HVORFOR KUNNSKAPSLØFTET? HELGE OLE BERGESEN

Den grenseløse kunnskapen Kunnskapssamfunnet: Kunnskap og kreativitet viktigste drivkrefter Kunnskapen sprenger tidligere rammer og arenaer En utfordring for utdanningssystemet Men også et ideal og en forutsetning for nasjonal og global utvikling Hvordan forholder vi oss til det i Norge? Kunnskapssamfunnet: Karakteriseres av globalisering, individualisering og pluralisme. Den globale konkurransen er en realitet. Kunnskap og kreativitet er viktigste drivkrefter. Norge må være konkurransedyktig. Kunnskapen sprenger tidligere rammer og arenaer: Kunnskapen beveger seg friere i verden, flere trenger og søker tilgang til kunnskap, kontinuerlig behov for ny kunnskap, kunnskapen tilegnes utenfor formelle arenaer  grenseløs i flere dimensjoner, både geografisk, temporalt og strukturelt. En utfordring for vårt utdanningssystem: Må skape kompetanse for et liv i en ny tid, med grenseløse muligheter og global konkurranse. Må tilby en utdanning i verdensklasse. Et fleksibelt, inkluderende system som fremmer kunnskap i ulike faser i livet og åpner for nye læringsarenaer. Men også et ideal og en forutsetning for nasjonal og global utvikling: Kunnskapen en ubegrenset ressurs, som vokser gjennom deling. Må gjøres tilgjengelig for alle som trenger og ønsker den, enten det måtte dreie seg om å hjelpe fattige land, utvikle skoler i Norge eller åpne nye muligheter for enkeltmennesket. Regjeringen møter disse kravene bl.a. ved å være en aktiv deltaker i internasjonalt samarbeid om kvalitetsutvikling av utdanningen, gjennom å vektlegge internasjonalisering i opplæringen og fremme globalt medansvar

Hovedutfordringer for Norge Mange elever med svake faglige resultater Store forskjeller som følge av sosial bakgrunn Svak progresjon i vgo ”Ettergivenhetspedagogikk” Bråk og uro Svake læringsstrategier For lite tilpasset opplæring Manglende kultur for læring

Mulige årsaker Endrede lærer- og elevroller (”ansvar for egen læring”, læreren som veileder, leking og læring) Fra undervisning til læring – eller til aktivitet/underholdning? For lite tidlig trening på grunnleggende ferdigheter Tilpasset opplæring – en rettighet for svake elever? Uklare mål i læreplanene Svak lærerkompetanse Sviktende lærerautoritet L97: Innhold og praktisering

Kunnskapsløftet 2006 Hva gjør vi? Bedre lærerutdanning Historisk kompetanseløft Ny fag- og timefordeling Ny gjennomgående læreplan

Kunnskapsløftet vgo Ny og enklere struktur Økte krav til generell studiekompetanse Mer krevende påbyggingsår Utvidet ordning med adgang til UH fra bestemte yrkesfag Nye kompetanseplattformer i alle lærefag og yrkesutdanninger Styrking av grunnleggende ferdigheter Obligatorisk 2. fremmedspråk Ny organisering av partssamarbeidet Programfag fra vgo på ungdomstrinnet Lærefag fra vg1, mer fleksibel læring i skole og bedrift Fag fra vgo i ungdomsskolen og fra UH i vgo Her er tanken å nevne de viktigste endringene i Kunnskapsløftet (i lys av EU-målsettingene og ved vekt på endringer i vgo). Kommer tilbake til de fleste som egne punkter

