Vurdering i naturfag Osloprøven Terje Kristensen og Ketil Mathiassen Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitet i Oslo

Vurdering former læringen ”Dersom en ønsker å forandre læringsmåtene, må vurderingsformene forandres. …En må ta utgangspunkt i læringsmålene og finne vurderingsformer som samsvarer med læringsmålene” Brown, G, Bull, J & Pendlebury, M (1997): Assessing Student Learning in Higher Education Fra sortering til læring – en utfrodring

Vurdering i skolen Et nasjonalt vurderingssystem Skolebasert vurdering Elevvurdering Vurdering (formell) med karakter Vurdering (uformell) uten karakter

Nasjonalt vurderingssystem Sikre et likeverdig og godt skoletilbud Gi kunnskap om ressursbruk i skolen Vise hvordan skolen nærmer seg felles mål for opplæringen Vise hvordan læreplanen fungerer Gi kunnskap om hvordan lovverket og rettigheter følges opp Initiere målrettet utviklingsarbeid

Skolebasert vurdering Vurdere i hvilken grad praksis og resultater samsvarer med målene skolen skal realisere Gi innsikt i sammenhengen mellom rammer, prosesser og resultater Initiere skolebasert utviklingsarbeid

Hvorfor skal elevene vurderes? Informere eleven, foresatte, læreren, skolen om framgang og måloppnåelse Veilede, motivere og utvikle eleven Forbedre egen undervisningspraksis Informere videre utdanning og arbeidsliv om kompetanse Vurderingen skal dreies fra sortering til læring

Vurdering med karakterer Formell vurdering Skal uttrykke måloppnåelse Skal uttrykkes i karakterer (ungdomstrinnet) 5 og 6 over middels måloppnåelse 3 og 4 Middels måloppnåelse 1 og 2 Under middels måloppnåelse

Vurdering uten karakterer Uformell vurdering Vurdering av det daglige arbeidet i skolen Eleven skal selv være med som deltaker i den uformelle vurderingen Faste, planlagte samtaler med elev og foresatte der en legger vekt på: Forutsetninger Arbeidsprosesser Resultater

Vurderingsgrunnlaget i naturfag Deltakelse i timene/arbeidsøktene Deltakelse i praktisk arbeid som laboratorieaktiviteter, ekskursjoner og prosjektarbeid Skriftlige arbeider som laboratorierapporter, ekskursjonsrapporter, prosjektrapporter og presentasjoner Samlinger, dokumentasjoner og ikt-relaterte aktiviteter (Viten) Prøver av ulik type praktiske prøver teoriprøver (skriftlige og muntlige) Målene for undervisning i natur- og miljøfag er både faglige kunnskaper, innsikt i naturvitenskap som institusjon, prosess og metode Felles mål for natur- miljøfaget i L97 Opplæringa i faget har som mål: at jenter og gutar utviklar kunnskap om, dugleik i og holdningar til alle sider av faget. Opplæringa skal hjelpe elevane til å få glede av naturopplevingar og gi dei høve til å utvikle fantasi, skaparevne og interesse for å forske ut omgivnadene at elevane utviklar kunnskap om ulike stoff og om eigenskapane og bruksmåtane deira, slik at dei kan sjå samanhengar og gjere miljøvennlege val i den kjemiske kvardagen. Dei skal utvikle kunnskap om og innsikt i teknologi, i ulike fysiske fenomen og i det fysiske verdsbiletet, slik at dei kan bruke det i dagleglivet og i samfunnslivet at elevane utviklar innsikt om samanhengane i naturen og samspelet mellom menneska og naturen, slik at dei kan medverke til ei berekraftig utvikling. Dei skal utvikle kunnskap og holdningar, slik at dei kan ta vare på sin eigen kropp og si eiga helse og vise omsorg og respekt for andre at elevane kjenner til og har øving i naturvitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte. Elevane skal få innsikt i at vitskapen utviklar seg. Dei skal lære om nokre store forskarar og oppfinnarar og bli kjende med kva naturvitskap og teknologi har hatt å seie for samfunns­utviklinga. Dei skal òg lære at natur­vitskapen er ein viktig del av kulturarven vår at elevane får øving i å bruke reiskapar, eksperimentelt utstyr og elektroniske hjelpemiddel gjennom eit breitt spekter av aktivitetar og samarbeidsformer. Dei skal utvikle innsikt i å søkje, omarbeide og formidle informasjon. Dei skal kunne bruke kunnskapen sin i faget til praktiske gjeremål og øve opp evna til å bruke og vurdere informasjon, tekniske hjelpemiddel, forbruksvarer og nye produkt

