Forslag til ny vurderingsforskrift Pedagogiske begrunnelser knyttet til vurdering for læring Ved Trude Slemmen, rådgiver Utdanningsdirektoratet

Kunnskap om vurdering og læring Arbeidet til Black og Wiliam og Assessment Reform Group viser til at vurdering kan ha både positive og negative konsekvenser for læring (Black mfl. 2006). Tydelige læringsmål, konstruktive tilbakemeldinger som peker på hva elevene kan gjøre for å forbedre seg, samt elevmedvirkning, er elementer som trekkes frem som viktige for læring.

Hva sier norske undersøkelser? Elever vet ikke alltid målet med det de arbeider med Tilbakemeldinger er ikke alltid relatert til elevers måloppnåelse Behov for fokus på elevmedvirkning og egenvurdering (jf. Haug 2004, Elevundersøkelsen 2007, 2008, Mortimore mfl 2006)

Underveisvurdering i fag Brosjyre med informasjon om underveisvurdering som redskap i læreprosessen Beskriver noen sentrale prinsipper i læringsarbeidet Brosjyren kan brukes som grunnlag for diskusjon om vurderingspraksis på egen skole

Noen prinsipper Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kriterier) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Tydelige mål og kriterier Direktoratets forslag til: § 3-1 Rett til vurdering (4. ledd) Det skal vere kjent og tilgjengeleg for eleven, lærlingen og lærekandidaten kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. (…)

Styrking av underveisvurdering (faglige tilbakemeldinger) Direktoratets forslag til: § 3-11 Undervegsvurdering (1. og 2. ledd) Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Meldingane skal gi rettleiing om korleis eleven, lærlingen og lærekandidaten kan auke kompetansen sin i faget. Forslagets underkapittel ”Underveisvurdering” med innledende bestemmelse § 3-11. Merknader i Høringsbrevet del 1, side 46 Det understrekes at underveisvurdering er et redskap som skal bidra til vurdering for læring. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk. Lærerne må sørge for at elevene, lærlingene og lærekandidatene får meldinger som kan bidra i læreprosessen slik som det skisseres i første punktum. Systematisk betyr at det må være planmessig. Det understrekes også at underveisvurderingen kan være både skriftlig og muntlig. I § 3-11 annet ledd stilles det krav til hva underveisvurderingen skal inneholde. Det understrekes at dette ikke er et krav til hver eneste lille tilbakemelding som læreren gir, men et mer overordnet krav til underveisvurderingen som gis i løpet av opplæringsåret. Underveisvurdeirng skal inneholde begrunnet informasjon om elevens osv kompetanse og gis som meldinger med sikte på faglig utvikling. Meldingene må beskrive elven, lærlingen og lærekandidates mestring ift kompetansemålene i LP og gi veiledning ift videreutvikling slik at eleven kan øke sin kompetanse i faget. Disse meldingene inneholder altså to komponenter, for det første skal de beskrive mestring og gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten vurdert i forhold til kompetansemålene i læreplanen for fag. For det andre skal meldingene være orientert mot det som skal læres, og gi veiledning om hvordan eleven, lærlingen og lærekandidaten kan øke kompetansen sin i faget. Begge deler er viktig for at underveisvurderingen skal kunne være et redskap for læring. Det understrekes at dersom det i løpet av opplæringsåret ikke gis underveisvurdering som tar sikte på faglig utvikling, er ikke eleven, lærlingen og lærekandidatens rett til opplæring oppfylt, jf. § 3-1.