Styrking av realfagene ”Realfag, naturligvis! – Strategi for styrking av realfagene 2002-2007” Endringer i lærerutdanningen Nasjonale sentra for matematikk og naturfag Ekstra realfagspoeng Nye opptakskrav Skoleeiers ansvar for kompetanseutvikling Svært mange tiltak, noen helt nye, noen eksisterende tiltak som ble samordnet og mer målrettet i strategien. Noen tiltak er kortsiktige og er satt i verk umiddelbart, andre har langsiktig perspektiv og er knyttet til kompetanseoppbygging og generell holdningsendring. Ved siste endring i rammeplanene for lærerutdanningen ble andelen obligatorisk matematikk økt betydelig. Ferske tall fra lærerutdanningen ved Høyskolen i Tromsø, viser at en svært stor del av studentene nå i høst har valgt fordypning i matematikk og naturfag i den valgfrie delen av studiet. Alle universitetene og noen høyskoler har også etablert 5-årige lærerstudier i realfag, og de greier å fylle disse plassene med interesserte studenter. I forbindelse med Realfagsstrategien er det etablert nasjonale sentra for matematikk og naturfag som skal bistå skolene i faglig og pedagogisk utvikling. De har ansvar for utvikling av materiell og nye metoder som skal gjøre undervisningen mer engasjerende og spennende for både elever og lærere. Vitensentra etablert flere steder i landet i tilknytning til universiteter og høgskoler  vekke interessen for realfag og teknologi Noen tiltak i realfagsstrategien kan tilsynelatende virke selvmotsigende. Det er innført ekstra realfagspoeng for ved søkning til høyere utdanning for elever som har tatt fordypning i ett eller flere realfag i vgo. Samtidig er det fra i høst innført nye spesielle opptakskrav som gjør det vanskeligere å komme inn på realfaglige studier. Vi tror likevel at de studentene som fyller de nye kravene til realfagsbakgrunn fra vg skole, vil være bedre kvalifisert for å gjennomføre studiene, og at frafallet underveis derfor vil bli mindre. En undersøkelse fra SSB i 2000 viste at nesten 50% av lærerne som underviser i matematikk i grunnskolen, ikke har matematikkompetanse utover vg skole i egen utdanning. Skoleeierne har et stort ansvar for å følge opp kompetanseplanen i lokale planer. Fylkeskommunene har arbeidsgiveransvaret, og det er følgelig deres ansvar å skolere lærerne sine.

Mangfold og valgfrihet Valgfrihet en verdi i seg selv Frihet og mangfold ingen trussel Hvorfor så vanskelig i Norge? Erfaringer fra Sverige Erfaringer fra Danmark Erfaringer fra England Mangler foreløpig innspill på erfaringer fra andre land.

Elever i friskoler, grunnskole og vgo Antall elever i friskoler 2004-05 21 513 Andel elever i friskoler 2004-05 i prosent av samlet elevtall 2,7 % Antall godkjente elevplasser i friskoler 2004-05 34 129 Andel godkjente elevplasser i friskoler 2004-05, i prosent av samlet elevtall 4 % Antall nye godkjente elevplasser i friskoler 2005-06 8 796 Totalt antall elevplasser i friskoler 2005-06 42 925 Andel godkjente elevplasser i friskoler 05-06 i prosent av samlet elevtall (2004-05) 5,4 % Totalt antall elever 1. okt 2004 792 199

Elever i friskoler videregående skole Antall elever i friskoler 2004-05 8 915 Andel elever i friskoler 2004-05 i prosent av samlet elevtall 5,1 % Antall godkjente elevplasser i friskoler 2004-05 12 561 Andel godkjente elevplasser i friskoler 2004-05, i prosent av samlet elevtall 7 % Antall nye godkjente elevplasser i friskoler 2005-06 7 383 Totalt antall elevplasser i friskoler 2005-06 19 944 Andel godkjente elevplasser i friskoler 05-06 i prosent av samlet elevtall (2004-05) 11,5 % Totalt antall elever 1. okt 2004 173 949

Hva vet vi om elever i friskoler? Større variasjon mellom ulike typer friskoler enn mellom friskoler og kommunale skoler Friskoleelevenes foreldre har ikke høyere inntekt enn andre foreldre Men foreldre med relativt høy utdanning er noe overrepresentert (humaniora og teologi) Ingen innvirkning på graden av sosial segregering i kommunale grunnskoler Kilde: NIFU STEP Ad foreldreutdanning: det er spesielt foreldre med utdanning innen humaniora og teologi Kilde: Helland og Lauglo 2005: Har frittstående skoler medført økt sosial segregering i grunnskolen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler, baseline rapport Del II. NIFU-step

Mangfold og valgfrihet i offentlig skole Friere skolevalg på tvers av fylkesgrensene Retten til vgo utvidet tom. 24 år Metodefrihet for skolene Læreplaner med kompetansemål Organisering skolens ansvar Åpenhet om resultater og gjennomføring: skoleporten.no Felles nasjonalt nettsted for informasjon om og søkning til vgo

