KAPITTEL 1 : FORSKNING Unni Sveen og Anne Lund

Presentasjon Unni Sveen Ergoterapeut Dr.philos og post.doc ved Ullevål Universitetssykehus Unni.Sveen@uus.no Anne Lund Ergoterapeut spesialist eldres helse Stipendiat ved Ullevål Universitetssykehus Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo Anne.Lund@hf.hio.no 03.04.2017 Unni Sveen og Anne Lund

Plan 9.oktober 2007 Hva er forskning i ergoterapi? Hva er ergoterapi? Hva er forskning? Spennende, interessante, gode spørsmål i en travel hverdag? Forskning og utvikling på intervensjon; eksempler

Hva er forskning i ergoterapi?

Hva er ergoterapi? Handler om AKTIVITET Antagelser: Vi har et grunnleggende behov for å være i aktivitet Sammenheng mellom aktivitet, helse og tilfredshet Ergoterapi intervensjon fremmer helse og aktivitetsmuligheter (Jackson, Mandel, Zemke og Clark, 2004; Wilcock,2005

Forskning handler om Spørsmål Metoder Kvantitative Kvalitative Kunnskap Klinisk praksis Kvalitetssikring Formidling-dokumentasjon

Hva er forskning? Medisinsk og helsefaglig forskning er virksomhet som utføres med vitenskapelige metoder for å frembringe gyldig kunnskap som er relevant for klinisk praksis og organisering av denne, som kvalitetssikres og formidles gjennom eksterne fagfellevurderte publikasjoner (Helse Øst 2006)

Spennende, interessante, gode spørsmål i en travel hverdag? Tenk ut fra din arbeidsplass: HVEM kan jeg utforske? HVILKE tiltak kan jeg undersøke? HENSIKT-MÅL? HVORDAN evaluere? Bruker du noe(n) evalueringsredskap til daglig?

Forskning på intervensjon Well Elderly Study i USA Randomisert kontrollert studie Hensikt: evaluere effekt av ”Lifestyle Redesign” program 361 hjemmeboende eldre over 60 år Ulike kulturelle bakgrunn 3 grupper: 1 Lifestyle redesign 2 Sosiale aktiviteter Evaluering ved baseline, 9 mnd og 6mnd etter avsluttet intervensjon Effektmål bl.a. SF-36 (Clark m.fl. 1997).

Funn Deltagere i LR programmet: vedlikeholdt eller bedret sin helse relatert til livskvalitet og trivsel (Clark m.fl. 1997)

Funn fra oppfølgingsstudier Evaluering etter 6 mnd: 90% av forbedringer ble opprettholdt (Clark et al., 2001). ”Cost benefit” studie: Reduksjon i medisinske utgifter (færre legebesøk og redusert medisinbruk) Positive effekter uten økte helseutgifter (Hay, et al., 2002)

Andre studier: ”Aktiv hverdag og endring av livsstil” ”Lifestyle matters” i Sheffield, England (Gail Mountain 2006) ”Eldre gjenskaper livsstil” Oslo, Norge (Svendsen, Otterholt 2005) ”Aktiv hverdag og endring av livsstil” (Bohlander,Karlberg Hansson og Grue, 2007) ”Livsstilsprogram; allmennpsykiatrisk avdeling” (Vestre og Moen 2007) Danmark: Manual (Kragbæk 2007) Sverige Europa-ENOTHE og ECOTROS (Jakobsen 2007)

Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag Trivsel, aktivitet og sosial deltagelse etter hjerneslag. Psykososial rehabilitering i eldresenter av personer med lette til moderate hjerneslag. En randomisert kontrollert undersøkelse. (Lund 2007)

Formål: Evaluere effekten på trivsel, aktivitet og sosial deltagelse av et intervensjonsprogram inspirert av metoden i Lifestyle Redesign (LR) som supplement til fysisk aktivitet hos hjemmeboende med lette til moderate hjerneslag.

