- den grunnleggende språkbruksformen Samtalen - den grunnleggende språkbruksformen GAUA jan 09

Hva er en samtale? En samtale er en muntlig tekst skapt her og nå av to eller flere deltakere som veksler på å gi språklige og ikke-språklige bidrag En samtaletur er en avgrenset periode i samtalen da én deltaker har eksklusiv rett og plikt til å gi et bidrag til samtalen GAUA jan 09

Redskaper til beskrivelse av samtalestrukturer turveksling samtale-sekvenser reparasjon grad av formalitet deltakernes roller kjønn kultur GAUA jan 09

Dialogevnen medfødt og universell protodialoger: førspråklig kommunikasjon seinere: utvikling av evnen til å delta i språklige samtaler samtaler kan etablere makt, likhet, nærhet, distanse, skape/ endre/ opprettholde virkelighetsbilder, identitet hverdagssamtalen er grunnleggende for tilegnelse av morsmål finnes i alle samfunn og kulturer GAUA jan 09

Samtalen muntlig tekst her og nå to eller flere deltakere språklige og ikke-språklige bidrag samtaleturer sekvenser situasjons-kontekst GAUA jan 09

Turveksling bidragene til deltakerne overlapper ikke hverandre i særlig grad ubevisst kunnskap om strukturer og regler vi bruker for å delta i samtale, veksle mellom den ene og den andre deltakeren en turdannende enhet = en ytring som kan fungere som et selvstendig bidrag til samtalen når du har fått en tur, har du i utgangspunktet rett til å bidra med én turdannende enhet ved slutten av en enhet oppstår et potensielt turskiftepunkt et potensielt turskiftepunkt = er et sted i samtalen der deltakerne kan bytte på å ha turen deltakerne må lytte etter signaler som indikerer at det nærmer seg et turskiftepunkt GAUA jan 09

Signaler som kan indikere et potensielt turskiftepunkt enheten er grammatisk fullstendig (et helt ord eller en hel setning) enheten er semantisk fullstendig (en helhetlig betydning) enheten er pragmatisk fullstendig (en fullført språkhandling) enheten er avsluttet med tillegg som: ikke sant, da, altså osv. enheten er prosodisk fullstendig (tonefallet, tempo, lydstyrke og tonehøyde er avsluttende/ fallende) ikke-språklige signaler endres (gester avsluttes, blikkontakt øker osv.) GAUA jan 09

Fordeling av samtaleturer flere enn to deltakere den som har ordet kan gi ordet til en bestemt person (stille spørsmål eller henvende seg til en bestemt person) ellers: førstemann til mølla den som har hatt ordet, kan også ”ta” turen – derfor kalles turskiftepunktene ”potensielle” overlapping = at to eller flere deltakere snakker/ bidrar til samtalen samtidig ofte gir den ene seg, mens andre ganger kan det bli kamp om turen: man snakker høyere og evt. saktere for å vinne turen avbrytelse = når samtaledeltakerne snakker i munnen på hverandre utenom turskiftepunktene GAUA jan 09

Sekvensiell struktur det må være en sammenheng – implisitt eller eksplisitt – mellom bidragene fra de ulike deltakerne Se Grice og samarbeidsprinsippet det er heller ikke tilfeldig hvilken rekkefølge bidragene står i en samtalesekvens = består av to eller flere turer som henger sammen/ forutsetter hverandre både uttrykksmessig og betydningsmessig sekvensene kan være korte, lange, på ulike nivåer det er ikke likegyldig når de ulike bidragene i samtalen presenteres alle samtaler er unike fordi de varierer bruken av disse mønstrene GAUA jan 09

Språkhandlingspar en kort sekvens i en samtale som består av to samtalebidrag, der det første bidraget legger opp til en bestemt type respons – en bestemt type språkhandling – som samtaledeltakerne dermed kan forvente å finne i det andre bidraget Eksempler: - Hei. – Hei. - Hvor mye er klokka? – Kvart over fire. - Vil du ha et glass vin? – Ja takk/ Nei takk. hvis den forventede språkhandlingen uteblir i et slikt språkhandlingspar, får vi en strategisk taushet GAUA jan 09

Sidesekvenser hvis man ikke umiddelbart er i stand til eller synes det er hensiktsmessig å gi en respons, kan språkhandlingsparet brytes opp av en sidesekvens en sidesekvens er en tilleggssekvens som er en liten avstikker fra den opprinnelige sekvensen brukes ofte for å klargjøre forutsetningene for å fortsette samtalen reparasjoner (se seinere i presentasjonen) plasseres ofte som en sidesekvens GAUA jan 09