Egenvurdering Direktoratets forslag til: § 3-12 Eigenvurdering Egenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten skal vere ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova §§ 2-3 og 3-4. Egen bestemmelse om egenvurdering som gjøres gjeldende både for underveisvurdering med og uten karakter Overveldende støtte fra høringsinstansene som påpeker hvor viktig dette er Forslagets § 3-12. Merknader i Høringsbrevet del 1, side 47 Det er dokumentert at elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring i mindre grad enn på barnetrinnet får vurdere eget arbeid (Elevundersøkelsen 2007 og 2008). Dette kan ha sammenheng med at det meste av vurderingsarbeidet på trinn med karakter foregår med karakter. Forskning3 viser at elever som lærer å vurdere eget arbeid, øker sitt læringsutbytte og er mer motiverte enn elever som passivt mottar lærerens ”dom”. Elevens rett og plikt til egenvurdering foreslås derfor gjort gjeldende også for underveisvurdering med karakter. Dette innebærer ikke at elever overlates til selv å sette egne karakterer, men at elever får øve seg i å vurdere eget arbeid ut fra kjennskap til hva som vektlegges i vurdering med karakter. Dette gjør det som forventes for å oppnå de ulike karakterene, mer forutsigbart. Det er viktig at det som blir vektlagt i vurderingen, er kjent og tilgjengelig for eleven. Merknader, side 47: Bestemmelsen er ny. Det finnes også i gjeldende forskrift en formulering om elevens egenvurdering, dette er inntatt som en del av vurdering uten karakter i fag i §§ 3-4 tredje ledd og 4-5 tredje ledd. Egenvurdering gjøres til en egen bestemmelse for å signalisere viktigheten av at elevene blir gitt denne muligheten til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling. Eleven er en viktig ressurs i vurderingsarbeidet og skal involveres i dette. Det er i første punktum tydeliggjort at eleven, lærlingen og lærekandidatens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen. Egenvurderingen vil være knyttet til eleven, lærlingen eller lærekandidatens eget arbeid, egen kompetanse og faglige utvikling. Egenvurderingen vil være viktig for at den lærende skal få et mer bevisst forhold til blant annet egen faglig utvikling og hva som vektlegges i vurderingen. Disse metarefleksjonene kan øke læringsutbytte. Egenvurderingen kan også være en ressurs for læreren i opplæringen. Det er derfor viktig at læreren legger til rette for at eleven, lærlingen og lærekandidaten kan bidra aktivt i dette, men det er også viktig at eleven, lærlingen og lærekandidaten selv er aktiv og bidrar her. At elevene skal bidra i egenvurderingen, kan utledes av elevens aktivitetsplikt slik den følger av opplæringsloven §§ 2-3 og 3-4.

Oppsummering av foreslåtte endringer Tydeliggjøring av formålet med vurdering og grunnlaget for vurdering Styrking av underveisvurdering og en vurderingspraksis som har læring som mål Styrking av elevens rettssikkerhet Innføring av halvårsvurdering i hele grunnopplæringen Innføring av planmessig samtale med eleven minst hvert halvår også i grunnskolen Styrking av elevens medvirkning i vurderingsarbeidet i skolen Tydeliggjøre kravene til dokumentering

Videre fremdrift Direktoratets anbefalinger ble sendt over til departementet 8. mai. Anbefalingen kan lastes ned fra www.udir.no Departementet fastsetter evt nytt kapittel 3 (grunnskole og videregående opplæring) og kapittel 4 (voksne) i forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Planen er at nye bestemmelser trer i kraft før skolestart 2009 Plan om møte 21. august i regi av U.dir

”Institusjoner som får midler til tilbudsutvikling forplikter seg til å utarbeide en plan for utvikling og gjennomføring av etterutdanningstilbudene i 2009 – 2010. Planen skal inkludere en beskrivelse av hvordan satsingen på elevvurdering får betydning for lærerutdanningen / de pedagogiske studiene ved institusjonen”. Beskrivelsen sendes til Utdanningsdirektoratet innen 1. juni til: trude.slemmen@utdanningdirektoratet.no

Austmarka barne- og ungdomsskole uttaler i høringen ”Er spesielt enige i behovet for å styrke læringsperspektivet, slik at vurdering bidrar til å øke læringstrykket i skolehverdagen. Dette er en av skolens største utfordringer og kanskje det viktigste fokuset skolen må ha i fremtiden”