Metode Parallelle grupper; Alle får tilbud om fysisk aktivitet/trimgruppe Halvparten får i tillegg tilbud om aktivitets-/livsstilsgruppe (LR) Randomisering Stratifisert randomisering (blokker på 10 stratifisert ut fra eldresentre) Evaluator er blindet

Kontrollgruppe 2 t fysisk aktivitet/trimgruppe 1 x ukentlig i 9 mnd Arena: eldre/seniorsenter Gruppeleder: frivillig ved eldresentret

Intervensjonsgruppe 2 t aktivitetsgruppe(livsstilsgruppe) 1 x ukentlig i 9 mnd Arena: eldre/seniorsenter Gruppeleder: ergoterapeut Individuell oppfølging-samtale m/gruppeleder ved oppstart, etter 6 mnd og etter 9 mnd

Effektmål knyttet til formål SF-36 Selvvurdering HADS COPM Intervju TUG Observasjon Trial making test A og B Trivsel x Aktivitet Sosial deltagelse

Hvor Betingelser: Valg av sykehus for inklusjon Lokalmiljø Transport UUS A-hus Lovisenberg Diakonhjemmet Aker Valg av eldresentre for intervensjon NFF SKBO Kommunale Betingelser: Lokalmiljø Transport Åpne grupper Rekrutteringsgrunnlag Samarbeidsmuligheter

Finansiering UUS, Geriatrisk avd. Forskningsenhet Hovedveileder: Unni Sveen, ergoterapeut/dr.philos Kontaktveileder: Torgeir Bruun Wyller, prof.dr.med Kontor og forskermiljø

Fremtiden ”Den beste måten å forutsi noe om fremtiden innen helsevesenet er å bidra til å skape den” (Ottenbacher, Tickle-Degnen og Hasselkus, 2002)

KAPITTEL 2 : TEORETISK BAKGRUNN FOR LIFESTYLE REDESIGN® Deborah R. Mandel, Jeanne M. Jackson, Ruth Zemke, Laurie Nelson, Florence A. Clark 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 22

Linda Kristin Svendsen Linda Kristin Svendsen Ammerudhjemmet Bo- og Kultursenter. Stiftelsen Kirkens Bymisjon, Oslo. Kontakt info fom 5. november, Det store dagsenteret, Østensjø bydel (Manglerudhjemmet). liksv@hotmail.com Mobil tlf: 93 48 48 57 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen

KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN Aktivitet er selve livet. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 24

KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN Aktivitet er selve livet. Aktivitet kan skape nye mulige bilder av en selv. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 25

KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN Aktivitet er selve livet. Aktivitet kan skape nye mulige bilder av en selv. Aktivitet har en kurativ effekt på fysisk og mental helse og på en følelse av livsorden og rutine. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 26

KJERNEIDEER FRA ERGOTERAPIPROFESJONEN Aktivitet er selve livet. Aktivitet kan skape nye mulige bilder av en selv. Aktivitet har en kurativ effekt på fysisk og mental helse og på en følelse av livsorden og rutine. Aktivitet har en plass i forebyggende arbeid. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 27

PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP Aktivitet genererer endringer 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 28

PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP Aktivitet genererer endringer Mening Opplevelsen Globale meningstemaer Livsnarrativer 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 29

PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP Aktivitet genererer endringer Mening Opplevelsen Globale meningstemaer Livsnarrativer Dynamisk systemteori 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 30

PERSPEKTIVER SOM STUDERES I AKTIVITETSVITENSKAP Aktivitet genererer endringer Mening Opplevelsen Globale meningstemaer Livsnarrativer Dynamisk systemteori Å betrakte mennesket som et aktivt menneske 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 31

KAPITTEL 3 : BEHOVS- OG AKTIVITETSKARTLEGGING Klara Jakobsen og Anne Lund

Klara Jakobsen og Anne Lund Hvem er vi? Klara Jakobsen, Førstelektor ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Program for Ergoterapeututdanning klara.jakobsen@hist.no/91833911 Anne Lund Ergoterapeut/stipendiat ved Ullevål Universitetssykehus Høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo, Ergoterapeututdanningen Anne.Lund@hf.hio.no 03.04.2017 Klara Jakobsen og Anne Lund

Klara Jakobsen og Anne Lund BAKGRUNNSKUNNSKAP SYKDOMSPANORAMA KOSTNADSEFFEKTIVITET DELTAKERNES OPPLEVDE BEHOV AV BETYDNING FOR EGEN HELSE (Eksemplifisert med alderdomsprosessen) 03.04.2017 Klara Jakobsen og Anne Lund

Hvilken informasjon ønskes?? Byrne & Long (1976) Doctors talking to patients Pasientens stemme Medisinens stemme Åpent intervju/ samtale livsverden Personens egne erfaringer Statistikk/ Spørreskjema/ Tester/ Undersøkelser medisinske verden Medisinsk kunnskap; (Effekt av intervensjon)

