Velkommen til seminar for mentorer Onsdag 5. september 2012 Kl. 1200 - 1530

Program 12.00-12.10 Åpning, velkommen og presentasjon av deltakerne 12.10-12.20 Hva innebærer mentorrollen og hvordan kan undervisningen foregå? 12.20-12.30 Erfaring med mentorrollen i andre land – og relevans for UIT 12.30-13.00 Intromøte (BGM1 - 8. eller 9.10.12) 13.00-13.30 Praktisk trening med bruk av videoopptak 13.30-13.40 Pause 13.40-14.20 Basisgruppemøte med mentor (BGM2/7.11.12 + BGM3/Januar og BGM5/Mars 2013) 14.20-14.55 Individuell tilbakemelding til studentene (BGM4 - Februar 2013) 14.55-15.05 Hvordan kan vi evaluere undervisningen i basisgruppene? 15.05-15.30 Plenumsdiskusjon og oppsummering 15.30 Avslutning

Ellen Birgitte Pedersen Simon Kranz 11 Valeria Marton 12 Institutt Navn Mentor Hel-fel Tilknytning Gr nr ISM May-Lill Johansen x Ansatt - Tromsø 1 IKM Erling Bjordal 20 % Tor Anvik   2 IMB Heidi Tiller Ole Petter Rekvig professor 3 Einar Bugge Ivar J. Aaraas Ansatt – Tromsø 4 Kari Flo Ragnar Joakimsen 5 Kristin Sjåvik ekstern Inger-Heidi Bjerkli 6 Hasse Melbye Eirik Hugaas Ofstad Ansatt - Bodø 7 Torfinn Endresen Helsefak Torsen Risør studieleder 8 Unni Ringberg 9 Andrea Becker-Merok 100 % 10 Ellen Birgitte Pedersen Simon Kranz 11 Valeria Marton 12 Inger Njølstad prodekan 13 Arnfinn Sundsfjord dekan 13 grupper – 9 har 2 mentorer, 4 har 1 mentor. Kan vi rekruttere 4 nye mentorer?

Hva innebærer mentorrollen – og hvordan kan undervisningen foregå? Mentor er veileder i basisgruppe for 8 studenter i det langsgående tema profesjonell kompetanse (LPK) Læringsmål hentes fra mål for LPK Undervisningsmateriale hentes fra aktuelle delemner Basisgruppene møtes til introduksjonsmøte ved starten av hvert studieår – og i tillegg 4 ganger per studieår (3 ganger i første studieår) med visning av video I tillegg holdes en sesjon med individuelle samtaler med hver enkelt student 1 gang per studieår

PROFESJONELL KOMPETANSE (PROFKOM) MED-1501 Mentormøter og seminar Høsten 2012 Dato Kl. Sted Type Kode Tema 05.09.12 1200-1530 U7.117 Seminar Mentorseminar Seminar for mentorer 08.10.12 1315-1500 Grupperom Basisgruppe BGM1 (2 timer per gruppe Basisgruppe intro (halve kullet) 09.10.12 (2 timer per gruppe) 07.11.12 0815-1600 BGM2 (4 timer per gruppe) Basisgruppe med video

PROFESJONELL KOMPETANSE (PROFKOM) MED-1501 Mentormøter og seminar Våren 2013 Dato Kl. Sted Type Kode Tema Uke 1-2 Grupperom Basisgruppe BGM3 (4 timer per gruppe) Basisgruppe med video Uke 5-7 Mentors kontor (?) BGM4 (1/2 time per student) Individuelle samtaler med mentor Uke 10-12 BGM5 Uke 16-18 Seminar Mentorseminar Seminar for mentorer

BGM 1 Intromøte 2 timer ved starten av hvert studieår studentene og mentor presenterer seg for hverandre mentor presenterer læringsmål for arbeidet i BGM for resten av studieåret mentor presenterer struktur, innhold og krav til deltakelse for arbeidet i BGM og i de individuelle sesjonene mentor og studenter diskuterer rammer og kjøreregler for gruppens arbeid (deltakelse, åpenhet innad, taushet utad, regler for konstruktiv tilbakemelding annet innhold som besluttes på mentorseminaret

