TERAPI PÅ HJUL LILEHAMMER

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye oppgaver for ergoterapeuter i kjølvannet av Samhandlingsreformen
Advertisements

Informasjon og fagdag for 1.linjetjenesten 10 sept. 2013
Videreutvikling og ny organisering
Ulike bydeler – ulike utfordringer • Utskrivinger fra TEDD (35 pas) : • Frogner (14) Vestre Aker (10) Ullern (1) Andre (8) • Økende liggetid pga.
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
HABILITERINGSLØPET Utskriving Oppfølging Rapporter
Individuell plan: ”Gjør det så enkelt som mulig”
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
INDIVIDUELL PLAN Presentasjon ved Kristin Langtjernet
Rusavhengige en vanlig pasientgruppe?
Seksjon psykoser, sykehuset Levanger
Pasientens bekymringer og hvordan hjelpe?
ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Lansert 13. mars 2012
Harald Aasen Seksjonssjef Grorud Ruspoliklinikk/Psykiatrisk Ungdomsteam Akershus Universitetssykehus HF.
Depresjon og rusmiddelproblemer
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Prosjekt Housing First Trondheim
De vi ikke ser... Fastlegen og barn av psykisk syke og rusmisbrukere
Nettverksmøter Eldbjørg Sande Spanne
Status for Nettverket i 2005 Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus.
BERGEN FENGSEL.
Aktivitet på Mestringssenteret
Borgestadklinikken BA
Joachim Bjerkvik
Boligbrua og værestedet Stovner
Kliniske selvmordsrisikovurderinger
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Visjon: Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Styret i Rusbehandling Midt-Norge HF TSB innenfor DPS’ene.
Veksthuset Molde. Veksthuset Molde Veksthuset Molde.
Presentasjon Av Rusbehandling Midt-Norge HF Dagseminar
Stjørdal 25. oktober Hvorfor prioritere? Alle kan ikke få hjelp samtidig Det er viktig at de med høyest alvorlighet og som har høyest nytte kommer.
Fellesmøte Helsetilsynet, Pasientombudene og Rusforetaket
NAV – REFORMEN Innhold og utfordringer i NAV-kontorene. 12 K PLO-nettverk 27.september 2006 Live Jetlund, rådgiver, Fylkesmannen i Vestfold.
Post 4, sykehuset Levanger
Utestengning - den største trusselen mot menneskers helse Russeminar – Komité for helse og sosial 22. januar 2008 Anne Loennechen Leder Strax-huset, Bergen.
Pressekonferanse 6. mars 2009 Holdning til psykisk helsevern og tvangsbehandling Landsomfattende undersøkelse 5. – 16. februar 2009.
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme
Arbeid i akutt team, bl.a. håndtering av rus
Miljøterapiprosjektet
”POST 5 SER DEG”  INNLEDNING  PRESENTASJON AV AVDELINGEN  NOEN ORD OM SENTRALE ASPEKTER VED MILJØTERAPIEN  KJENNETEGN VED PASIENTGRUPPEN  DEN PRAKTISKE.
Vrimledag/2012 Haugesund, Navn: Torhild Bråthen Tittel: Seniorrådgiver Barnehagen og skolens betydning for barn i en vanskelig livssituasjon.
Figur 1 Behov. Figur 2 Behov Figur 3 Prioritering/ressursinnsats.
Hva er det vi har behov for å få hjelp til av spesialisthelsetjenesten? Av Per Willy Ormestad, Sosionom m/spesialkompetanse i sosialt arbeid på rusfeltet.
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Barn som pårørende –lovendring
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Samdata 2012 Somatikk.
ROP: Erfaringer fra Lovisenberg DPS
Oppfølgende tjeneste i bydel Gamle Oslo
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Samarbeid mellom Oppfølgende tjeneste, BGO og ROP Tøyen DPS
Inflation og produktion 11. Makroøkonomi Teori og beskrivelse 4.udg. © Limedesign
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
Legens rolle i tverrfaglig samarbeid om pasienter med rusmiddellidelse
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Rådhuset 05. og 07.mai ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Samhandling i praksis. Utfordringer og muligheter
Makt Behandler mektig personlig : hus/hjem/penger/relasjoner/penger/status/… representant for og i ”systemet” Pasient mektig sette eget liv og helse på.
Opptrappingsplan for rusfeltet ≡ «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor.
ACT Psykosebehandling og recovery. Behandlingsmodellene.
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
PSYKISK HELSEARBEID OG RUSOMSORG
IPS Elverum Erik Skramstad Uthus.
Om leger og rus, ved Jan og Sigri
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

TERAPI PÅ HJUL LILEHAMMER 27.04.06 ROP TØYEN, 5 ÅRS ERFARINGER seksjonsleder Tove Buseth tove.buseth@lds.no

SEKSJON RUS OG PSYKISK LIDELSE ,TØYEN DPS Alvorlig psykisk lidelse Alvorlig rusavhengighet Ute av stand til å benytte det ordinære hjelpeapparat Bydekkende prosjekt 2001 – 2005 Fast tiltak fra 01.01.2006

AGENDA Prosjektets bakgrunn og oppbygging Pasientgruppen Metode Teamet Utfordringer fremover