DELTAKERE Hvem; grupper av befolkningen Hvordan; komme i kontakt med personene Utvelgingskriterier og antall Hvor skal programmet gjennomføres

KARTLEGGING (need analysis) av deltakernes opplevde behov, ønsker og mål av betydning for egen helse i alderdomsprosessen Nødvendig informasjon for å igangsette et livsstilsprogram

TIDSGEOGRAFISK METODE Ellegård & Nordell (1997) DAGBOKNOTATER Hva en gjør når Sammen med hvem Forflytning/transport mellom ulike arena 03.04.2017 Klara Jakobsen og Anne Lund

Eksempel på en side i dagboka

INNLEDE TIL ENDRINGSPROSESS VED SELVREFLEKSJON Med utgangspunkt i dagligaktivitetene hjelpe de eldre til å bli klar over sine vaner og rutiner ved å beskrive det liv man levde før ved bruk av dagboksnotatene; beskrive det liv en lever nå Avslutningsvis; beskrive det liv en ønske å kunne leve fremover,ved å lede oppmerksomheten mot mulige endringer av daglige gjøremål/aktiviteter og bedømme ballansen mellom aktivitetene.

Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen KAPITTEL 4 : Metoder Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 41

Klara Jakobsen og Anne Lund Margrethe Otterholt Lillebø Kontaktinformasjon: Ledende ergoterapeut Ammerudhjemmet Bo- og Kultursenter avdeling dag – og terapeut. Tlf: 23 33 53 39 Mail: margrethe.otterholt@skbo.no / otterholt@hotmail.com 03.04.2017 Klara Jakobsen og Anne Lund

Metoder Didaktisk presentasjon Likemannsutveksling Personlig utforsking Aktivitetserfaring Gruppemetode Individuell oppfølging

Metoder: Didaktisk presentasjon Informasjonen som ergoterapeuten bringer med i gruppen, likt klasseromsundervisning (Mandel et al., 1999). Didaktikk er kunsten å undervise, undervisningslære. "(hun) la det så lett tilgjengelig for oss, at jeg vet ikke (...) spørsmål og ble svart, naturlig og ordentlig på, (hun ) la det veldig godt tilrette for oss”

Metoder: Likemannsutveksling Likemannsutveksling refererer til deltagernes utveksling av historiefortellinger i gruppemøtene (Mandel et al., 1999). Kaja: ”det synes jeg, det var vel noe av det beste ved programmet der, at du ble mer åpen og hørte andres meninger, så tenkte du ja ha, de har akkurat det samme besværet som jeg har og har hatt”.

Metoder: Personlig utforsking I gruppene fikk deltagerne mulighet til å reflektere over hva innholdet i temaene betydde i deres liv (Mandel et al., 1999). . Kari sier at det var en viktig del av programmet å ”grunne på livets mange tilfeldigheter og muligheter”.

Metoder: Aktivitetserfaring Programmet innebærer så mye aktivitet som mulig: Aktivitet i ens leilighet, eks invitere nabo Aktivitet under gruppemøtene, eks matlaging Aktivitet med støtte fra terapeuten, eks handle kjøkken Aktivitet på egenhånd, eks å ta toget Aktivitet i nærmiljøet, eks mate ender Aktivitet i ens fantasi, eks tenke på fjellet ”… det var så morsomt for jeg følte at jeg var ikke så dum allikevel, he, he, jeg kom på de forskjellige tidene, hva som skjedde da og da." ”de ble satt til å skrelle noen gulrøtter og steke noen vafler, og de pratet og stekte vafler”.

