Utdanningsdirektoratet Landskonferanse eksamensnettverk fylkeskommuner Steinkjer

Kompetansebegrepet

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Den overordnede def. av komp. begrep, som ligger til grunn for LK06. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at elever og lærlinger settes i situasjoner hvor de får relevante utfordringer for å utvikle sin kompetanse

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Den overordnede def. av komp. begrep, som ligger til grunn for LK06. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at elever og lærlinger settes i situasjoner hvor de får relevante utfordringer for å utvikle sin kompetanse

Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi en konkret oppgave eller situasjon ofte er kompleks Ulik kompleksitet i kompetansemål Nettopp derfor må elevene kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig

Eksempler Fra læreplan i matematikk Etter 2 årstrinn skal eleven kunne nemne dagar, månader og enkle klokkeslett Fra læreplanen i samfunnsfag Etter 10. årstrinn skal eleven kunne finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og diskutere korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis

Mestre komplekse utfordringer Kompetansemål kan altså bestå av både kunnskaper og ferdigheter i den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg Kompetansemålene må ikke deles opp på en slik måte at helheten blir borte

Hva kan dette bety i arbeidet med lokalt gitt eksamen? Vurdere hva ett/flere kompetansemål uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet Den helhetlige kompetansen som kompetansemålet uttrykker, må ikke mistes av syne! Pkt. 1: Tenker at kompleksitet kan handle om to ting (og sikkert flere!) Kan vi utdype at det både kan dreie seg om 1) at målet er sammensatt av flere «delkompetanser» og at man lager læringsmål for ulike deler av ett eller flere k.mål fordi det blir for mye å jobbe med alt samtidig. 2) At tidsspennet er langt (eller målet er komplekst i forståelsen avansert) og at det derfor er behov for å lage læringsmål som beskriver en enklere kompetanse på veien mot kompetansemålet/målene. F.eks. læringsmål på 8. og 9. trinn på veien mot målene etter 10. trinn. Hvis dere er enige i at dette bør utdypes, kunne det vært fint med et eksempel, kan hende det holder med eksemplet på ulik kompleksitet i k.mål som kommer tidligere, men det hadde kanskje vært fint med et eksempel på læringsmål «på vei mot målene», f.eks. hentet fra en av veiledningene?

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Den overordnede def. av komp. begrep, som ligger til grunn for LK06. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at elever og lærlinger settes i situasjoner hvor de får relevante utfordringer for å utvikle sin kompetanse

Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger visse kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter

Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Den overordnede def. av komp. begrep, som ligger til grunn for LK06. Et viktig grunnlag for læring og utvikling blir derfor at elever og lærlinger settes i situasjoner hvor de får relevante utfordringer for å utvikle sin kompetanse

Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: Eleven kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring, Det er ikke nok å mene at eleven kan, eleven må kunne vise sin kompetanse

Hva kan dette bety i arbeidet med lokalt gitt eksamen? Synliggjøre situasjoner i utdanning, yrke, samfunnsliv og det personlige planet hvor kompetansen anvendes Finne situasjoner og relevante utfordringer der elevene viser kompetansen Derfor handler arbeidet lokalt om å finne de situasjonene der elevene får relevante utfordringer til å utvikle og vise denne kompetansen

Kompetanse til eksamen

Hva skal styre vurderingen? Forskrift til opplæringsloven § 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag § 3-4 Karakterbeskrivelsene § 3-17 Sluttvurdering i fag § 3-25 Eksamen Kompetansemålene i læreplanen Eksamensveiledningen (med kjennetegn) Faglig profesjonelt skjønn («magefølelsen kommer fra hodet») Tolkningsfellesskapet

§ 3-17 § 3-17 om sluttvurdering gjelder også for eksamen Sluttvurderingen skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget. For eksamens del betyr det at eksamen skal gi uttrykk for kandidatens kompetanse i faget på eksamenstidspunktet.

§ 3-3 Grunnlag for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket

Grunnlaget for vurdering i fag §3-3 De samlede kompetansemålene i læreplanen for faget i LK06 Målrelatert vurderingsprinsipp Hva kan trekkes inn i grunnlaget for vurdering og ikke? Forholdet mellom høy måloppnåelse og god kompetanse i faget Kompetanse i faget: hva kan eleven og lærlingen - ikke hva eleven/lærlingen har gjort (unntak KRØ). For å gjøre dette krever det vurderingskompertaanse.

Eksamen (sluttvurdering) § 3-25, tredje ledd: Eksamen skal organiserast slik at eleven eller privatisten kan få vist kompetansen sin i faget. Eksamenskarakteren skal fastsetjast på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven eller privatisten slik den kjem fram på eksamen.

Kompetanse er i denne sammenhengen definert som evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave. Eksamensoppgavene blir utformet slik at de prøver denne kompetansen. Grunnlaget for å vurdere kompetansen elevene viser i eksamensbesvarelsene, er kompetansemålene i læreplanen for fag.  

Sentralt gitt skriftlig eksamen kan prøve elevenes kompetanse innenfor alle de hovedområdene i læreplanen, men ikke alle kompetansemålene blir prøvd i hvert eksamenssett. Oppgavene vil åpne for at flere ulike kompetansemål kan prøves samtidig.