Internasjonalisering i opplæringen Opplæringen skal forberede elevene på å kunne se utover Norges grenser og være en del av et større, internasjonalt samfunn. Norge ligger godt an i forhold til EUs mål: Alle bør lære minst to fremmedspråk. Lærestedene må oppmuntres til å bruke effektive læremåter og motivere til språklæring senere i livet. Øke muligheten til mobilitet for elever, lærlinger, lærere og instruktører og forenkle anerkjennelsen av kvalifikasjoner og kompetanse på tvers av grensene. Globaliseringen opphever på mange måter grensene mellom nasjoner. Det oppstår en ny og gjensidig avhengighet. Hendelse andre steder på Jorden påvirker våre liv her hjemme, mer umiddelbart og direkte enn tidligere. Så vel økonomi og miljø som politikk og kultur veves inn i dette avhengighetsforholdet. I Norge som i andre land krever utviklingen at vi styrker vår forståelse av hvordan verden påvirker oss, og av hvordan vi selv kan samspille med og påvirke verden. Det er innsatsen for å styrke denne forståelsen vi sikter til med begrepet ”internasjonalisering i opplæringen”. Internasjonaliseringen er nødvendig for å gi elevene og lærlingene den kompetansen de har krav på for å lykkes i dagens og morgendagens samfunn, og de holdningene som kreves for å bidra i utviklingen av en bedre verden. Internasjonal og interkulturell forståelse kan utvikles og være en dimensjon i nær sagt alle fag, men særlig viktig er utvikling av språkkunnskaper som forutsetning for kommunikasjon, og muligheten for direkte opplevelse av og omgang med andre kulturer. Viktigheten av internasjonalisering understrekes i generell del av læreplanen. Også Kunnskapsløftet legger vekt på dette. I forhold til EUs målsetninger om at alle bør lære to fremmedspråk og at flere elever og lærere må ta del i mobilitet, ligger vi godt an.

Internasjonalisering i opplæringen Obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet Gjennomgående læreplaner 2. fremmedspråk for å få generell studiekompetanse Nasjonalt senter for fremmedspråk Nasjonal strategiplan, Språk åpner dører Øremerkede midler til kompetanseheving Vi har gjort 2. fremmedspråk obligatorisk på ungdomstrinnet, og det er utviklet en gjennomgående læreplan for 2. og 3. fremmedspråk for ungdomstrinnet og videregående opplæring. På ungdomstrinnet er det lagt vekt på at faget skal være praktisk rettet, og det skal telle ved inntak til videregående opplæring. Et fremmedspråk i tillegg til engelsk vil også bli et krav for å oppnå generell studiekompetanse. På ungdomstrinnet elevene få tilbud om opplæring i tysk, fransk, spansk eller russisk, og hvis skolene har anledning til det, kan de også tilby andre språk, blant annet ikke-europeiske. I videregående opplæring kan elevene velge om de vil fortsette med sitt 2. fremmedspråk eller begynne med et 3. fremmedspråk. Elever og foreldre skal gjøres oppmerksomme på at elevene ikke uten videre kan forvente et sammenhengende opplæringsløp i samme språk gjennom hele grunnopplæringen, siden det vil stille urealistiske krav til lærerkompetanse og et variert språktilbud både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Avsatt øremerkede midler til skoleeiere for kompetanseheving i 2. og 3. fremmedspråk. Utviklet en nasjonal strategiplan – ”Språk åpner dører” – for styrking av fremmedspråk i grunnopplæringen 2005-2009. Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen i tilknytning til Høyskolen i Østfold i Halden. Senteret vil ha en sentral rolle i gjennomføringen av ”Språk åpner dører”.