Metoder: Gruppemetode For at gruppa skal bli vellykket bør gruppelederen ha kunnskap om gruppeprosess og gruppedynamikk. (Mandel et al., 1999). ”Jeg synes det atte få så god kontakt hver tirsdag over disse månedene, mellom helt fremmede mennesker, synes jeg var fenomenalt, det var veldig fint, jeg synes det, og jeg var veldig veldig glad for at jeg har den.” ”vi ble nesten en slags sånn familie”. Gruppeleder: Man varierer mellom å være aktiv og mindre aktiv som gruppeleder. Planlegger gruppemøtet, og har mål for hvert møte, i tillegg tar vi hensyn til individuelle målsetinger i gruppemøtene. Man går frem og tilbakemellom individuelle mål og gruppemål. Stiller åpne spørsmål, og refleksjonsspørsmål. Gir tilbakemeldinger, ber om utdyping, klargjør, gir respons/tilbakemelding. På mange måter blir vi litt som veiledere. Stifinnere, bindeledd for gruppa. HVILKE FORDELER SER DERE MED GRUPPER? De uttrykker at det er hjelp I: at andre har det likt/ vanskeligere enn seg selv. Gruppa sørger for tilbakemeldinger på det man gjør. Følelsen av å være til nytte for andre. Opplevelse av å få respekt. Samhold og samhandling. De tar vare på hverandre. Redskap som vi synes var nyttige; sosiogram og gruppestadiene. For bedre forståelse av gruppedynamikk og gruppeprosess. Vi fikk veiledning av Anne Jacobsen.

Metoder: Individuell oppfølging 9 timer individuell oppfølging i løpet av programmet. Innholdet i denne oppfølgingen styres i stor grad av de individuelle målsetningene til deltagerne. Timene kan for eksempel bestå av: kartlegging av deltagerens bolig i forhold til brann og fallforebygging lage livshistorievideo repetisjon av innholdet fra gruppemøte aktiviteter utforming av søknader på hjelpemidler.

KAPITTEL 5 : LIVSSTILSPROSESSEN Susanne Kragbæk, Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 50

KAPITTEL 5 : LIVSSTILSPROSESSEN Susanne Kragbæk, Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 51

Linda Kristin Svendsen Kontaktinfo: Det store dagsenteret, ved Manglerudhjemmet, Bydel Østensjø. E-post: liksv@hotmail.com 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 52

Linda Kristin Svendsen 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 53

Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT Å sette ord på daglige aktiviteter 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 54

Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT Å sette ord på daglige aktiviteter Selma deltok i diskusjonen om aktiviteter, og ble oppmerksom på hvilke aktiviteter hun foretok seg i løpet av hverdagen. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 55

Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 56

Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner Selma sa at hun følte seg lat som satt så mye ved PC-en. Hun identifiserte at aktiviteten bidro til å holde kontakt med bekjente via e-post, og PC-aktiviteten var på den måten knyttet til en sosial dimensjon. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 57

Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner Sammenhengen mellom aktivitet og helse 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 58

Å FORSTÅ AKTIVITETENS POTENSIAL OG KRAFT Å sette ord på daglige aktiviteter Identifisere aktiviteters dimensjoner Sammenhengen mellom aktivitet og helse Selma fikk øynene opp for at PC-aktiviteten knyttet henne til andre mennesker, og at den dermed var med på å opprettholde helsen og livskvaliteten. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 59

Linda Kristin Svendsen 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 60

EGENANALYSE AV AKTIVITET Egenrefleksjon 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 61

EGENANALYSE AV AKTIVITET Egenrefleksjon Selma fant ut gjennom egenrefleksjon at PC-aktiviteten bidro til hjernetrim, noe som var med på å opprettholde den mentale funksjonen og dermed også helsen. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 62

Egenrefleksjon: aktive mennesker Eksempler på spørsmål som kan være en hjelp til å se på seg selv som aktive mennesker. Det kan for eksempel reflekteres over: • Hvem er jeg som et aktivt menneske? • Hva er min aktivitetshistorie? • Hva er betydningsfullt for meg? • Hvilke meningsfulle aktiviteter har jeg i mitt liv? • Hvorfor utfører jeg de aktivitetene som jeg gjør? 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 63

Egenrefleksjon: analysere daglige aktiviteter • Hvilke aktiviteter er viktige for deg – og hvorfor? • Hvilke aktiviteter gir deg fysiske stimuli? • Hva gir aktiviteten deg av kognitiv trening? • Hvilke aktiviteter skaper tilknytning til familie og venner? • Hvilke aktiviteter bidrar til at du føler deg mer tilpass, skaper positive følelser? • Hvilke aktiviteter gjør du som ikke gir deg energi? • Hvilke aktiviteter tapper deg for energi? 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 64

EGENANALYSE AV AKTIVITET Egenrefleksjon Identifisere hindre 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 65

EGENANALYSE AV AKTIVITET Egenrefleksjon Identifisere hindre Selma syntes handikapet hennes hindret henne på mange måter. Kommentaren: «Jammen jeg er jo handikappet!» var ofte tilbakemeldingen når gruppa diskuterte muligheter for nye aktiviteter. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 66