Felles mål for natur- miljøfaget i L97 Opplæringa i faget har som mål: at jenter og gutar utviklar kunnskap om, dugleik i og holdningar til alle sider av faget. Opplæringa skal hjelpe elevane til å få glede av naturopplevingar og gi dei høve til å utvikle fantasi, skaparevne og interesse for å forske ut omgivnadene at elevane utviklar kunnskap om ulike stoff og om eigenskapane og bruksmåtane deira, slik at dei kan sjå samanhengar og gjere miljøvennlege val i den kjemiske kvardagen. Dei skal utvikle kunnskap om og innsikt i teknologi, i ulike fysiske fenomen og i det fysiske verdsbiletet, slik at dei kan bruke det i dagleglivet og i samfunnslivet at elevane utviklar innsikt om samanhengane i naturen og samspelet mellom menneska og naturen, slik at dei kan medverke til ei berekraftig utvikling. Dei skal utvikle kunnskap og holdningar, slik at dei kan ta vare på sin eigen kropp og si eiga helse og vise omsorg og respekt for andre at elevane kjenner til og har øving i naturvitskapleg tenkjemåte og arbeidsmåte. Elevane skal få innsikt i at vitskapen utviklar seg. Dei skal lære om nokre store forskarar og oppfinnarar og bli kjende med kva naturvitskap og teknologi har hatt å seie for samfunns­utviklinga. Dei skal òg lære at natur­vitskapen er ein viktig del av kulturarven vår at elevane får øving i å bruke reiskapar, eksperimentelt utstyr og elektroniske hjelpemiddel gjennom eit breitt spekter av aktivitetar og samarbeidsformer. Dei skal utvikle innsikt i å søkje, omarbeide og formidle informasjon. Dei skal kunne bruke kunnskapen sin i faget til praktiske gjeremål og øve opp evna til å bruke og vurdere informasjon, tekniske hjelpemiddel, forbruksvarer og nye produkt

Blooms læringsnivåer for kunnskap Faktakunnskap (gjengi, liste, gjenkjenne) Forståelse (forklare, formulere, løse) Anvendelse (forutsi, beregne, nye situasjoner) Analyse (sammenlike, utlede, klassifisere) Syntese (sette sammen, oppsummere) Vurdere (bedømme, drøfte, begrunne, kritisere)

Simpsons ferdighetskategorier Oppfatte (det de har vært med) Benytte (oppskrift) Imitere (kopiere teknikk med mikroskop) Justere (metoder) Utvikle (metoder) Bearbeide (data, observasjoner)

Skriftlige prøver og spørsmålskategorier Fasitspørsmål Gjengi enkle fakta og resonnementer fra læreboka eller gjennomgåelser (huske, forklare) Resonnerende oppgaver Anvende og analysere stoff i nye situasjoner Vurderingsoppgaver Forholde seg til en sak, finne fram til og gi uttrykk for egen mening som de begrunner

Bakgrunnen for Osloprøven Vedtak om Osloprøven er fattet av politikerne i Oslo Bakgrunnen var å få en mer enhetlig og lik vurdering ved alle skoler - også i fag der det ikke arrangeres skriftlig eksamen Alle elever i Oslo blir prøvd i andre fremmedspråk, norsk, matematikk og natur- og miljøfag

Osloprøven som konsept Osloprøven til alle elever på 9. trinn 2005 (og til alle på 10. trinn i 2002, 2003 og 2004) Omtrent 4700 elever ved 48 skoler deltar Prøvetiden er tre timer og er samtidig for hele Oslo Elevene kan ha med ett ark (to sider) med egenskrevet informasjon Prøvene i 2004 og 2005 er bygd opp tro mot læreplanen på trinnet og lærebøkene som benyttes