Internasjonalisering i opplæringen Økte muligheter for elever, lærlinger, instruktører og lærere til å ta opplæring eller studieopphold i utlandet: Nytt europeisk utdanningsprogram fra 2007 Enhetlig, europeisk område for høyere utdanning Europass: Felles europeisk system for å dokumentere og gjenkjenne kvalifikasjoner og opplæring på tvers av landegrenser Oversøking til internasjonale utdanningsprogrammer – men vi ønsker ytterligere deltakelse. Mulighetene er mange. Det er planlagt et nytt og mer omfattende utdanningsprogram i EU fra 2007, hvilket vil gi enda flere elever, lærlinger og lærere mulighet til å delta. Vil bli nærmere presentert av Egil Eiene fra SIU i morgen, trenger ikke å gå i detaljer her. I år (7. des. for Norges del) lanseres Europass, et enhetlig europeisk rammeverk for gjenkjenning av kompetanse og kvalifikasjoner. Hensikten med Europass er å styrke mobilitet i utdanning, opplæring og ikke minst arbeid. Det skal bidra til å forklare og formidle egen kompetanse og kvalifikasjoner på en bedre måte mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere uavhengig av landegrenser og sektorgrenser og dermed gjøre det enklere å søke utdanning og arbeid på tvers av grensene. Bologna: ett europeisk område for høyere utdanning  utfordring å forberede elevene i vgo på disse nye mulighetene. Særlig utfordring å få flere lærere til å ta etterutdanningskurs i utlandet, spesielt for språklærere, hvor vi i følge SIU ligger på jumboplass i Europa. Flere årsaker, ikke minst vanskelig å få vikar. Her må skoleeier ta ansvar. Håper også at det nasjonale senteret for fremmedspråk vil skape større interesse for å delta i internasjonale språkprosjekt Fylkeskommunen bør: Motivere til økt innsats og ta initiativ og ansvar for gjennomføring, sørge for at mulighetene er kjent, spre informasjon om vellykkete prosjekter, sette seg mål for internasjonalisering i sine handlingsplaner (vise til Hedmark selv som godt eksempel): I fylkets utkast til ”Strategisk plan for vgo 2006-2010” har man fulgt opp fylkets generelle målsetninger om styrket internasjonalt samarbeid gjennom spesielle strategier for økt internasjonalisering i vgo  klart og tydelig hva man ønsker å oppnå og hvordan man har tenkt å få det til). ”Håndbok i internasjonalisering” (2003) på skolenettet.no. Fylkesmann i VA: brosjyre sendt vår 2005 til alle skoler om internasjonale programmer.

Globalt medansvar Utdanning er en menneskerettighet og det viktigste våpenet i kampen mot fattigdom. Kunnskap og utdanning er avgjørende for å styrke demokrati, helse og likestilling. Kunnskap og utdanning er avgjørende for å utvikle produktivitet og arbeidsplasser Norge har ansvar for å bidra til å redusere gapet mellom den rike verden og de landene som henger etter i kunnskapsproduksjonen. Utdanning er en menneskerettighet og det viktigste våpenet i kampen mot fattigdom. Mange mener at dagens terrortrussel er et resultat av fattigdom. Manglende lese- og regneferdigheter er blant de viktigste hindringene for at fattige kan fremme sine rettigheter og dermed bedre sin sosiale og økonomiske situasjon. Regjeringen har gjort utdanning til jobb nummer én i norsk utviklingspolitikk og har økt andelen av bistandspengene som brukes til utdanningsformål. Kunnskap og utdanning er avgjørende for å styrke demokrati, helse og likestilling Norge er engasjert i utdanning for jenter - tiltak med god utviklingseffekt. Utdanning av jenter reduserer mødre- og barnedødeligheten og bidrar til færre barnefødsler. Det fører til bedre helse blant fattige, noe som igjen har stor betydning for økonomisk utvikling. Utdanner man en jente er ringvirkningene store – i lokalsamfunnet, i hjemmet. Hun sender også sine barn på skole. Munnhell: "Hvis du utdanner ei jente, utdanner du hele lokalsamfunnet." Kunnskap og utdanning er avgjørende for å utvikle produktivitet og arbeidsplasser Utilstrekkelige basiskunnskaper og fagkunnskaper er en viktig årsak til manglende næringsutvikling og økonomisk fremgang. Dakar-målet om utdanning for alle innen 2015: Økt tilgang til utdanning og utdanningen med kvalitet og relevans.

Lærer elevene mer ved lærende skoler? Undersøkelse utført av LÆRINGslaben høsten 2004 En liten undersøkelse: 39 videregående skoler Formålet er å finne kjennetegn ved lærende skoler og undersøke om disse skårer bedre på mål for elevenes læring. Et første svar, grunnlag for videre debatt, dialog og undersøkelser

Kjennetegn ved lærende skoler En velfungerende organisasjon Skolen er utviklingsorientert Et godt felleskap blant lærerne Lærerne har god innflytelse på egen jobb og skolens utvikling Det er ikke en kultur på skolen hvor folk gjør som de vil Et høyt ambisjonsnivå, læringstrykk i kollegiet Trykk på gjennomføring Trykk på systematisk og felles planlegging og vurdering Trykk på fornyelse og refleksjon

Hvordan bli en mer lærende organisasjon? Ser muligheter der andre ser hindringer Utviklingsarbeid handler om elevens læring Erkjente problemer gir retning og fart til utviklingsarbeidet Ledelse er avgjørende, men utøves nokså forskjellig. ”Begynne å gjøre det”. Vise at det går an å få til forandring, ikke bare diskutere!