EGENANALYSE AV AKTIVITET Egenrefleksjon Identifisere hindre Identifisere muligheter og alternativer 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 67

EGENANALYSE AV AKTIVITET Egenrefleksjon Identifisere hindre Identifisere muligheter og alternativer Med hjelp av de andre på gruppa fikk Selma øye på de mulighetene hun faktisk hadde, eksempelvis at hun hadde elektrisk rullestol som åpnet opp for mange muligheter. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 68

Linda Kristin Svendsen 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 69

Linda Kristin Svendsen AKTIVITETSENDRING Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 70

Linda Kristin Svendsen AKTIVITETSENDRING Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter Selma prøvde andre aktiviteter, men valgte å fortsette med de aktivitetene hun allerede hadde i livet sitt. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen

Linda Kristin Svendsen AKTIVITETSENDRING Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter Foreta endringer i daglige rutiner 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 72

Linda Kristin Svendsen AKTIVITETSENDRING Velge og prøve ut aktivitetsmuligheter Foreta endringer i daglige rutiner Selma verdsatte aktivitetene på en annen måte enn før, fordi hun ble mer oppmerksom på hva hun fikk ut av dem. Hun ble mer tilfreds med egen hverdag, noe som for henne bidro til en bedre opplevelse av sin livskvalitet. 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 73

Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen KAPITTEL : Temaer Margrethe Otterholt Lillebø og Linda Kristin Svendsen 03.04.2017 Linda Kristin Svendsen 74

Aktivitet, helse og aldring Deltema under denne modulen var for eks: Hva er aktivitet? Aldringsprosessen og aktivitet Energi og aktivitet Helse og aktivitet Analyse av egne aktiviteter. Eks. på aktiviteter i denne modulen: Tegne seg selv i en barndomsaktivitet som de var glad i Aldrings quiz. Skrive opp aldringstegn på tavla. Liste der de skal skrive ned hva de gjør i løpet av en vanlig dag, og hvor mye energi de har.

Deltagernes erfaringer ”Jeg synes det har vært nyttig for meg, for jeg har ikke visst hva gamle folk var, den eneste gamle jeg hadde det ble min mor, hun ble ganske ufør, på slutten og”. ”kanskje jeg skjønner litt mer nå, hva det ordet alderdom betyr”. ”så hadde hun plassert en stol i gangen, også en stol der oppe, for da kunne hun liksom, da hadde hun mulighet til å sette seg ned, når hun ble sliten”. ” jeg kunne gjøre flere ting. Jeg kunne bestemme meg for å gjøre det og det, og da kunne jeg klare det”.

Trygghet hjemme og ute Deltema under denne modulen var for eks: Trygghet i hjemmet: brann og fallforbygging Trygghet om vinteren Trygghet i samfunnet Eks. på aktiviteter i denne modulen: Dele ut en kort artikkel om fakta på eldreulykker. Deltagerne får se bilder på overhead av ulike rom i et hus, om hva som kan gjøres for å forebygge brann og fallulykker i hjemmet. Lage en liste over ting man selv kan gjøre for å forberede seg til vinteren. Trene på teknikk for å komme seg opp fra gulvet.

Deltagernes erfaringer ”hun (dvs gruppeleder) forkynte jo for alle sammen at jeg og Anna har ligget på gulvet og krabba i dag, he he”. ”for det å se de andre hadde hver sine plager, og liksom, alle ville hjelpe hverandre" ”man snakket om å falle, og det har jo jeg liksom tatt meg mer ad notam, for som han Kåre sa, han mente at det gjaldt å tenke seg om, og det var jo veldig å slå spikeren på hodet da”. Sitat 1 I programmet utførte de også en aktivitet der de skulle reise seg fra gulvet. Hun måtte snu seg slik at hun lå på alle fire, også skulle hun krabbe fremover til hun kom til et annet sted der hun kunne få tak og løfte seg opp. Etter at Anna hadde gjort denne aktiviteten hadde gruppelederen fremhevet hva hun hadde gjort. Anna sa at … Sitat 2 I fellesskapet fant Anna mulighet for støtte, og mulighet for å lære av andre deltagere. I gruppa støttet de hverandre. Hun sa.. Sitat3 ”. I gruppa lærte hun noe av de andre deltagerne: Hun sa:

Kostnader og aktivitet Deltema under denne modulen var for eks: Holdninger ift bruk av penger ift aktivitetsvalg og muligheter Rettigheter Ordninger for pensjonister Eks. på aktiviteter i denne modulen: Lag en oversikt over billige tilbud /ordninger som finnes.

