LM 09 – Struktur og politikk Kurs ATV-VGO

Prinsipielle endringer som er gjennomgående og gjelder hele organisasjonen •En omlegging fra seksjoner til medlemsgrupper – kategorisert etter arbeidsplasstilhørighet. •§ 11 MEDLEMSGRUPPER Medlemmer skal så langt det er naturlig tilhøre én av følgende medlemsgrupper:  barnehage  grunnskole  videregående opplæring/fagskole  høgskole og universitet  faglig og administrativt støttesystem Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s2

Valg •Alle valg på årsmøter og landsmøte skal heretter foregå i plenum. Særmøter med særmøtevalg var knyttet til seksjonssystemet som nå er forlatt. •Systemet med seksjonsstyrer som vedtektsfestet rådsorgan er erstattet med andre mulige rådsstrukturer. De årsmøtene som valgte en struktur med seksjonsstyrer kommer inn under en overgangsordning. •Landsmøtet endret kvoteringsregelen slik at den nå i større grad handler om hvilke medlemsgrupper som skal være representert i styrene, men ikke hvor mange fra hver. Regelen varierer noe mellom organisasjonsnivåene. Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s3

§ 15 KVOTERING 15.2 Ingen medlemsgruppe skal alene kunne ha mer enn 50 % av medlemmene i et besluttende fellesorgan på fylkesnivå og over dette. •De fem medlemsgruppene skal være representert i sentralstyret. Det skal være minst én lederrepresentant i sentralstyret. •Medlemsgruppene barnehage, grunnskole og videregående opplæring / fagskole skal være representert i fylkesstyret. Medlemsgruppene høgskole og universitet og faglig og administrativt støttesystem skal til vanlig være representert i fylkesstyret. Det skal være minst én lederrepresentant i fylkesstyret. •Lokallagsstyret skal settes sammen med en rimelig representasjon fra de ulike medlems­gruppene og minst én lederrepre­sentant. Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s4

Organisasjonsstrukturen på fylkesnivået •§ 47 STRUKTUR PÅ FYLKESPLAN, (47.2) •Fylkesstyret har inntil 13 medlemmer [NOTE 30]. Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. •Dette tallet omfatter til vanlig også én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig § •I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. Samtlige valg på årsmøtet gjøres etter gjeldende kvoteringsregler, jf. § 15. •NOTE 30 For Utdanningsforbundet Oslo: Fylkesstyret kan ha inntil 15 medlemmer. Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s5

Organisasjonsstrukturen i lokallagene § 61 LOKALLAGSSTYRE (61.2) •Lokallagsstyret har inntil ni medlemmer. Dette tallet omfatter leder, nestleder og det antall styremedlemmer årsmøtet bestemmer. •Lokallagsstyret skal settes sammen slik at det får en rimelig representasjon fra de ulike medlemsgruppene. Minst ett styremedlem skal være lederrepresentant. •Dette tallet omfatter til vanlig én tillitsvalgt etter kommunal hovedavtale. Denne skal ha fulle rettigheter. Jf. for øvrig § •I tillegg velges minst tre varamedlemmer i prioritert rekkefølge. •NOTE Lokallag med mer enn 1000 medlemmer kan ha inntil 11 styremedlemmer. Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s6

Klubben § 69 KLUBBER I UTDANNINGSFORBUNDET, 69.3 •Der forholdene ligger til rette for det, og i alle klubber med minst 10 medlemmer, skal det til vanlig velges et klubbstyre, som ledes av den tillitsvalgte. Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s7

Lederorganisering •Landsmøtet vedtok at organisasjonsstrukturen skulle åpne for opprettelse av egne arenaer for det lederfaglige arbeidet, bl.a. ved at det opprettes et bredt sammensatt lederorgan på alle nivå i organisasjonen (styrere, rektorer, inspektører, avdelingsledere, administrative ledere osv.). •Organet skal ha rådgivende funksjon overfor de respektive styrer, og får betegnelsen lederråd. Lederrådet bør ha en slik størrelse at det ved behov lett kan deles mellom f.eks. skoleledelse og barnehageledelse. •I tillegg oppfordres det til å opprette lederforum der hovedtillitsvalgte kan møte leder­medlemmer med samme arbeidsgiver. Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s8