Hva omfatter Osloprøven i natur- og miljøfag? Ressursside som er websider der temaene i prøven og målene er beskrevet med et utvalg av nettadresser til relevant stoff på nettet Prøveheftet med i alt 96 oppgaver som besvares skriftlig fordelt på to hovedemner og åtte delemner. Eleven har valgfrihet og skal besvare ett hovedemne (24 oppgaver) og fire delemner med 6 oppgaver hver – til sammen 48 oppgaver Webside med retteinformasjon og fasit Spørreundersøkelse til alle elever (papir) og lærere (nett) Rapportering av resultat på oppgavenivå fra hver enkelt skole og elev

Ressurs- og rettesider på web

Temaene i Osloprøven H1 Næringsinnhold og energi i mat 2004 på 10. trinn H1 Næringsinnhold og energi i mat H2 Energiformer og energioverganger D1 Genetikk og cellen D2 Ferskvann og forurensing D3 Prevensjon og kjønnssykdommer D4 Løsemidler og løsemiddelskader D5 Kalking og sure vann D6 Radioaktiv stråling D7 Kommunikasjon og lys D8 Jordas atmosfære 2005 på 9. trinn H1 Økosystemet og biologisk mangfold H2 Elektrisitet og sikkerhet D1 Partikler og kjemiske reaksjoner D2 Skjelett og muskler D3 Elektrisk energi D4 Fotosyntesen og næringskjeder D5 Korrosjon og metaller D6 Tobakk og rusmidler D7 Kjemiske reaksjoner D8 Hormoner og styring

Læreplanmål og oppgavekonstruksjon Oppgavene er utformet i fire kategorier: Kat. A Flervalgsoppgaver – ett svaralternativ – 2 poeng Kat. B Flervalgsoppgaver – med to svaralternativer – 4 poeng Kat. C Kombinere ord og uttrykk, utfylling, kryssord – 4 poeng Kat. D Fritekst, vurdering, argumentasjon, referat – 6 poeng Hovedemne (H): 12 A, 4 B, 4 C og 4 D oppgaver – til sammen 24 Delemne (D): 3 A, 1 B, 1C og 1 D – til sammen 6 Elevene skal velge ett hovedemne og fire delemner Hovedoppgavene H1 og H2 likeverdig og sammenlignbare Deloppgavene D1 til D8 likeverdig og sammenlignbare

Oppgaveutforming og læreplanmål Utformingen av oppgavene gjenspeiler de taksonomiske nivåene som læreplanmålene uttrykker og den kompetansen elevene skal ha utviklet i emnet Taksonomien i målformuleringene er vurdert etter Bloom (kunnskap) på tre nivåer – reprodusere – andvende - vurdere Simpson (ferdighet) på tre nivåer – oppfatte – imitere - utvikle

Lavt taksonomiske nivå etter Bloom – få erfaring med Osloprøva 2005

Middels taksonomisk nivå etter Bloom - avlese

Elevsvar H1- 13. 118 poeng jente ”Populasjon A minker fordi populasjon B øker og da er det flere fiender som kan spise de i populasjon B.” ”Populasjon B øker fordi populasjon A har økt veldig mye , derfor er det mer mat for populasjon B og dermed øker den.” ”Populasjon B minker fordi nå er de så mange at det blir verre å finne mat.”