Transport og aktivitet Deltema under denne modulen var for eks: TT-ordningen Offentlig transport Transport vinterstid Hjelpemidler (scooter) Eks. på aktiviteter i denne modulen: Rollespill ift hendelse på offentlig transport Utfylling av tt-kort søknad

Mat og aktivitet Deltema under denne modulen var for eks: Mat og aktivitet (herunder matlyst og favorittmat) Ernæring og energi Matlaging Eks. på aktiviteter i denne modulen: Kostholdssirkelen, (hvilke næringsstoffer gir oss energi?) Fylle ut ernæringssjekkliste. Lage salat av ulike typer grønnsaker, ost og skinke, fruktsalat Lage middag & prøve ut ulike hjelpemidler Vise og prøve forskjellige typer halvfabrikat produkter. Ut å spise på restaurant.

Helse gjennom aktivitet, fysisk- og mental aktivitet Deltema under denne modulen var for eks: Stresshåndtering og avspenning/avslapning Den aktive kroppen: fysisk trening Aktivitet vinterstid Den aktive hjernen: mental aktivitet Eks. på aktiviteter i denne modulen: Lytte til CD om avspenning, eller guided imagery. Trimaktivitet med fysioterapeut Minnekort Scrabble Kims lek Lage et ark for ” hvordan man kan gjøre fysisk aktivitet til en del av de daglige gjøremålene?”

Deltagernes erfaringer ”da var jeg glad og fornøyd jeg, sliten kunne jeg være og. Jeg hadde brukt hodet som jeg egentlig hadde brukt bestandig.” ” jeg liker å bruke hodet, liker å tenke og finne løsninger, det har jeg, det er noe som ligger i den jobben jeg har hatt, men denne gruppen betydde veldig mye for meg, tror den betydde veldig mye for oss alle sammen”. ” jeg vil ikke bli så gammel og ufør så jeg havner på sykehjemmet sa jeg vet du, (…) jeg vil ikke bli så gammel og ufør, at jeg må ha hjelp til alt mulig”. Sitat 1 Nora likte seg også i gruppa fordi hun fikk brukt hodet. Hun sier:… Sitat 2 I gruppa følte Nora at hun fikk brukt hodet, og dette var noe som minnet henne om den jobben hun hadde hatt før. Hun sier:… Sitat 3 Fremover så frykter Nora at hun må på sykehjem, hun var redd for at hennes funksjon ville forfalle. Hun sa: …

Tid og aktivitet Deltema under denne modulen var for eks: Lineær tid og aktivitet Tid og aktivitet - årstider Milepæler Utviklingsteorier Eks. på aktiviteter i denne modulen: Ulike måter å tenke på tid ift mennesket ”det finnes en tid for alt” se på og analysere: Maleri av Munch-livets dans Eriksons 8 livsstadier Se videoen- Fiin aargang Lage en tidslinje der deltagerne setter på historiske og personlige merkedager.

Hjem, nærmiljø og aktivitet Deltema under denne modulen var for eks: Hjemmet Tilrettelegging av hjemmet Omsorgsbolig Nærmiljøet Hjem og nærmiljø en hemmer eller fremmer for aktivitet? Eks. på aktiviteter i denne modulen: Skrive og tegne en skisse over drømmehjemmet og forklare hvorfor Lage skisse på hva de mener er viktig å ha i nærmiljøet sitt og forklare hvorfor. Omvisning i omsorgsleilighetene.

Aktivitetstilbud og tjenester Deltema under denne modulen var for eks: Offentlige tilbud til eldre Tilbud og tjenester som deltagerne er interesserte i. Bydelsguiden Eks. på aktiviteter i denne modulen: Utdeling av bydelsguiden, gå sammen igjennom bydelsguiden. Lage en felles info guide ift tilbud som deltagerne kjente til og var fornøyde med. Aktivitetsmarked

Sosial kontakt og aktivitet Deltema under denne modulen var for eks: Sosiale kontakter og aktivitet Arenaer for sosial kontakt Kommunikasjon og sosial kontakt Ensomhet og sorg- barn og barnebarns tid og aktivitet. Eks. på aktiviteter i denne modulen: Starte dagen med å kaste et garnnøste til hverandre og si en aktivitet man liker å gjøre sammen med andre Lage en oversikt over arenaer hvor man kan møte andre å gjøre aktiviteter sammen Rollespill ift kommunikasjon. Gjennomgang ift artikler om sorg og ensomhet.