BAKGRUNN Motstridende tilnærming i rusbehandling og psykisk helsevern Manglende samarbeid og forståelse Kasteballer mellom instanser Ett behandlingsmiljø for både rus- og psykisk relaterte problemer

Bakgrunn forts. 11 ansatte: psykologer, sykepleiere, sosionomer og lege med dobbeltkopetanse rus og psykisk lidelse Forskningsoppfølging fra FAFO i prosjektperioden

MÅLSETNING Bedre pasientenes evne til å nyttegjøre seg det ordinære hjelpeapparat Bedre hjelpeapparatets evne til å ta imot pasientene

VERDIGRUNNLAG Vi vil arbeide for bedring i retning likeverd, mestring av rusproblemer og mestring av psykisk lidelse Vi vil arbeide for en tilværelse der en kan mestre livets vanskeligheter uten å måtte frykte å stå alene.

GJENSIDIG RESPEKT Gjestfrihet og åpenhet Rusfrihet ingen betingelser for kontakt Tilstrebe tillit og optimisme fremfor skepsis og pessimisme Fokus på ressurser og muligheter fremfor sykelighet og begrensninger

PASIENTGRUPPEN KJENNETEGN En opplevelse av: Relasjons- og kontaktproblemer Psykotiske og nærpsykotiske erfaringer Rus som problem og forsøk på mestring Utstøtelse og skam Ensomhet

Kjennetegn forts. Skiftende kontakter i hjelpeapparatet Vansker med å nyttegjøre seg tilgjengelige velferdsordninger Dårlig eller manglende boevne Utslitte familier og sosialt nettverk

Kjennetegn forts. Hyppige akuttinnleggelser eller forsøk på avrusning Raskere sykdomsutvikling (eks.psykoseutvikling) enn andre pasienter Høy selvmordsrisiko

FORKLARINGSMODELLER Sekundær avhengighet Sekundær psykisk lidelse Fellesfaktormodellen Interaksjonsmodellen

SØKNADER FRA 1 LINJE OG 2 LINJE Sannsynlig alvorlig psykisk lidelse og alvorlig rusmisbruk Funksjonsnivå / forkommenhet, hygiene, helse, sosiale relasjoner og bosituasjon Manglende evne til å nyttiggjøre seg tilgjengelige hjelpeinstanser Bedrings / endringspotensiale ved vår arbeidsmetode

METODE Få pasienter, tett oppfølging Planlegge videre oppfølging fra start Gruppe 1, korttidsbehandling / utredning Gruppe 2, langtidsbehandling / 2 år,men …

Metode forts. FOKUS PÅ NÆRE BEHOV Økonomi / ytelser Bolig, helse, tannhelse, fritid, arbeid Bruke alle kontakter innen rusomsorg, psykisk helsevern, 1.linjetjeneste, nettverk / familie

Metode forts. OPPSØKENDE Gatenært Individuell tilpasning Kontaktetablering tar tid Kontinuerlig motivasjonsarbeid

Metode forts. Vektlegge indirekte pasientarbeid Stor grad av tilgjengelighet; mobiltelefon og fleksibel arbeidstid Vektlegge pas. evne til å regulere avstand og nærhet

FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE - SAMTIDIG Metode forts. FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE - SAMTIDIG Bli klar over sammenhenger Motivere for endring Planlegge evt. innleggelser Utprøving av psykofarmaka, metadon / subutex og i noen grad ritalin

FORTLØPENDE UTREDNING / DIAGNOSTISERING Metode forts. FORTLØPENDE UTREDNING / DIAGNOSTISERING Aktuelle utredningsverktøy SCID, ASI, SCL 25 Differensialdiagnostiske utfordringer - stoffutløst psykose - PTSD - kognitiv svikt

Metode forts. SAMARBEID - DILEMMAER Ansvarsgrupper – samarbeidsmøte Individuell plan behandler - koordinator 2 linje gjør 1 linje arbeid Samarbeid med pårørende

TEAMET STRUKTUR Selvstendig enhet, faglig, økonomisk, administrativt Tverrfaglig Team størrelse, minimum 8 behandlere

Teamet forts. Et sted å bearbeide og reflektere Felles pasientansvar Daglig pasientrapport Prosessveiledning Kontinuerlig fagutvikling

UTFORDRINGER FREMOVER Overgang fra prosjekt med særstatus til fast tiltak I vareta fagutvikling opp mot økende krav om effektivitet, produktivitet og inntjening

UTFORDRINGER FOR BEHANDLER Anerkjenne at pasientene gjør så godt de kan Vektlegge gjestfrihet og åpenhet i det daglige arbeidet Utforske, prøve og feile og prøve igjen Ha et langsiktig perspektiv og likevel forholde seg til krisene Nøktern optimisme

NY YRKESROLLE Teamfokus viktigere enn individuelt behandleransvar Behandlerne ut av kontorene Ny brukerrolle – ny behandlerrolle Samarbeid, samarbeid, samarbeid

ERKJENNELSE ETTER 5 ÅRS ARBEID Spesialisthelsetjenesten må gå ut og møte de som har en alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet der de befinner seg – på gata, på hospitset Men hvem skal gjøre det ?