Implementering av START i forvaringsavdelingen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Terje Gundhus Atferdsavtaler innenfor kriminalomsorgen. Motivasjon, endring og selvstendiggjøring.
Advertisements

Plan for markedssatsing: <sett inn navn på markedssatsing>
Hurum PPTs erfaringer med LP
Utvikling av ny strategi for arbeidsdrift i kriminalomsorgen
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Tema 7 FAG- OG SVENNEPRØVER
HVORDAN MØTE MENNESKER MED SAMTIDIG RUS- OG PSYKISKE LIDELSER 21.September 2011 Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken Bærum DPS.
Revisjon ved Rikshospitalet den 11. – 18. desember 2007.
Fra forvaring til frihet
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Seksjon for fengselspsykiatri
Prosjekt ”Mestring av hverdagen” Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer.
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Veiledning av studenter
Arbeidsevnekartlegging
Oppsummering av FOU - prosjekt
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Internt handlingsrom (IHR) Presentasjon på USITs allmøte 23. juni 2011 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
NYHETSBREV nr. 3 FRA HMS-AVDELINGEN-BEDRIFTSHELSETJENESTEN JULI 2011 Til våre kunder i private barnehager. Innhold: Hera-kurs Dialogmøter Nærværsarbeid.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Universitetet i Tromsø
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Oppfølging i bolig- nye grep i bydel Stovner
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Planlegge og prioritere tiltak
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Dokumentasjonsdag Torsdag 17.mars :00 – 15:00 Oppsummering fra gruppearbeid.
Et inspirerende foreldreveilednings- kurs
Status på oppfølgingsarbeidet i forbindelse med tilsynsrapporten og varsel om pålegg fra Arbeidstilsynet, ”Arbeid for helse” per
Praksisseminar 31.oktober Henvendelse til praksisstedet. Taushetsløfte Praksisperioden Målsetting Formelle krav - roller Forventninger Veiledning Evaluering.
Hovedoppgaveforberedende seminar
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
Trondheimsmodellen – kommentarer fra
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Kvalitetskonferansen 5.nov Prosjekt i Forbetringsprogrammet SLUTTRAPPORT «Behandlingslinjeprosjektet» Psykisk helsevern for barn og unge.
Etisk refleksjon.  Porsgrunn deltok i 1. pulje i KS sin satsing «Sammen om etisk kompetanseheving»  Prosjektleder i 20% stilling i prosjektperioden.
Introduksjon til systematisk HMS- arbeid Presentasjon
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
Egenvurdering av økonomisk stønad og råd og veiledning til unge mellom 17 og 23 år Laholmen 16. juni 2016 Nina Westby Evensen.
1 Sjekkliste for formøte på enheten Deltakere: leder og verneombud (lokale støttespillere som nestleder, kontorsjef). Evnt. lederstøtte fra ressursperson.
Kontekst: Kompetanseprogram i Familiestøtte Utviklet ved KoRus-Øst. Igangsatt Målgruppe: Tjenesteutøvere og ledere innen rus og psykisk helse i kommuner.
Status i implementeringsarbeidet
Tett på! – kvalitetsdokument 4
Oppsummering av FOU - prosjekt
Dialogverktøy Et praktisk verktøy som egnes seg både til å utforske problemstillinger og finne konkrete løsninger.
Pilotering av tilsyn Introduksjonsprogrammet Gro Sevheim, rådgiver
Samhandling mellom kriminalomsorgen, NAV og kommune
Teamsammenseting i forbedringsarbeid
Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.
Oppsummering av FOU - prosjekt
TID Hva er TID? Kort introduksjon av modellen
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Midtveisvurdering IA-avtalen 2016
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

Implementering av START i forvaringsavdelingen Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel Trondheim fengsel

Implementering av START i Forvaringsmodellen Magnar Kristiansen Trondheim fengsel

Trondheim fengsel fikk i oktober 2007 i oppdrag å etablere en midlertidig forvaringsavdeling.