Turer og utflukter Trygghetsavdelingen Restaurant: ”Smia galleri og restaurant” Årvoll gård Bogstad gård Plantasjen Holmenkollen: Frognerseteren Lilloseter

KAPITTEL 7 : ERFARINGER FRA PROSJEKTET AKTIV HVERDAG OG ENDRING AV LIVSSTIL 2006 OG 2007 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Hvem er vi? frans.bohlander@sykehuset-innlandet.no. Prosjektleder, spesialergoterapeut(spesialist) Ambulerende rehabiliteringsteam Ottestad gunhild.grue@stolav.no. Prosjektmedarbeider, spesialergoterapeut Munkvoll rehabiliteringssenter Pia Karlberg Hansson kapi@sus.no. Prosjektmedarbeider,ergoterapeut Stavanger Universitetssykehus 03.04.2017 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

LivsStilendringsprogram til ny målgruppe Utviklet av ergoterapeuter i USA i forhold til eldre Basert på forebyggende ergoterapi med mål om å bedre: generell helse, livskvalitet, selvstendighet Metoden fokuserer på deltakelse i sosiale og meningsfulle aktiviteter Hvordan opplever personer med kognitive vansker etter hjerneskade HELSE, LIVSKVALITET, SELVSTENDIGHET? Hvordan er deltagelse i sosiale og meningsfulle aktiviteter? 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Mål for prosjektet ”Å støtte den enkelte i å finne personlige, meningsfulle og helsefremmende aktiviteter” 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Hvordan vi startet Prosjektsøknad til Stiftelsen Helse og Rehabilitering Kontrakt med 2 prosjektmedarbeidere 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Rekruttering Lokalaviser Fastleger Kommuneergoterapeuter Brukerorganisasjoner 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Målgruppen og kriterier Personer med kognitive problemer etter hjerneskade Alder 20 – 65 år Fra 2 år etter skade eller sykdom Strever med å fungere i hverdagen Ønsker å dele erfaringer med likemenn Ønsker å delta i et prosjekt i ca. 8 mnd, 2 t/uke 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Metode Behovsevaluering/fokusgruppe Kartlegging Gruppetilbud i 8 måneder Ukentlige møter - 2 timer Samtale og en aktivitet ut fra et tema. Individuell samtale/oppfølging ca. 2.hver måned, hjemmebesøk Evaluering 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Kartleggingsverktøy COPM WHOqOL SF-36 CIQ 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Tema Aktivitet og helse Identitet og aktivitet* Hjem, familie og aktivitet* Tid og aktivitet Sosial kontakt og aktivitet Aktivitetstilbud og tjenester Økonomi og aktivitet Helse gjennom aktivitet; fysisk og mental aktivitet Mat og aktivitet Trygghet, hjemme og ute Turer og utflukter Transport og aktivitet * Nye tema 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Hvordan vi gjennomførte Start gruppetilbud oktober 2006 Slutt gruppetilbud juni 2007 Brukt god tid til de første modulene Veksling mellom samtale i grupper, inneaktivitet, ut på tur, hjemmebesøk Kartlegging før gruppetilbudet startet, ved avlutningen, og en siste gang 4 mnd. etter 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Endringer etter 8 mnd. ”Likemannseffekten utrolig viktig.” ”Å være med i en strukturert gruppe, med en leder og et program som går over så lang tid, det er rehabilitering.” ”Jeg har fått mer tro på meg selv” ”Jeg er mer ærlig overfor meg selv. Later ikke lenger som om alt er som før. Det er lettere for andre å forstå hva jeg kan/ikke kan. ”Viktig med møter 1x/uka over tid og bo hjemme. Jeg kan ha mitt liv, komme hit, effekten er mye bedre. Måler er å gjøre mennesker uavhengig av helsevesenet, at de klarer seg selv”. 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Endringer etter 8 mnd. ” En annen deltager sa en gang at jeg ikke hadde akseptert min nye livssituasjon. Det var som et slag i ansiktet, men han hadde rett! Jeg jobber enda med det.” 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