Presekvenser innledende og forberedende sekvenser som skal klargjøre for taleren om det er noe poeng å gå videre med det hun skal ta opp i samtalen + forberede mottakeren på det som muligens kommer vanlig når man skal be om noe, fordi det kan være truende for relasjonen mellom deltakerne en presekvens kan også fungere som en ”kapring” av turen, sikre at du har rett til tur for en lengre periode - Har du hørt hva som skjedde i helga, eller? GAUA jan 09

Preferanse når det er to eller flere mulige responser i et språkhandlingspar, er gjerne en av responsene den foretrukne: preferanse når vi skal gi en ikke-foretrukket respons, bruker vi mer tid og energi på å formulere oss + nøler, tar en pause, bruker semantisk innholdsfattige ord (vel, altså…) + innleder med en beklagelse + oppgir en årsak (utenfor vår kontroll) GAUA jan 09

Høflighetsstrategier kommunikasjon skaper/ opprettholder/ endrer vår identitet selvbildet vårt er avhengig av språklig samhandling selvbilde = ansikt vårt ansikt utad: det vi forsøker å framstå som, det inntrykket vi vil gi av oss selv (våre kvaliteter) når vi ikke møtes med respekt eller anerkjennelse for dette inntrykket, taper vi ansikt territoriet vårt: kropp + de ressurser vi råder over (materielle og ikke-materielle) noen kommunikasjonshandlinger er ansiktstruende: be om en tjeneste, pålegg, anmodninger, kritikk, fornærmelser, hån… når vi er nødt til å komme med ansiktstruende ytringer i samtale med noen vi ønsker å bevare et godt forhold til. Da prøver vi å minske trusselen mest mulig GAUA jan 09

Hvordan kompensere for ansiktstruende handlinger? pakke inn budskapet, uttrykke seg indirekte vise respekt gjennom beklagelse, tidsbruk, underdrivelse Unnskyld at jeg forstyrrer, men kunne jeg få to ord med deg? markere nærhet overfor den andre Du som er så flink til å lage PPT-presentasjoner, kan ikke du…? Ytringer som er lite farlige for den sosiale relasjonen/ som er lite ansiktstruende, blir gitt på en umarkert måte Ytringer som representerer en potensiell trussel for den sosiale relasjonen, blir gitt på en markert måte GAUA jan 09

Reparasjon en reparasjon er en rettelse av ens eget eller noen andres tidligere samtalebidrag vedlikehold av den felles forståelsen støy kan ha hindret noen bidrag i å komme fram uenighet om semantisk innhold uenighet om pragmatisk innhold ulike måter å strukturere reparasjoner på 1. initiere reparasjonen, gi et reparasjonssignal 2. utføre reparasjonen man kan reparere egne og andres ytringer de fleste foretrekker likevel å oppdage og reparere egne ytringer framfor å bli rettet på av andre GAUA jan 09

Institusjonelle samtaler en samtale som foregår innenfor rammene av en samfunnsorganisasjon som vi er medlemmer av, for eksempel helsetjenesten, skolevesenet, arbeidslivet… bestemte roller og relasjoner: lege-pasient, lærer-elev rollene gir bestemte rettigheter og plikter likevel kan rammene for samtalen endres GAUA jan 09

Kultur og kjønn det finnes systematiske forskjeller i hvordan turvekslingssignaler formidles og oppfattes i ulike kulturer kjønn og kjønnsroller avspeiles også i samtalestil GAUA jan 09

Forhandling om mening det må et forhandlingsarbeid til for at en samtale skal bli til det grunnleggende mønsteret i dette forhandlingsarbeidet er en treleddet syklus som gjentas kontinuerlig: A. budskap 1 B. budskap 2 + reaksjon på budskap 1 A. budskap 3 + reaksjon på budskap 2 + anerkjennelse/ avvisning av Bs reaksjon mål for denne prosessen: skape en plattform av felles forståelse som er god nok til at deltakerne kan fortsette å kommunisere GAUA jan 09

Oppsummering: samtaleanalyse hvilke virkemidler bruker samtaledeltakerne for å nå fram til en tilfredsstillende grad av felles forståelse? hva skjer når samtalen bryter sammen? hvordan løser deltakerne problemene som oppstår? hvordan kommer forhandlingsprosessen til syne gjennom turveksling, sekvensielle mønstre og reparasjoner? GAUA jan 09