BOLIGER - eget hjem for mennesker med funksjonsnedsettelser Fellesmøte RIO Oslo og bydelsrådene 24. Oktober 2013
Boligpolitiske føringer og dokumenter RIO Forskning Kommunale planer Statlige føringer helhet og sammenheng i boligpolitikken - fra overordnede politiske målsettinger gjennom styringssignaler i f.eks. rundskriv og veiledere og til den endelige iverksetting og utforming i kommunene.
Statlige dokumenter 1 FN-konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, ratifisert av Norge 3.6.2013. Diskriminerings og tilgjengelighetsloven av 1.1.2009 TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 2010-03-26 nr 489. Rom for alle, NOU 2011:15. Byggje - bu og leve. Ein bustadpolitikk for den einskilde, samfunnet og framtidige generasjonar. Meld. St. 17 (2012–2013).
Statlige dokumenter 2 Ansvarsreformen - Midlertidig lov om avvikling av institusjoner. Ot. Prp. Nr. 49 (1987-88). Frihet og likeverd – Om mennesker med utviklingshemming. Meld. St. 45 (2012-2013). Mennesker med utviklingshemming skal heller ikke diskrimineres. Informasjons og utviklingsprogram for mennesker med utviklingshemming 2010-1013. Rapport, 15.10.2010. Barne- likestillings- og inkluderingsprogrammet. Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene. Meld St. nr 25 (1996–97). Om opptrappingsplan for psykisk helse 1999 – 2006. Endringer i statsbudsjettet for 1998. St.prp. nr. 63 (1997-98). .
Lokale dokumenter Oslo 1 Bystyremelding nr. 2/2008. Bystyremelding om sosial boligvirkemidler i Oslo kommune. Boligbehovsplan for Oslo kommune 2013-2016 – Byrådssak 152.2 av 26.09.2012 Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser, rullering 2012-2014. Vedtatt av bystyret 24.10.2012. Oslos kommunes strategiske plan for universell utforming, under arbeid.
Lokale dokumenter Oslo 2 Veiledere: - Veien til egen bolig for mennesker med funksjonsnedsettelser. April 2013. Utgitt av Trondheim kommune og Oslo kommune med støtte fra Husbanken. - Veileder til etablering av borettslag for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Et samarbeid mellom pårørende og kommunen. Oslo kommune, Helse- og velferdetaten 2008.
Forskning Lite forskning Jan Tøssebro, NTNU Arne Holm, NIBR -
RIO Oslo arbeidsprogram – eget hjem RIO Oslo vil arbeide for at: At boligbehovsplanen for Oslo kommune 2013-2016 blir fulgt opp At det i Oslo etableres boliger for mennesker med funksjonsnedsettelser som, både når det gjelder størrelse og tjenesteyting, er i henhold til Husbankens regelverk og ansvarsreformens intensjoner om eget hjem for enkeltmennesket Å få en oversikt i samarbeid med bydelens råd for funksjonshemmede, over boligsituasjonen i Oslo for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det gjelder boligbehov, nye planlagte prosjekter samt godt fungerende botiltak At husbanken ikke gir støtte til finansiering av boliger som bryter med de krav som er lagt gjennom nasjonale føringer for bosetting av mennesker med funksjonsnedsettelser At mennesker med nedsatt funksjonsevne fritt kan flytte til andre bydeler og få den nødvendig bistand der At medbestemmelse og brukermedvirkning sikres At universell utforming av boliger ligger til grunn for all byutvikling
Begreper Bofellesskap Innleide boliger Institusjon Kommunal bolig Omsorgsboliger Ordinært bomiljø Personalbase Samlokaliserte boliger
Boliger og tjenester Hvilken bolig du har påvirker tjenestene du får Kollektivisering kontra enkelt individet
TILGJENGELIGHET – UNIVERSELL UTFORMING Tilgjengelighet - Teknisk forskrift TEK 10. Tilgjengelighet for rullestol til bad og soverom Heis til boligkomplekser med 2 etg. eller mer. Tilrettelagte uteområder. Kampanje fra OBOS og Selvaag mot TEK 10. SKANSKA mener kampanjen er tull. Det blir lettere å komme hjem til slike boliger etter skade eller sykehusopphold Man kan bo lenger i slike boliger selv om en taper funksjoner Bedre forhold for å kunne motta hjemmetjenester eller BPA Enkelt for forflytningshemmede å komme på besøk
Utfordringer- dagens bilde Regelrytteri og press? Asker kommune etablerte en omsorgsfabrikk med 22 beboere, – Borgenbråten omsorgsbolig. Husbanken nektet å yte tilskudd og kommunen beklaget seg. I et leserinnlegg i avisen Budstikka, forklarer Alette Reinholdt hvorfor det var riktig av Husbanken å nekte tilskudd. ?