Elevsvar H1-13. 42 poeng jente

Høyt taksonomisk nivå - drøfte Osloprøva 2005

Praktisk arbeid. Høyt taksonomisk nivå – utvikle og se sammenhenger

Resultater så langt I 2004 rapporterte skolene inn karakter for 2600 elever fra 33 skoler. Store mangler?? I 2005 leverer skolen en detaljert rapport fra hver klasse der oppgavevalg, prestasjon, kjønn og språk er med per i dag har vi data fra 33 skoler og 2500 elever (ikke alle skolene har rapporter for alle elever) 40 lærere fra 28 skoler har svart på spørreskjema 28 skoler har levert elevskjema (spørreundersøkelsen)

Noen tendenser Det er stor forskjell i prestasjoner skoler på Oslo vest (høy sosioøkonomisk indeks) skårer vesentlig bedre enn indre by og deler av øst skoler med mange minoritetsspråklige elever skårer betydelige lavere enn skoler med få minoritetsspråklige jentene skårer signifikant bedre enn guttene på alle oppgavene bortsett fra elektrisitet der det ikke er signifikant forskjell stor forskjell innen samme skole Ut fra rapporten ”Hva kjennetegner skoler som skårer høyt i PISA 2000” Turmo og Lie vet vi at mange faktorer spiller en rolle: hjemmebakgrunn, skolen og jevnaldringer som de trekker fram. Blant hjemmeforhold har sosioøkonomisk indeks, foreldrenes utdanning, kulturell og sosial kapital stor betydning. Elevenes lesevaner og tid for skolearbeid er andre forhold. Hauketo er eksempel på stort sprik innen skolen 74 til 94 poeng i snitt. Norskspråklig 81 til 112.

Osloskoler i undersøkelsen

Sammenheng mellom skår og andel minoritetsspråklige elever

Oppgavevalg og skår N=1997

Kommentarer til oppgavevalg H1 Økosystemet og biologisk mangfold H2 Elektrisitet og sikkerhet D1 Partikler og kjemiske reaksjoner D2 Skjelett og muskler D3 Elektrisk energi D4 Fotosyntesen og næringskjeder D5 Korrosjon og metaller D6 Tobakk og rusmidler D7 Kjemiske reaksjoner D8 Hormoner og styring Omtrent alle lærerne sier at de har jobbet med D1 Partikler og kjemiske reaksjoner Svært få har jobbet med D5 Korrosjon og metaller Ellers omtrent jevnt fordelt på de andre temaene – det betyr at 15 – 25 % svarer at temaene kommer seinere

Lærernes vurdering av prøven 40 lærere fra 28 skoler har besvart et nettbasert spørreskjema De synes oppgavene er gode og mener at de måler ”bra”, i forhold til sentrale i områder i lærerbok og planer ”Denne typen oppgaver er bedre for våre elever enn skriveoppgaver” ”Denne prøven er styrt av detaljer, de elevene som virkelig er gode til å drøfte, og også å fremlegge argumenter på en saklig måte får i liten grad vist dette her. ” ”God prøve som tester bredden” Noen er uvante med prøveformen Passe vanskelig for både flinke og svake elever Prøven burde kommet seinere Ressurssidene på web er lite brukt Tidsrammen var for romslig (bekreftes av elevene)

Elevenes vurdering (foreløpig) Fikk ikke så mye bruk for notatarket Brukt websidene lite på skolen, men litt hjemme Passe tidsramme (flere elever sier ”for god tid” og de fleste brukte ikke tre timer) Passe vanskelig prøve

Utfordringer Beskrivelsen Forklaringer Tiltak og anbefalinger Ikke slå inn åpne dører! Gir den et brukbart bilde? Hvilke mangler? Forklaringer Hjemmebakgrunn Skolen Jevnaldringer og venner Tiltak og anbefalinger Inn på skolen med etter- og videreutdanning Inn med nye strategier Ressurser Vi bør arbeide videre med å identifisere hvorfor det er så stor forskjell på skolene/klassen. Noen analyseperspektiver kan være: Lærernes bakgrunn (utdanning, erfaring) Skolens materielle naturfagressurser (naturfagrom, utstyr, ikt-utstyr på naturfagrom, litteratur) rapportert og observert Læreboka og annet støttestoff Lærerens undervisningstrategi/arbeidsmåter (konservativ, progressiv, andre linjer) rapportert og observert Skolens ledelse Utviklingsorientering og satsing på naturfag Organiseringen av undervisningen og timebruk Vekt på eksperimentelt arbeid Prøver Elevenes læringsstrategier Elevenes trivsel Elevenes og lærernes rapporterte arbeidsro og observert arbeidsro