Stimulere situasjonsuavhengig kommunikasjon i barnehagen

Presentasjon om: "Stimulere situasjonsuavhengig kommunikasjon i barnehagen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Stimulere situasjonsuavhengig kommunikasjon i barnehagen
Beate Aske Løtveit

2 Sentrale læringsområder:
Lytte og samtale. Høytlesing, fortelling, og fabulering med hjelp av språk og sang. Leke med lyd, rim, rytme. Lese og lekeskrive.

3 realisere det potensialet som bor i dem” Mestring og livskvalitet
<Header> To viktige perspektiv ”Vi skal realisere drømmene til de barna om kommer på skolen for første gang. Vi skal realisere det potensialet som bor i dem” Mestring og livskvalitet Læring <Filename> Utskrift

4 2. Høytlesning, fortelling, fabulering med hjelp av språk og sang
Rammeplanen (side 34): Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna (…) får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler og som inspirasjon til fabulering og nyskaping lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver blir kjent med bøker, sanger, bilder, media mm.

5 LK 06 Sammensatte tekster
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegninger, bilder, musikk og bevegelser samtale om hvordan ord og bilde virker sammen i bildebøker og andre bildemedier

6 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
LK06 Språk og kultur Mål for opplæringen er at eleven skal kunne snakke om innhold og form i eldre og nyere sanger, regler og dikt gi uttrykk for hvordan vi forstår noen kjente ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlige ord og uttrykk

7 Situasjonsuavhengig og situasjonsavhengig språk
Naturlig samtale (situasjonsuavhengig språk) og Skrevne språk (situasjonsavhengig språk) består av det samme språket men det er to forskjellige måter å kommunisere på.

8 Situasjonsuavhengig og situasjonsavhengig språk
<Header> Situasjonsuavhengig og situasjonsavhengig språk Naturlig samtale (situasjonsuavhengig språk): Inneholder mye nonverbalt språk. Gir mulighet for oppklarende spørsmål Kan bruke mimikk, gester og annet kroppsspråk <Filename> Utskrift

9 Situasjonsuavhengig og situasjonsavhengig språk
<Header> Situasjonsuavhengig og situasjonsavhengig språk Skrevne språk (situasjonsavhengig språk): Skal kunne stå alene Være uavhengig av tid og sted Opphavsmann (forfatter) er ”ukjent” All informasjon må formidles trinnvis i teksten <Filename> Utskrift

10 <Header> Liten tradisjon for å fremme barnehagebarnas innsikt i det skrevne språk i Norge <Filename> Utskrift

11 Forslag til målsetting for læringsområdet: Situasjonsuavhengig kommunikasjon
Når barna slutter i barnehagen for å begynne på skolen, har de, ut fra sine forutsetninger, glede av å skape muntlig monolog som er sammenhengende og som tar vare på fortellingsstrukturen. De stiller også spørsmål til tekst som de ikke forstår.

12 Hva kjennetegner det skrevne språk?
<Header> Hva kjennetegner det skrevne språk? Sammenhengende tekst Fortellingsstruktur Tekstforståelse <Filename> Utskrift

13 <Header> 1. Sammenhengende tekst Teksten henger sammen semantisk innenfor og på tvers av setningsgrensene. Vi kan kalle det tekstbånd. Det var en gang en gutt, og det var Jens. og det har vi jo alle. Han hadde tenner i munnen sin, Men i en av tennene sine hadde Jens et hull, og der bodde to små fyrer som hette Karius og Baktus. Thorbjørn Egners (1971) <Filename> Utskrift

14 Det var en gang en gutt, og det var Jens.
<Header> 1. Sammenhengende tekst Det var en gang en gutt, og det var Jens. Han hadde tenner i munnen sin, og det har vi jo alle. Men i en av tennene sine hadde Jens et hull, og der bodde to små fyrer som hette Karius og Baktus. Thorbjørn Egners (1971) <Filename> Utskrift

15 2. Fortellingsstrukturen
<Header> 2. Fortellingsstrukturen En situasjonsuavhengig tekst må være strukturert på en bestemt måte. Det må være en logisk plan som synliggjør forfatterens tankerekke og gjør innholdet tilgjengelig for lytter/leser. <Filename> Utskrift

16 2. Fortellingsstrukturen
<Header> 2. Fortellingsstrukturen Begivenhetsrekkefølgen i et tradisjonelt eventyr viser tydelig en slik fortellingsstruktur. Hagtvet og Pálsdóttir 1998: Innledning Handling Avslutning <Filename> Utskrift

17 Hagtvet og Pálsdóttir 1998:
<Header> Hagtvet og Pálsdóttir 1998: Innledning: tid og stedfester fortellingen og presenterer hovedpersoner og motivet/årsaken til den etterfølgende handlingen. Handling: skjer i logisk rekkefølge og er eksplisistt begrunnet i moivet/årsaken. Handlingen bygger gjerne opp til et klimaks. Avslutning: omfatter de konsekvensene handlingen får for hovedpersonene - ofte med en direkte eller indirekte uttrykt moral. <Filename> Utskrift