Vurdering av eksamensbesvarelser og kilder I de fleste fag er det ikke et krav at elevene har brukt kilder for å få beste karakter til eksamen Hvis elevene har brukt kilder, må sensor vurdere kildenes relevans. Er kildene lite relevante, kan dette gjøre innholdet upresist Kildebruk skal være etterrettelig. Men i utgangspunktet er det ikke et vurderingskriterium om de har oppgitt kildene på en korrekt måte Det er innholdet i besvarelsene som skal vurderes.

Karakteren skal gjenspeile elevens samlede kompetanse

Hjelpemidler Fusk og plagiat

Hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt på eksamensdagene, jf. http://www.udir.no/Vurdering/Eksamen/Hjelpemidler-til-eksamen/ Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon For norsk, samisk, finsk som 2. språk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt Fusk til sentralt gitt eksamen defineres som bruk av Internett, kommunikasjon med andre og bruk av oversettelsesprogrammer. Annet vurderes som en del av elevens kompetanse.

Fusk § 3-37 (4) Dersom sensorene oppdager fusk eller forsøk på dette, skal rektor varsles for elever og fylkeskommunen for privatister Kandidaten skal ha mulighet til å forklare seg Sensorene skal kontakte fylkesmannen på fellessensuren ved mistanke om fusk Sensor skal uansett vurdere alle besvarelser slik de foreligger

Plagiatkontroll (Ephorus) Plagiatprogrammet Ephorus er tilgjengelig for sensorene i PAS. En besvarelse kan ikke sendes to ganger til plagiatkontroll. Hvis 1. sensor gjør dette, blir rapporten også tilgjengelig for 2. sensor. Plagiatkontroll kan benyttes dersom sensor er i tvil om en besvarelse inneholder kopiert tekst.

Plagiatkontroll er ikke et vurderingsverktøy Dersom deler av en tekst inneholder mye avskrift, må sensor vurdere i hvilken grad dette er selvstendig bruk av kilder. For eksempel kan sitater være: etterfulgt av drøfting satt i sammenheng med problemstillingen for øvrig Plagiatkontrollen erstatter ikke sensors faglige skjønn

Hvordan lager vi sentralt gitte skriftlige eksamensoppgaver Hvordan lager vi sentralt gitte skriftlige eksamensoppgaver? Bruker fremmedspråk som eksempel, men samme prinsipper gjelder for alle fag

Eksamen i fremmedspråk 39 fremmedspråk, 3 nivåer, vår og høst albansk, amharisk, arabisk, bosnisk, dari, estisk, filipino, finsk, fransk, hebraisk, hindi, islandsk, italiensk, japansk, kantonesisk, kinesisk, koreansk, kurdisk (sorani), latvisk, lulesamisk, nederlandsk, nordsamisk, oromo, panjabi, pashto, persisk, polsk, portugisisk, russisk, somali, spansk, sørsamisk, tamil, tegnspråk, tigrinja, tyrkisk, tysk, urdu, vietnamesisk Obligatorisk muntlig og skriftlig eksamen for privatister

Fagnemndene 2 til 4 nemndmedlemmer 1 ekstern fagkonsulent 1 språkkonsulent Utarbeider eksamensoppgaver Utarbeider ev. forberedelsesmateriell Utarbeider ev. eksamensveiledninger og sensorveiledninger

Fagnemndene Fagpersoner fra utdanningssektoren, stort sett fra skoleverket Nemnda bør være variert med hensyn til kjønn, alder, geografi, målform, arbeidsplass der det er mulig

For å være oppnevnt: Skal ha fagkompetanse Flertallet av nemnda skal ha opplæringserfaring fra det trinnet de skal lage eksamensoppgaver for (nivå III) Må kjenne LP godt, i tillegg til aktuelle lov- og forskriftsbestemmelser Bør sensurere minst én gang i året Skal ha nært kjennskap til norsk grunnopplæring Skal beherske norsk

Viktig at nemndene fungerer, at det er bra samarbeidsklima respekt for andres læringssyn og erfaringer hovedfokus: hvordan skal vi lage oppgaver som gjør at elevene viser kompetansen sin, uansett hvilket nivå de er på (2 eller 6)

Hvordan bestemmer vi innholdet? Muntlig orientering

Eksempel på fremdriftsplan For oppgaver til våren 2014 (mai) Nemndsamling – august/september Oppgavene til ekstern konsulent Koordineringsmøte – tidlig oktober 1. utkast fra nemnd – 1. november 1. redigering fra oss – 1. desember 2. utkast fra nemnd – 18. januar

Oppgavene til språkvask/omsetting Nemndsamling for oppgaver høsten14 jan/feb 2. redigering fra oss – 13. februar Målspråkvask – 20. februar Siste sjekk fra nemnd – 25. februar Oppgaver sendes til trykking – 4. mars

Høringer Opplæringsloven kap. 6 (inntak og formidling) Muntlig eksamen Fremmedspråk nivå I

Særlig tilrettelegging av fag-/sveineprøva Forskrift til opplæringsloven §3-64 vurderinger som må gjøres hvilke saksbehandlingsregler som regulerer dette langt på vei samme formulering som §3-32 som gjelder for elever

Klagebehandling Ulike embeter Ulike størrelse på fag / antall klager i fag Gjennomgang av rutiner med arbeidsgruppen. Blir ferdig februar 2014.