Pedagogisk analyse

Prinsipper for pedagogisk analyse De ansatte tar utgangspunkt i utfordringer i hverdagen og i egen pedagogisk praksis. De ansatte bruker analysemodellen gjennom samarbeid i lærergrupper. De ansatte skal selv velge strategier og tiltak og gjennomføre dette i praksis. Det eksisterer ikke felles metoder eller tiltak som alle skal anvende. www.sepu.no

Analysemodellen Beskrive utfordring Formulering av målsetting Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering www.sepu.no

Problemformulering Det er de som står i den pedagogiske praksis, som skal definere og formulere hva problemene eller utfordringene består i. Det må i noen grad være ukjent hvorfor det har oppstått avvik mellom nåværende og ønsket situasjon. Problemformuleringen må ikke låses til en forklaring. Utfordringene eller problemene må formuleres så tydelig og konkret at de seinere kan arbeides med. Det er viktig å reflektere over hvordan valg av språk / ord preger vår forståelse av en utfordring. www.sepu.no

Det er viktig at det er realisme i målformuleringene. Tilknyttet arbeidet med problemformulering er det hensiktsmessig å utarbeide enkelte mål for arbeidet Målene skal utformes så konkret at det er mulig å vurdere om de er nådd. Det er viktig at det er realisme i målformuleringene. Målformuleringen skal kunne evalueres. www.sepu.no

Informasjonsinnhenting Samtale i lærerteam Samtale med elever Foreldresamtale i grupper og enkeltvis Observasjon Bruk av video Spørreskjema til foreldre og elever www.sepu.no

Opprettholdende faktorer En opprettholdende faktor er en faktor som med stor sannsynlighet har en sammenheng med utfordringer i pedagogisk praksis. Spørsmålet er: Hva henger det sammen med? www.sepu.no

Sammenhengssirkel Opprett- holdende faktor Utfordring/ problem www.sepu.no

Ulike perspektiver på elevenes handlinger og læring i skolen Kontekstuelt perspektiv med fokus på læringsmiljøet og den pedagogiske praksis/undervisningen Aktørperspektiv med fokus på elevens virkelighetsoppfatninger og mestringsstrategier. Eleven som aktør i eget liv Individperspektiv med fokus på barn og unge sine forutsetninger, hjemmeforhold, skader og vansker (patologi) Systemteori inkluderer alle disse tre perspektivene Anvendelse av perspektivene handler i stor grad om å få voksne til å reflektere over egne valg og å kunne se barn og unge som aktører i skole og dagtilbud. www.sepu.no

Aktørperspektivet Barn og unge er handlende og villende individer som ønsker å skape mening i sin tilværelse. Alle barn og unge danner seg subjektive virkelighets-oppfatninger og meninger på bakgrunn av det som eksisterer og foregår i skolen. Disse virkelighetsoppfatningene danner ofte grunnlaget for de handlinger barn og unge ”velger”. Intensjonale handlinger blir valgt for å realisere noe i framtid. Handlingen skjer fordi den skulle skje. www.sepu.no

Opprettholdende faktorer kan handle om: Utfordring Ramme-faktorer Elev-forutsetninger Foreldre-bakgrunn Pedagogisk praksis www.sepu.no

Valg av strategier og tiltak Pedagogiske strategier, tiltak og metoder skal bidra til å redusere eller fjerne betydningen av de opprettholdene faktorene Det bør arbeides med tiltak mot flere opprettholdende faktorer samtidig Lærerne skal være sikre på at de kan gjennomføre tiltakene systematisk og over tid Tiltakene som velges skal så langt som mulig være bygd på forskningsbasert kunnskap www.sepu.no

Erfaringsbasert kunnskap Ulike kunnskapstyper Erfaringsbasert kunnskap Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres/ansattes private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. Brukerbasert kunnskap Brukerbasert kunnskap er kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og barn og unge har fra de pedagogiske institusjonene. Forskningsbasert kunnskap Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer. www.sepu.no

Gjennomføring Sosial systemer som klasser og grupper viser ofte motstand mot utvikling og endring. Endringsprosesser kommer lettes i gang når de som er i systemet erkjenner at endring er nødvendig. Det vil si både elever og lærere. Skoler, klasser og barnegrupper i dagtilbud endres lettest ved at aktørene selv driver endringsarbeidet. De som står utenfor kan i liten grad endre et sosialt system. Det er avgjørende at lærerne/ansatte i dagtilbud viser størst mulig grad av tiltaksintegritet, dvs at de systematisk gjennomfører det som er bestemt. www.sepu.no

Evaluering I evalueringen er det vesentlig å å ha fokus på både gjennomføring og resultater. Ofte ser vi at tiltakene ikke er gjennomført slik det var planlagt. Det vil da være nødvendig å fjerne betydningen av de hindringsfaktorene som gir liten gjennomføring eller lav grad av tiltaksintegritet. Tiltak som er systematisk gjennomført bør har noen resultater innen tre til fire uker. Hvis tiltakene er gjennomført og det ikke oppnås tilfredsstillende resultater er det nødvendig med revidering. www.sepu.no

SePU, Lars Arild Myhr