Noen uttalelser fra deltagere ”Hvordan skal andre forstå mine utfordringer når jeg selv knapt nok forstår dem?” ”Det er ikke farlig å snakke om …her. Jeg vet at jeg blir forstått.” ”Dette er noe av det viktigste som skjer i mitt liv!” ”Omverden forstår ikke hvor sliten man kan bli uten tilsynelatende ha gjort noe.” Mye lettere å gjøre ting sammen med gruppen enn andre. Vi kan være oss selv. ”Gleder meg til å komme til gruppen og er fortsatt glad når jeg kommer hjem” 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

HVA VIDERE? 03.04.2017 03.04.2017 Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson Frans Bohlander, Gunhild Grue og Pia Karlberg Hansson

KAPITTEL 8 : ERFARINGER MED LIVSSTILSPROGRAM PÅ EN ALLMENNPSYKIATRISK DAGAVDELING Kjell Inge Vestre

SUS, Rehabiliteringsklinikken, avd Lassa Kjell Inge Vestre Spesialergoterapeut SUS, Rehabiliteringsklinikken, avd Lassa (jobbet tidligere på Solli Sykehus, Fana og Os DPS) kinv@sus.no, 51599232 / 05151 (sentralbord) 09.10.2007 Kjell Inge Vestre

RAMMER Allmennpsykiatrisk dagavdeling (Solli Sykehus, Fana & Os DPS) Inngå i et eksisterende gruppetilbud Åpen gruppe 6 måneders varighet 1 time pr uke (1-3 timer ved aktivitetsutføring) 09.10.2007 Kjell Inge Vestre

OMFANG 49 deltakere ”Aktivitet i hverdagen” ”Hverdag og aktivitet” 35 fullført 6 måneders gruppetilbud 7 deltatt i over 3 måneder 7 deltatt i prosjektgruppe ”Aktivitet i hverdagen” 4 grupper a 6 måneder ”Hverdag og aktivitet” (pilot til prosjekt om fysisk aktivitet og kognitiv terapi) 1 gruppe i 12 uker 7 deltakere, stor forskjell i målt livskvalitet De som likte akt gr ”svært godt” økt QoLI 14,.. De som ikke likte akt.gr. så godt redusert 8,5 09.10.2007 Kjell Inge Vestre

TEMA Valg av tema Verktøy til jobbing med tema Utgangspunkt i manual (Mandel et.al, 1999) Tidligere erfaring med og kjennskap til gruppen Diskusjon med kolleger Tilbakemeldinger fra gruppen Verktøy til jobbing med tema Ark med spørsmål 09.10.2007 Kjell Inge Vestre

EKSEMPEL PÅ SPØRSMÅLSARK TEMA 1 – Hva er aktivitet Hva legger du i begrepet aktivitet Hvilke aktiviteter fyller du dagene med? Hvilke aktiviteter er mest meningsfulle for deg i dag? Hva har du alltid hatt lyst til å gjøre? 09.10.2007 Kjell Inge Vestre

TILBAKEMELDINGER (1) FRA DELTAKERE Bra å lære om aktivitet Ser på aktivitet på en annen måte/gir meg nye synsvinkler Får prøve ut forskjellige aktiviteter (gir tips, motivasjon og inspirasjon) Bra at fokuset ikke er på psykiske problemer Viktig å fokusere på de hverdagslige aktivitetene og deres betydning for min hverdag 09.10.2007 Kjell Inge Vestre

TILBAKEMELDINGER (2) FRA KOLLEGER Alternativ fokus Aktivitet, ikke fokus på problemer og symptomer Fra innaktiv til aktiv, fra angst til ønske om aktivitet Deltakerne er friere i samtalene Temaene er mindre farlige i utgangspunktet Bidrar til større utbytte av de andre gruppetilbudene Kan dra erfaringer fra aktivitetene inn i andre grupper Fundament som passer overens med kognitiv terapi Gir terapeutene en utdypende forståelse av pasienten Ypperlig måte å observere og få frem ressurser Ergoterapeutens spesialkompetanse kommer tydelig frem 09.10.2007 Kjell Inge Vestre

TILBAKEMELDINGER (3) FORSLAG TIL FORBEDRINGER (fra deltakerne) Mål og mening med hvert tema (og hver time) må bli tydeligere Ønsker å gjøre mer Mer individuelt fokus Tilpasse gruppen der den er Mer forslag til aktiviteter gruppen kan prøve ut 09.10.2007 Kjell Inge Vestre