Bakgrunn for endringsarbeid Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre sin atferd og tilpasse seg et liv i frihet. Aktuelle tiltak skal utformes med sikte på å påvirke og endre den forvaringsdømtes atferd og gi vedkommende mulighet til å utvikle sin sosiale tilpasningsevne og motvirke ny kriminalitet Trondheim fengsel

Bakgrunn for endringsarbeidet Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin atferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig Trondheim fengsel

Behov for kompetanse Fokus for virksomheten i Forvaringsavdelingen er endringsarbeid og miljøterapi Ønsket strukturert miljøterapi der det legges til rette for vekst og utvikling gjennom trivsel, mening, positive aktiviteter, framtidshåp gjennom arbeid, positiv fritid, sosiale relasjoner. Trondheim fengsel

Brøset har lang erfaring med ressurskrevende pasienter Samarbeid med Brøset Brøset har lang erfaring med ressurskrevende pasienter Trondheim Fengsel tok kontakt med Brøset Tok utgangspunkt i sentrale elementer i Brøset`s behandlingsfilosofi Det ble laget en modell for endringsarbeid bestående av START, miljøterapi og nivåsystemet. Trondheim fengsel

Implementering 28. februar 2008 ble det vedtatt at modellen skal innføres i forvaringsenheten for å bidra til å ivareta forvaringsenhetens miljøterapeutiske virksomhet Prosjektplan utarbeidet Fordeler med å definere implementeringsarbeidet som et prosjekt: - Lettere  å forankre i ledelsen - Lettere å få en oversikt over gangen i implementeringsprosessen - Kvalitetssikre arbeidet - Lettere å evaluere arbeidet - Klarere ansvarsoppgaver - Bedre sikre  framdriften - Det finnes et formelt spor av prosessen i ettertid   Trondheim fengsel

Mål Større grad av felles enhetlig fagspråk mellom de ansatte i en forvaringsenhet og Brøset Mer systematisk risikovurdering/ risikohåndtering Bedre i stand til å fokusere på endringsarbeid Økt kvalitet på dokumentasjon Bedre daglig kommunikasjon rundt de innsatte i rapporter og møter Kunne dokumentere utvikling/endring Trondheim fengsel

Opplæring/Forvaringskurs START(2 dager)‏ Miljøterapi (2 dager)‏ Psykiske lidelser/ Personlighetsforstyrrelser (1 dag)‏ Sikkerhetstenking (2 dager)‏ Konflikthåndtering (1 dag)‏ Trondheim fengsel

Utdanne superbrukere Kunne presentere generell kunnskap om risikovurdering/risikohåndtering Kunne presentere START i en klinisk og en juridisk sammenheng. Kunne gjennomføre opplæring. Kunne organisere START vurdering på bakgrunn av case. Kunne gjennomgå skår på bakgrunn av case i plenum. Kunne bruke START klassifikasjonssystem i forbindelse med planarbeid. Kunne START så godt at en kan veilede. Kunne overføre START informasjon til tverrfaglig behandlingsplan. Kunne gjennomføre superbrukerkurs for andre Trondheim fengsel

ERFARINGER MED BRUK AV START OG MILJØTERAPI VED FORVARINGS- AVDELINGEN, TRONDHEIM FENGSEL Trondheim fengsel

Alle i uniform; utfører likt arbeid, unngå splitting. Personalet 10 ansatte 3 miljøterapeuter 7 fengselsbetjenter Alle i uniform; utfører likt arbeid, unngå splitting. Trondheim fengsel

Kontaktbetjentgrupper; 2-3 avdelingsbetjenter i gruppa, en miljøterapeut per gruppe. Satt sammen ut i fra den innsattes behov. Ansvarsgruppe: Kontaktbetjenter, helseavdeling, NAV, sosialkontor, skole/ arbeidskontakt, programavdeling, andre v/.behov. Møtes ca 4 ganger i året. Trondheim fengsel

Dømt for ulike straffbare handlinger, med ulik Innsatte Dømt til forvaring Dømt for ulike straffbare handlinger, med ulik domslengde, og på ulikt sted i soningsforløpet Kommer fra Ila fengsel og forvaringsanstalt Trondheim fengsel

Bruker de første månedene innsatte er på avdeling Praktisk arbeid Bruker de første månedene innsatte er på avdeling til å observere, kartlegge og bygge relasjoner. Nivåstigen: Et redskap for å bli kjent med innsatte, forsterke god oppførsel og sikre sikker og lik behandling av innsatte. Fjerner også mye press fra de ansatte, siden kun avdelingens øverste leder kan heve nivå. Trondheim fengsel