Voksenopplæring •Landsmøtet bestemte at tilhørigheten i medlemsgrupper for medlemmer i voksenopplæringen skulle vurderes i landsmøteperioden. •Representanter fra voksenopplæringen skal delta i denne vurderingen. Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s9

Lokallag VGO/FYK •Seks fylkeslag har lokallag VGO/FYK. Landsmøtet vedtok at disse skulle fungere fram til •I tillegg ble det bestemt at sentralstyret skal oppnevne en arbeidsgruppe som skal vurdere ordningene de ulike fylkeslagene har etablert for å ivareta medlemmer og tillitsvalgte i videregående opplæring/fylkeskommunen. •Det skal videre utarbeides et opplegg som sikrer økonomi og forutsigbare møteplasser mellom hovedtillitsvalgte, arbeidsplasstillitsvalgte og medlemmer på dette området. Tillitsvalgte som berøres av dette skal delta i arbeidet. Arbeidet skal være avsluttet i god tid før fylkesårsmøtene i Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s10

Oppsummering 1.Den nye strukturen får umiddelbar virkning sentralt ( ). 2.Den nye strukturen skal implementeres i fylkeslagene fra , med mindre det er enighet i fylkeslaget om å starte dette arbeidet før den tid. 3.Eventuell ny organisasjonsstruktur skal kunne vedtas på lokallagenes årsmøter i 2010 og implementeres fra For lokallag med toårig årsmøtesyklus og som gjennomførte årsmøte i 2009, vil dette være aktuelt fra Lokallagsårsmøtene oppfordres til å realisere landsmøtets oppfordring om å opprette lederforum der hovedtillitsvalgte møter ledermedlemmene fra samme avtaleområde. 5.Det oppfordres til å opprette lederråd på alle nivå i organisasjonen. Ny org struktur. LM 09. Fylkesinfo 3/2010s11

Politisk arbeid i Utdanningsforbundet •Overorda mål i landsmøtevedtakene •Konkretisert av sentralstyret •Utfordring: Hvordan få til de gode prosessene lokalt og på fylkesplan som bygger på de sentrale prioriteringene uten at dette blir et skinndemokrati?

Fokus på fire områder i perioden •Attraktive arbeidsplasser med gode lønns- og arbeidsvilkår •Profesjonelle yrkesutøvere •Kvalitet i utdanninga •Sterk og solidarisk fagforening og samfunnsaktør

Prioriteringer i lønns- og arb.vilkår •Vektlegge likelønn og mindrelønnsutvikling •Arbeide for en god ny hovedavtale med tilhørende fellesskolering •Utvikle gode lønns-og arbeidsvilkår som understøtter en yrkeslang profesjonskvalifisering

Prioriteringer profesjonelle yrkesutøvere •Styrke den yrkeslange profesjonskvalifiseringa gjennom gode systemer og kvalitetsutvikling •Utvikle yrkesetiske retningslinjer •Sikre tilstrekkelig tid og handlingsrom i yrkesrollen

Prioriteringer Kvalitet i utdanninga •Arbeide for økt vektlegging av pedagogisk ledelse og tid til kjerneoppgaver •Arbeide for at barnehagefaglig og skolefaglig kompetanse styrkes på kommunalt/fylkeskommunalt nivå •Øke pedagogtettheten i barnehagen

Prioritering fagforeningsarbeid •Styrke arbeidet med alliansepartnere nasjonalt og internasjonalt •Arbeide for ei god tillitsvalgtopplæring for å kunne påvirke lokalt, nasjonalt og internasjonalt •Bygge profesjonsbevisstheten sterkere inn i fagforeningsbevisstheten og rollen som samfunnsaktør •Vedtak LM 09, se:

