Tekstutvikling

Hva kjennetegner en tekst? En tekst må ha en begynnelse og en slutt En tekst består av to eller flere betydningsenheter Det må være et eller annet samband mellom betydningsenhetene Teksten må ha en makrostruktur, en rød tråd, et overordna tema og formål. (Berge: Skolestilen som genre,1988)

Hva kjennetegner en tekst 2 Høigård knytter tekst mot begrepet sammenheng: Det må være en språklig sammenheng på tekstens mikronivå (ord og setninger) og en innholdsmessig sammenheng mellom de enkelte delene av teksten.

Er dette en tekst? Har fortellingen språklig sammenheng? Er det en innholdsmessig sammenheng?

Egosentrisk språk Er dette et eksempel på egosentrisk språk? (Høigård s.79 og 139)

Begrepet desentrering ”Å være gjest i den andres sinn” (Ragnar Rommetveit) Utvikling fra en jeg- sentrert til en mottakersentrert språkbruk Piaget mener det er først i åtteårsalderen at barn for alvor har evnen til å desentrere

begrepene tekstmestring, kommunikativ monolog og tekstkompetanse Et barn mestrer en tekst når det kan fortelle noe i sammenheng på en slik måte at en tilhører som ikke kjenner innholdet fra før, forstår uten å kjenne innholdet. Skjelbred kaller en slik tekst en kommunikativ monolog   I begrepet tekstkompetanse ligger også sjangerkompetanse

sentrale ferdigheter for tekstmestring Kunne bruke språket situasjonsuavhengig Frigjøre seg fra her-og-nå-situasjonen (dekontekstualisere) Ta mottakerens perspektiv (mottakerbevissthet) Evne til å desentrere Greie seg uten dialogstøtte Utvikling fra dialog til monolog Kunne bruke regler for tekstbinding

Tekstbindingsregler

Finn tekstband Referentkopling Setningskopling Grammatisk: Leksikalsk noen – jeg – vi Leksikalsk troll –redd skogen – skogen redde –redd skogen – natursti Setningskopling Additivkopling Adversativkopling

Finn tekstband Referentkopling Setningskopling Grammatisk: Leksikalsk tråle (trollet) – så (som) Leksikalsk Finæn - finæn Tråle –tråle Tryne –tryne Vase –vase Setningskopling Fortellingen består sannsynligvis bare av en helsetning. Det er mulig å tolke ”så” som sekvens-kopling, men da må vi underforstå agens (dvs trollet): Så gikk trollet osv

Hvordan kan voksne stimulere utviklingen av barnas fortellerkompetanse? Ragnhild Söderbergh skiller mellom tre måter å snakke med små barn på: handlingsakkompagnerende samtale handlingsoppsummerende samtale handlingsplanleggende samtale

Kjennetegn ved fortellingen som sjanger Kronologi: tid er det strukturerende prinsippet Der-og-da-perspektiv: Avstand mellom fortellertidspunktet og handlingene det fortelles om Tredelt oppbygning: vanligvis en åpning, en midtdel og en slutt (Skjelbred s.164)

Hvorfor er fortellingen grunnleggende i mennesklig kommunikasjon Erkjennelseskategori: Gjennom fortellingene forstår vi oss selv og verden (Skjelbred side 167)

Refererende fortellinger Refererende fortellinger er kjennetegnet ved : dagligdagse hendelser kronologisk rekkefølge bed-to-bed-story flat struktur uten høydepunkt ”og så og så”-struktur

Egentlige fortellinger Egentlig fortellinger er kjennetegnet ved: et brudd,, noe uvanlig, ei underliggjøring stigende struktur mot ett ( eller flere høydepunkt) ”allmenngjøring”