Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger

TIMSS gjennomføres hvert 4. år på 4. og 8.trinn. TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres hvert 4. år på 4. og 8.trinn. PIRLS gjennomføres hvert 5. år på 4. trinn. Norge har også undersøkt 5. trinn i PIRLS 2006 og 2011 og i TIMSS 2011 I 2011 skulle både TIMSS og PIRLS gjennomføres. Norge har valgt å bruke det samme utvalget i begge undersøkelsene. De fleste landene har valgt denne modellen, men Danmark har to forskjellige utvalg. Tilsammen deltar 48 land deltar i 2011, noe flere enn tidligere år. Finland deltar for første gang. ----- Møtenotater (30.11.12 11:30) ----- Etter L97 var norske elever 1 år yngre enn 4. klassingene i Sverige og de hadde ett år mindre leseopplæring fordi det første år var et forberedende år. Fra 2006 også 5. trinn, like gamle, og både S, Dk, Fi har samme innhold i sine førskoleår som 1. trinn i Norge.

Utvalg i Norge 4. trinn 5. trinn Skoler 120 (150) 55 (75) Elever 3190 1315 Det ble mye arbeid for skolene når de samme elevene skulle gjennomføre både PIRLS og TIMSS i 2011. For noen skoler ble det for mye å delta på 2 trinn, og de sa nei til å delta på 5.trinn. Utvalget på 5. trinn skulle i utgangspunktet være halvparten av 4.-trinnsutvalget, og med lav svarprosent er det ikke like godt som i PIRLS 2006. Det må derfor tas hensyn til en viss feilmargin på 5. trinn i 2011.

Utviklingstrender for leseferdighet i de nordiske landene

Utviklingstrender for leseferdighet fordelt på kjønn i Norge

Fordeling av leseferdighet i PIRLS 2011   Land Gjennomsnittlig skåre Fordeling av leseferdighet År med formell skolegang Gjennomsnitts-alder Hong Kong SAR 571 (2,3) h 4 10.1 Russland 568 (2,7) 10.8 Finland (1,9) Singapore 567 (3,3) 10.4 Nord Irland 558 (2,4) 6 USA 556 (1,5) 10.2 Danmark 554 (1,7) 10.9 Kroatia 553 10.7 Taiwan Irland 552 10.3 England (2,6) 5 Norge (5. trinn) 549 (1,6) Canada 548 9.9 Nederland 546 Tsjekkia 545 (2,2) Sverige 542 (2,1) Italia 541 9.7 Tyskland Israel Portugal 10.0 Ungarn 539 (2,9) Slovakia 535 (2,8) Bulgaria 532 (4,1) New Zealand 531 4.5 - 5.5 Slovenia 530 (2,0) Østerrike 529 Litauen 528 Australia 527 Polen 526 3 Frankrike 520 Spania 513 9.8 Norge (4. trinn) 507 Belgia (fransk) 506 Romania 502 (4,3) PIRLS gj. snitt 500 Georgia 488 (3,1) i Malta 477 (1,4) Trinidad og Tobago 471 (3,8) Azerbaijan 462 Iran 457 Colombia 448 Forente Arabiske Emirater 439 1 Saudi Arabia 430 (4,4) Indonesia 428 (4,2) Qatar 425 (3,5) ψ Oman 391 Ж Marokko 310 (3,9) 10.5

Utvikling av spredning i leseferdighet   Gjennomsnittlig skåre Forskjell Fordeling av leseferdighet 2006 2001 Norge (4. trinn) 2011 507 (1,9) 9 8 498 (2,6) -1 499 (2,9) 200 300 400 500 600 700 800 100 Forskjellen mellom svake lesere og gode lesere er sterkt reduser fra 2001 til 2011 og er nå blant de minste i PIRLS. I 2001 lå 12 % av elevene under laveste mestringsnivå, redusert til 8 % i 2006 og 5 % i 2011.

Leseferdighet – mestringsnivåer

Leseferdighet - trender for mestringsnivåer

Utviklingstrender for leseferdigheter på litterære og faktatekster

Tilgang på læringsstøttende ressurser i hjemmet Foreldres utdanning og yrke, antall bøker og barnebøker i hjemmet, tilgang til internett, eget rom. Fordelen er ca. 40 poeng i Norge, Sverige og Danmark. Ca. 30 poeng i Finland.

Litterære ferdigheter ved skolestart i de nordiske landene

Elevers deltakelse i førskoletilbud i de nordiske landene Fordelen ved 3 år eller mer er 12-15 poeng sammenlignet med mellom 3 og 1 år, og ca. 30 poeng sammenlignet med ikke deltakelse i det hele tatt i Norge, Danmark og Sverige. I Finland er det ingen sammenheng mellom deltakelse i barnehage og leseferdighet på 4. trinn.

Oppsummering PIRLS 2011 Elever på 4. trinn får 507 poeng, signifikant høyere enn internasjonalt gjennomsnitt og 2001 og 2006 På 5. trinn får elevene 549 poeng. Elever med samme alder og opplæring i Sverige, Danmark og Norge (5. trinn), leser omtrent like godt Forskjellen mellom svake lesere og gode lesere er sterkt reduser fra 2001 til 2011 og er nå blant de minste i PIRLS. På 4. trinn i 2001 lå 12 % av elevene under laveste mestringsnivå, redusert til 8 % i 2006 og 5 % i 2011. På 5.trinn er det 1 % under laveste mestringsnivå I 2011 leser jentene bedre enn guttene, men forskjellene er redusert fra tidligere Tidligere hadde norske elever problemer med lesing av faktatekster. I 2011 leser elevene faktatekster like godt som litterære tekster (4. og 5. trinn)

En god leser har en positiv vurdering av undervisningen og skolen. Oppsummering forts. En god leser har en positiv vurdering av undervisningen og skolen. har en positiv vurdering av leseopplæringen. har foreldre som engasjerer seg i elevens skolearbeid. har et hjem hvor det snakkes norsk. har en positiv innstilling til lesing og er motivert for lesing. ser viktigheten av å lese og bruker tid på lesing utenom skolen. har foreldre som liker å lese. har gode ordavkodingsferdigheter vil oftere være en jente. har en positiv holdning til hva læreren gjør i leseopplæringen går oftere på en skole hvor det er god tilgang på PC-er.