisk politikk, samtidig - Nødvendig for likelønn – dersom det er uforenlig med den økonomiske politikken er det politikken som må endres! Kvinnene vil ikke betale lenger! - Kvinnene i offentlig sektor er ikke lønnsledende – de henger langt etter - Samfunnet trenger flere folk i bl.a. pleie og omsorg - Satsing på offentlig sektor er i tråd med fagbevegelsens mål om å utvikle velferdsstaten og ta tilbake politisk styring

15 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 15 Likelønnskommisjonen Ekspertkommisjon – ledet av Anne Enger, fylkesmann i Østfold, består av forskere Referansegruppe med lederne i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene Skal legge fram tiltak som innspill til regjeringa – frist 1. Mars

16 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 16 Ved tariffoppgjøret 2008: Krav om ekstra midler til likelønn - kvinnepott Både krav om å heve lønna for relativt lavtlønte kvinnedominerte grupper og krav om likelønn for kvinnedominerte utdanningsyrker med tilsvarende mannsdominerte grupper Det handler både om ei lønn å leve av og om at utdanning, ansvar og kompetanse skal verdsettes like mye for kvinner som for menn. Gjensidig støtte, støtte til grupper som streiker – også på tvers av hovedorganisasjoner

17 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 17 Kvinner med ikke-vestlig bakgrunn 47% av kvinner med ikke-vestlig bakgrunn har lønnsarbeid og de tjener 50% av det norske kvinner tjener. Tiltak for å gjøre slutt på dette må være en del av en strategi for likelønn –Heving av minstelønnssatsene og kamp mot sosial dumping – alle har rett til ei lønn å leve av –Rett til arbeid utfra kompetanse og ikke hudfarge

18 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 18 Fagbevegelsen kan ikke leve med ulikelønna Kvinners likeverd og rett til økonomisk sjøl- stendighet er et grunnprinsipp i fagbevegelsens ideologiske grunnlag Lav kvinnelønn virker til å presse lønna ned for alle Ulikelønna splitter fagbevegelsen og svekker kampkrafta

19 Kampen for likelønn. Trondheimskonferansen 2008 19 Samarbeid på tvers Bruk likelønnskommisjonen til å reise diskusjon i klubb og forening om hva som må gjøres –Krev også tall for lønnsforskjeller på egen arbeidsplass og i egen bransje Lag møter på tvers for å øke den gjensidige forståelsen og solidariteten Still krav til regjeringa Støtt de som tar opp kampen

20 § 5. (Lik lønn for arbeid av lik verdi) Kvinner og menn i samme virksomhet skal ha lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi. Lønnen skal fastsettes på samme måte for kvinner og menn uten hensyn til kjønn. Retten til lik lønn for samme arbeid eller arbeid av lik verdi gjelder uavhengig av om arbeidene tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler. Om arbeidene er av lik verdi avgjøres etter en helhetsvurdering der det legges vekt på den kompetanse som er nødvendig for å utføre arbeidet og andre relevante faktorer, som for eksempel anstrengelse, ansvar og arbeidsforhold.