Består av scoringsskjema hvor man scorer START Består av scoringsskjema hvor man scorer ressurser, svakheter, finner nøkkelledd ( positive) og kritiske ledd (negative) og spesifikke risiko situasjoner. Oversikt med forklaring av alle ledd. Endringsplan. ( Se utdelt materiale). Trondheim fengsel

Innsatte får utlevert scoringsarkene på START i praksis Innsatte får utlevert scoringsarkene på forhånd, og kan om de ønsker score seg selv (veldig nyttig for eieforhold og for å vise grad av egen innsikt, motivasjon)‏ Domspapirer, rapporter og vurderinger fra hele soningen blir brukt som underlag for den første scoringen Trondheim fengsel

Erfarent personale fra forskjellige poster ved Brøset har deltatt på scoringene det første året for å veilede oss, gi oss nødvendig opplæring, og kommet med nyttige synspunkter siden de kan se de innsatte fra en annen synsvinkel enn vi som går sammen med de hver dag. Dette har vært veldig nyttig for oss i en oppstartsfase. Trondheim fengsel

Vi fyller ut skjemaene, skriver ned begrunnelsene og går igjennom punkt for punkt med de innsatte i etterkant. De får komme med synspunkter, men scoringene blir ikke endret selv om de er uenige. Selve scoringen tar fra 1 til 2 timer. Trondheim fengsel

De ferdig utfylte scoringene blir grunnlag for utarbeidelse av endringsplaner med mål og tiltak for hver innsatt. Endringsplanene består av få, utvalgte mål og tiltak. De ferdige endringsplanene blir gått igjennom med de innsatte. Etter hvert får de også tilbud om å være med å utarbeide egne mål og tiltak. Evalueres i forbindelse med neste START-scoring. Trondheim fengsel

Består av en historisk del, en metodedel, Miljørapporter Består av en historisk del, en metodedel, en del hvor alle START-leddene blir beskrevet, en del med endringsplaner, vurdering og konklusjon. Brukes som en oppsummering av innsattes soning og progresjon. Trondheim fengsel

Blir gjennomgått av jurist og sosialkonsulent før før ferdigstillelse. Miljørapporter, forts. Skrives ca hver 8.måned. Blir gjennomgått av jurist og sosialkonsulent før før ferdigstillelse. Innsatte får den til gjennomgang sammen med kontaktbetjentene når den er godkjent. Trondheim fengsel

De daglige observasjonene skrives ned etter dagvakt og kveldsvakt. Dokumentasjon De daglige observasjonene skrives ned etter dagvakt og kveldsvakt. Før den første START-scoringen, blir den daglige dokumentasjonen ofte svært omfattende. Dette for å gi et godt grunnlag for videre arbeid. Trondheim fengsel

Når den første START-scoringen og endringsplanen er ferdig, går Dokumentasjon, forts. Når den første START-scoringen og endringsplanen er ferdig, går kontaktbetjentene gjennom med hele gruppen, hva man skal ha fokus på frem mot neste START-scoring. Dette fører til at man ikke bare får en rød tråd igjennom hele det faglige arbeidet, men også at alle ledd i det arbeidet vi gjør blir forbundet med hverandre. Trondheim fengsel

For å lykkes med endringsarbeidet vårt, har vi blitt ”Konklusjon” For å lykkes med endringsarbeidet vårt, har vi blitt enige om at vi må ha som utgangspunkt at vi skaper gode relasjoner til de innsatte. Dette gjør vi b.l.a ved å ha fokus også på de innsattes styrker og ressurser, ikke bare de negative sidene. Trondheim fengsel

START er for oss et godt verktøy å bruke, fordi det ”tvinger” oss til å lete etter de innsattes styrker på alle felt, ikke bare det negative. I tillegg hjelper det oss å få det faglige arbeidet til henge sammen. Trondheim fengsel

Avdelingsleder Leif-Peder Roald leif-peder-rovik.roald@kriminalomsorg.no Programkoordinator Magnar Kristiansen mk@kriminalomsorgen.no Miljøterapeut Trude Gulbrandsen Trondheim fengsel