18 Kulturelle forskjeller
<Header> Kulturelle forskjeller <Filename> Utskrift

19 2. Fortellingsstrukturen
<Header> 2. Fortellingsstrukturen Målrettet arbeid med å tydeliggjøre fortellings-strukturen for barnet vil bidra til tilegnelse av en mental erkjennelse av hvordan historier er bygd opp. Flere forskere, blant dem Applebee (1979), Brown (1977) og Morrow (1985), har vært opptatt av å påpeke verdien av å rette barns oppmerksomhet mot og stimulere til en mental erkjennelse av fortellingsstrukturen, også før skolens formelle lese- og skriveopplæring begynner. <Filename> Utskrift

20 <Header> Forventningsramme Avlaster hukommelsen: den hjelper barnet med å analysere hvilke detaljer som er de primære og hvilke som er de sekundære i foretellingen. Letter selve leseprosessen: Barnet kan til en viss grad forutsi tekstens innhold. Letter skriveprosessen: dreier seg like mye om å fylle ut en struktur som å skape alt fra ”ingenting”. <Filename> Utskrift

21 ”Hva er dette for godtfolk?”
<Header> 3. Tekstforståelse ”Gutten satte seg opp og ville hoppe ut, for vogna rugget for hvert trappetrinn.” ”Hva er dette for godtfolk?” <Filename> Utskrift

22 <Header> 3. Tekstforståelse Barn lager hypoteser rundt begreper som det får bekreftet/avkreftet ved en senere anledning. Barn bruker en ”mest sannsynlig” -strategi ut fra sammenheng og egen situasjonsforståelse. (Bollerslev mfl. 1990). <Filename> Utskrift

23 3. Tekstforståelse På bakgrunn av denne kunnskapen vil det å gjenfortelle og lese de samme historiene og bøkene et utall ganger, være hensiktsmessig. Barnet får da først anledning til å tilegne seg selve hendelsen og siden å rette oppmerksomhet mot historiens oppbygning og ord.

24 Skriftlig monolog Muntlig monolog Dialog
<Header> Skriftlig monolog Muntlig monolog Dialog <Filename> Utskrift

25 Oppmuntre barna til monolog
<Header> Oppmuntre barna til monolog Rammeplanen for barnehager legger nå til, er at barna skal få lov til å lære seg å skape en sammenhengende tekst muntlig før de forventes å skulle produsere skriftlige tekster på skolen. Barna skal med andre ord først stimuleres til å snakke i dialog, siden snakke i monolog, ha ordet alene, over tid. Når barna siden kommer på skolen, møter de formell skrive- og leseopplæring og forventninger om at monologen skal føres ned på papiret. <Filename> Utskrift

26 Skriftlig monolog Muntlig monolog Dialog

27 Oppmuntre til muntlig monolog
<Header> Oppmuntre til muntlig monolog Oppmerksomhet mot sammenhengende tekst: Rett barnets oppmerksomhet mot det temaet og den tankerekken barnet startet med. Still oppklarende spørsmål som begynner med HVA og HVORDAN Eller gjenta hel setningen eller deler av det barnet sa som et spørsmål. <Filename> Utskrift

28 Oppmuntre til muntlig monolog
<Header> Oppmuntre til muntlig monolog Oppmerksomhet mot fortellingsstrukturen: Trekk frem og synliggjør fortellingsstrukturen som kjennetegner de fleste skrevne tekster. Norske eventyr er velegnet materiale fordi de nesten uten unntak har den samme strukturen. Oppmuntre barnet til å beskjeftige seg med det samme eventyret/den samme teksten over en lengre periode ved å presentere det i en variert sammenheng (lese, gjenfortelle, gjenfortelle med dukker/dyr, dramatisere med stangdukker, til musikk og/eller ute i naturen). <Filename> Utskrift

29 Oppmuntre til muntlig monolog
<Header> Oppmuntre til muntlig monolog Oppmerksomhet mot fortellingsstrukturen: Innledning: NÅR (skjedde det?) HVOR (skjedde det?), HVEM (var med?) Handling: HVA (skjedde siden?), eventuelt: HVORDAN og/eller HVORFOR (skjedde det?) Avslutning: HVA (skjedde til slutt?) <Filename> Utskrift

30 Oppmuntre til muntlig monolog
<Header> Oppmuntre til muntlig monolog Oppmerksomhet mot fortellingsstrukturen: Rett barnets oppmerksomhet mot det temaet og den tankerekken barnet startet med. Still oppklarende spørsmål som begynner med HVA og HVORDAN. Eller gjenta hel setningen eller deler av det barnet sa som et spørsmål. <Filename> Utskrift