Bruk av borettslagsmodellen for mennesker med funksjonsnedsettelser

Presentasjon om: "Bruk av borettslagsmodellen for mennesker med funksjonsnedsettelser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av borettslagsmodellen for mennesker med funksjonsnedsettelser
seksjonssjef Tone Fostervold Hei. Tusen takk for at jeg ble invitert til å prate om boligprosjekter for mennesker med funksjonsnedsettelser. Velferdsetaten i Oslo kommune har ansvar for oppfølging av Husbankens boligvirkemidler. Dette er blant annet startlån, bostøtte og tilskuddsordninger. Disse prosjeketene som jeg nå skal prate om er et av våre nisjeprodukter som vi setter stor pris på å jobbe frem. Det er utrolig hyggelig å se den gleden beboerne viser ved innflytting. Med meg i salen har jeg verdens beste boligteam. Baard, Elisabeth og Øyvind. Som vil bistå meg med å besvare eventuelle spørsmål!

2 Jeg håper vi kan få det like gøy her, som i Tangerudbakken!
Erling i Økernly Olav i Tangerudbakken

3 Hva slags boliger? Samlokaliserte boliger med fellesareal og personalbase for tjenesteyter Beboerne eier sin leilighet og en andel av fellesareal og personalbase Tjenesteyter leier personalbase og en andel av fellesareal til kostnadsdekkende leie Oslo kommune er delt inn i 15 bydeler som hver fungerer som en liten kommune, med fra ca til ca innbyggere. Det er registrert 1920 utviklingshemmede i kommunen, hvorav ca halvparten bor sammen med familie/pårørende. Flere foreldre ønsker at deres barn skal eie egne boliger for å sikre at de har et trygt, stabilt og livslangt boforhold Leilighetene er normalt ca 50 kvm. Borettslagene har mellom 6 og 11 samlokaliserte boliger Beboerne kjøper sin leilighet og en andel av fellesarealet Bydelene leier og betaler kostnadsdekkende leie, som blir utregnet av oss, slik at lånet og fellesutgiftene for arealet som bydelen bruker dekkes inn

4 Velferdsetatens rolle
Etaten er koordinator for prosjektene Pårørende tar kontakt i oppstartsfasen når de ønsker å etablere sine barn i egen bolig Informasjon om de ulike virkemidlene Vurderer realismen i prosjektene Bidrar i møter med Husbanken, utbyggere, boligbyggelag og bydeler Bostøtte, grunnlån og tilskudd (herunder utredning og prosjekteringstilskudd, personrettet tilskudd og prosjektrettet tilskudd til (utleieboliger) base/fellesareal til borettslaget) Vi ser på kostnadsrammen og vurderer realismen i forhold til trygd som oftes for ung ufør, bostøtte, betjeningsevne for lån og tilskuddets størrelse Bidrar i møter med Husbanken for avklaringer om de vil støtte prosjektet. Det gis grunnlån over 40 år. Det gis ikke avdragsfrihet, fordi de er unge uføre og alltid vil være økonomisk vanskeligstilte Fastrente over 20 år (avhengig av rentenivået) gir målgruppen forutsigbarhet Bidrar i møte med utbyggere for å tilrettelegge selve boligen og felles areal. Etatens vurderer utforming av boligene og eventuelle tilpassninger. Bidrar til at utbyggere ikke skal kreve delbetaling av kjøpesum ved kontraktsinngåelse (håndpenger). Møter med fraflytting og tilflyttnings bydel for å i vareta beboernes omsorgs- og tjenestebehov

5 Borettslagsmodeller Tre ulike prosjekter med ulike modeller
Selvstendig borettslag - Borettslag i et ordinært sameie - Borettslag med enkelte tilpassede punkter i vedtektene De samlokaliserte boligene organiseres som borettslag da det er flere elementer som må ivaretas. Dette gjøres i borettslagenes vedtekter Vi ønsker å sikre at målgruppens stemme blir hørt der andelen funksjonsfriske er i flertall Styredeltagelse blir hjemlet i vedtektene slik at målgruppens interesser blir mest mulig ivaretatt Som del av et stort borettslag blir driftskostnadene normalt sett lavere

6 Tangerudbakken Beboerne har selv funnet tomt og utbygger. Åtte leiligheter og syv beboere. En leilighet benyttes som personalbase og fellesareal.