Morgendagens barnehage og skole •Dokumentet delt i to deler: Del 1: Visjoner Del 2: Profesjon og lønns- og arbeidsforhold Her synliggjøres bl.a.: •Vårt samfunnsmandat som profesjon •Kampen mot lokal lønn •Krav til nasjonal styring •Krav til rammeverk og godt arbeidsmiljø •Profesjonsidealer •Lønns- og forhandlingssystemer Regionskurs 2010s18

Virkeliggjøring av morgendagens barnehage og skole Fra innledninga… Vår profesjon har ansvar for å virkeliggjøre morgendagens barnehage og skole. Utdanning har verdi i seg selv og gir alle barn, unge og voksne mulighet for deltakelse i samfunnslivet. Hver førskolelærer og lærer har rett og plikt til å skape en praksis som åpner for dette i sine barne- og elevgrupper. Regionskurs 2010s19

Morgendagens… Gode rammevilkår og godt arbeidsmiljø. Innsatsområder i LM-perioden: •Utdanningsforbundet vil arbeide for sentrale arbeidstidsordninger som gir rom for profesjonell yrkesutøvelse for alle medlemmer og som sikrer vern mot for høy arbeidsbelastning. • Utdanningsforbundet krever sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler for førskolelærere i barnehagen som sikrer tid til eget for- og etterarbeid, tid med barna og tid til refleksjon og samarbeid. • Utdanningsforbundet vil arbeide for at lederne får avsatt tilstrekkelig tid til pedagogiske lederoppgaver og for at tilstrekkelige støttefunksjoner kommer på plass. • Utdanningsforbundet vil arbeide for en sentral avtale som sikrer tid til forskning for faglig-vitenskaplig tilsatte i høyere utdanning. • Utdanningsforbundet vil arbeide for et inkluderende arbeidsliv med særlig vekt på helsefremmende arbeidsplasser, redusert sykefravær og færre uføre. • Utdanningsforbundet vil arbeide for en god livsfaseorientert personalpolitikk. Regionskurs 2010s20

Morgendagens… •Innsatsområder i landsmøteperioden: Lønnspolitikk •Utdanningsforbundet vil arbeide for høyere lønnsnivå og god lønnsutvikling for medlemmene. Et viktig element i dette arbeidet vil være å skape større forståelse for utdanningssektorens bidrag til verdiskapingen i samfunnet gjennom vår egen profesjonsutøvelse. • Utdanningsforbundet krever at mindrelønnsutviklingen i skoleverket blir snudd og at lønnstapet blir kompensert. • Utdanningsforbundet vil arbeide for likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar. Lønnsnivået for arbeidstakere med høyere utdanning i offentlig sektor skal samsvare med lønnsnivået for arbeidstakere med høyere utdanning i privat sektor. • Utdanningsforbundet vil arbeide for å sikre det eksisterende kompetanselønnssystemet for lærere i skolen, og et kompetanselønnssystem bygget på de samme prinsipper må utvikles for førskolelærere i barnehagen. I tillegg vil Utdanningsforbundet arbeide for å utvikle faglige karrierestillinger på alle nivåer i utdanningssystemet, som gir lønnsmessig uttelling for utdanning, kompetanse og utvidet ansvar. • Utdanningsforbundet vil forsvare dagens ytelsesbaserte bruttopensjonsordninger og vil motarbeide en svekking av dagens uførepensjon. Regionskurs 2010s21

Morgendagens… Profesjonell yrkesutøvelse og En forankret kunnskapsplattform. Innsatsområder i LM- perioden: Utdanningsforbundet vil: • videreutvikle og tydeliggjøre profesjonens kunnskapsplattform gjennom nært samarbeid med forskningsfeltet, ved å påvirke bruken av forskningsmidler og gjennom utvikling og formidling av ny kunnskap. • arbeide for at medlemmer tar del i profesjonens kunnskapsutvikling gjennom deltakelse i forsknings- og utviklingsprosjekter og ved at flere i praksisfeltet tar doktorgradsutdanning eller tilsvarende. • avsette og disponere midler til forskning slik at vi kan initiere og finansiere profesjonsrettede forskningsprosjekter. Regionskurs 2010s22