Den grenseløse kunnskapen Åpner nye verdener Stiller nye krav til norsk skole Større frihet medfører større ansvar Forutsetter at alle skoler, uansett eierskap, blir lærende organisasjoner

Likeverdig utdanning den gang og nå ”Saavel den aandelige som den materielle Nationalvelstand vil derfor forøges i en aldeles ubestemmelig Grad, naar et vel udstyret Skolevæsen kan komme til at virke i enhver By og enhver Bygd, saa at i Regelen ethvert Geni, ethvert Talent, ethvert Anlæg, som findes langs vore Kyster og mellem vore Fjelde, bliver undergivet en befrugtende Undervisningens Paavirkning” (Hartvig Nissen)

Utvikling i ressursbruk vgo 2000-01 2001-02 2002-03 2003-04 2004-05 Antall elever 155 440 153 902 159 688 169 010 165 375 Elever per lærerårsverk 6,9 6,8 7,0 7,2 Kommer okt.05 Utgift per elev i vgo 96 411 Utgift per elev i allmennfaglige studieretninger 76 441 86 300 85 741 Utgift per elev i yrkesfaglige studieretninger 101 063 108 094 106 236 SSBs kommuneregnskapsstatistikk for 2004 viser at både kommunene og fylkeskommunenes økonomi er god og klart forbedret i forhold til tidligere år. SSB skriver selv at ”kommunene er på vei mot en sunnere økonomi” (SSB: kommuneregnskapsstatistikk, 2004. Kommuner, reviderte tall”. Lysere tider for kommunene”). Fylkeskommunenes samlede økonomiske situasjon er i følge SSBs regnskapsstatistikk enda bedre (SSB: Kommuneregnskapsstatistikk, 2004. Fylkeskommuner, endelige tall. ”Bedre økonomisk hanldefrihet i fylkeskommunene”). Netto driftsresultat for alle fylker utgjorde 1,4 milliarder kroner, eller 4,3 prosent av brutto driftsinntekter. Dette tilsvarer en økning på over en milliard fra 2003, og er det beste resultat fylkeskommunene har hatt siden 1997. I perioden fra 1998-2001 hadde fylkeskommunene negativt netto driftsresultat. SSB omtaler fylkeskommunens økonomi som sunn og preget av god økonomisk handlefrihet. Sett på bakgrunn av at videregående opplæring utgjør hele 56,5 prosent av fylkeskommunens brutto driftsutgifter, så indikerer dette at de har et godt økonomisk utgangspunkt for å forvalte sitt skoleeieransvar. En viktig bakgrunn for at både kommunenes og fylkeskommunenes økonomi nå betegnes som sunn, er at stramme budsjetter fra tidligere år har presset dem til å etablere bedre kontroll på sine driftsutgifter. Elevkostnadene for videregående opplæring (eksklusiv Oslo) viser en reduksjon på -1 prosent til 106 152 kr per elev. På bakgrunn av at momskompensasjon og økte kostnader til Pensjonskassen til sammen utgjør en reduksjon på om lag -3,5 prosent for videregående opplæring, mens pristigningen for kommunal sektor altså var 3 prosent, viser dette at det var en svak nedgang i reelle elevkostnader for videregående opplæring på om lag -0,5 prosent. Sett i lys av at den store elevtallsveksten i videregående opplæring normalt sett vil medføre lavere elevkostnader pga. økt elevoppfyllingsgrad, så må utviklingen i elevkostnader for videregående opplæring fra 2003 til 2004 kunne karakteriseres som stabil.

Nasjonale prøver 4., 7., 10. og 11.trinn Lesing, skriving, matematikk og engelsk Ferdigheter – ikke fag Formål: Utvikling og forbedring Åpenhet med forbehold for personvern Omfattende evaluering Bred referansegruppe Forbedringsområder: Omfang og ambisjoner, informasjon, tidspunkt for gjennomføring m.v. 2005/06: 10. og 11.trinn flyttes til høsten

Nasjonale prøver 4., 7., 10. og 11.trinn Lesing, skriving, matematikk og engelsk Ferdigheter – ikke fag Formål: Utvikling og forbedring Åpenhet med forbehold for personvern Omfattende evaluering Bred referansegruppe Forbedringsområder: Omfang og ambisjoner, informasjon, tidspunkt for gjennomføring m.v. 2005/06: 10. og 11.trinn flyttes til høsten