7 Tangerudbakken borettslag
Et selvstendig borettslag ble dannet tidlig i byggeprosessen Vedtektene er utarbeidet for å sikre at kun målgruppen kan kjøpe leilighetene Tangerudbakken var pilotprosjekt. Obos er med i alle prosjektene og utarbeider vedtekter i samarbeid med foreldregrupper og Oslo kommune. For Tangerudbakken var ikke vedtektene gode nok. Dette fikk man erfare når noen skulle flytte. Oslo kommune fikk blant annet ikke være med å vurdere hvem som fikk kjøpe boligen. Vi ønsker å godkjenner ny eier for å sikre at målgruppen forsetter å bo i disse boligene. I tillegg bør det vurderes det om ny beboer passer inn i fellesskapet i forhold til funksjon og omsorgsbehov. Oslo kommune vurderer muligheten til å overføre/eventuelt redusere størrelsen på boligtilskuddet til ny eier

8 Sognsveien Foreldregruppen gikk inn i et allerede planlagt prosjekt. Leilighetene er i den øverste etasjen. En leilighet benyttes som personalbase og fellesareal.

9 Sognsveien borettslag
Et sameie Dannet eget borettslag Egne vedtekter Forhold om overføring av andel Målgruppen for boligene Beboerne forholder seg til reglene i sameiet men har også egne vedtekter i sitt boretslag. Borettslaget forenkler prosessen for utleie av base/fellesareal, OBOS benyttes som foretningsfører Dette sikrer at målgruppen blir boende i boligene ved salg.

10 Økernly OBOS borettslag hvor målgruppen har kjøpt leiligheter i de to øverste etasjene i en av blokkene. Åtte beboere. En del av arealet benyttes som personalbase og fellesareal.

11 Økernly borettslag Borettslaget har totalt 50 leiligheter
Felles vedtekter for hele borettslaget Etaten har bidratt i å tilpasse vedtektene til målgruppen målgruppens leiligheter er klausulerte forsøk på å regulere pris ved salg styredeltakelse I vedtektene for borettslaget er disse åtte andelsleilighetene nevn særskilt Omsetningsprisen fastsettes ved at opprinnelig kjøpesum ved boligens ferdigstillelse med tillegg for eventuelle tilvalg gjort av første kjøper, reguleres med byggkostnadsindeksen med basis i indeksen for innflyttingsperioden. Ved ny overdragelse av boligen innhenter andelseier takst på teknisk verdi. Viser taksten verdiøkning som følge av andelseiers oppgraderinger av boligen etter boligens ferdigstillelse, medregnes verdiøkningen i salgsprisen. Viser taksten unormal slitasje, gir dette fratrekk i salgsprisen”. Det er hjemlet at en av styremedlemmene skal representere målgruppen

12 Utfordringer Kjøp av andeler Finansiering av fellesareal/personalbase
Tilskuddsutmåling Finansiering av fellesareal/personalbase Hver andelseier blir deleier Salg av andeler Nedskrevet del av tilskudd for andel og andel av fellesareal/personalbase Det blir store tilskudd ved kjøp av denne type boliger. Bolig og tomte prisene i Oslo kommune er svært høye og antas å ville øke på grunn av den av befolkningsveksten og lav boligbygging. Hver beboer klarer kun å betjene 1,2 mill kr i lån. Hver andelseier blir deleier i fellesareal og personalbase som er finansiert med grunnlån og prosjektrettet tilskudd. Ved finansiering kan det kun etablere pant i selve boligen og ikke fellesareal/personalbase. Ved salg er det utfordringer knyttet til fastsettelse av verdi av base og fellesareal. Nedskrevet del av tilskudd må finansieres pånytt. Når boligen selge ser vi det er utfordrende at tilskuddet ikke følger boligen. I dag følger tilskuddet personen og nedskrives med 5% per år. Ved salg må kommunen finansiere nye tilskudd for boligen og andel fellesarel/personalbase. Oslo kommune har i dag anledning til å støtte 1 til 2 slike prosjekter per år.

13 Takk for oppmerksomheten!