Praktisk trening med bruk av videoopptak Intervju din sidemann: Hva synes du det er spesielt viktig at de som skal bli leger lærer om i studietiden? Se på intervjuet Skår dine egne kommunikasjonsferdigheter på skjemaet Formulerer minst ett spørsmål eller problemområde du opplevde i intervjuet

BGM 2-4 Gruppesesjoner med video 4 timer tre ganger i første studieår Individuell forberedelse: Studentene gjør video-opptak i henhold til instruksjon Studentene ser eget videoopptak alene og skårer egen bruk av ferdigheter velger to avsnitt på ca. 5 min.hver for visning i BGM formulerer tre spørsmål/problemstillinger fra videoen som ønskes belyst i BGM Basisgruppemøter med mentor: Studentene viser ett avsnitt videoopptak i BGM og får konstruktiv tilbakemelding fra gruppens deltakere og mentor

BGM 5 De individuelle samtalene ½ time for hver student hvert studieår Disse samtalene settes i timeplanen gruppevis i februar måned (primært før 15.februar). Samtalen skjer primært på mentors territorium. Mentor lager rekkefølge og avtaler med de enkelte studentene (møtene settes ikke i timeplanen) Hovedtema er trivsel og det å være student Samtalene er obligatorisk for studentene.

Forslag til tema for de individuelle samtalene med mentor i første studieår Hovedtema er trivsel og det å være student Studenten forbereder spørsmål/tema om egen læring før samtalen Hvordan går det på studiet? Har du en fungerende studiehverdag eller er det omkringliggende ting som tar mye plass/tid? Er du a jour med arbeidskravene i emnet du tar nå? Kjenner du til de ulike instanser du kan snakke med dersom du sliter med Det faglige (snakk med lærerne) Sykefravær (snakk med studiekonsulent om muligheter for permisjon) Sosiale problemer (studiekonsulent for kullet og Studentrådgivinga) Eksamensangst (Studentrådgivninga holder mestringskurs) Hva tenker du nå om din vei fram til det å bli lege?

Noen forsøk på definisjon og beskrivelse Hva innebærer det å være en profesjonell lege – og hvordan kan vi observere det? Noen innspill til profesjonalitet Noen forsøk på definisjon og beskrivelse Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

Profesjonell kompetanse - en mulig modell Arnold L. & Stern D Profesjonell kompetanse - en mulig modell Arnold L. & Stern D. Oxford Univ. Press 2006

Forsvarlighet Menneskeverd Pålitelighet Altruisme Faglig oppdatert Forsvarlig utøvelse Kvalitetssikring Livslang læring Respekt Autonomi Likeverd Empati Ansvarlighet Tilgjengelighet Integritet Sette pasientens interesse før sine egne Handle til beste for andre

Profesjonell kompetanse Medisinsk kunnskap Kunnskap om etikk og lovverk Kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon Excellence Forsvarlighet Humanism Menneskeverd Accountability Pålitelighet Altruism Altruisme Faglig oppdatert Forsvarlig utøvelse Kvalitetssikring Livslang læring Respekt Autonomi Likeverd Empati Ansvarlighet Tilgjengelighet Integritet Sette pasientens interesse før sine egne Handle til beste for andre

Profesjonell atferd Faglig Oppdatert Menneske- Verd Pålitelig- Het Excellence Faglig Oppdatert Forsvarlig utøvelse Kvalitetssikring Livslang læring Humanism Menneske- Verd Respekt Autonomi Empati Accountability Pålitelig- Het Ansvarlighet Tilgjengelighet Integritet Altruism Altruisme Sette pasientens interesser før sine egne Handle til beste for andre Kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon Kunnskap om etikk og lovverk Medisinsk kunnskap

Utvikling av profesjonalitet Profesjonalitet er et sett holdninger som viser seg som atferd Endring av atferd kan føre til endring av holdninger Profesjonell atferd påvirkes av konteksten Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

Noen forsøk på definisjon og beskrivelse Empati Noen forsøk på definisjon og beskrivelse Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

Hva vi kan vise andre Sympati: Antipati: Empati: Medfølelse - ”velvillig og positiv interesse” Antipati: Motfølelse - ” motvilje eller aversjon” Empati: Innlevelse - ”innlevelse i et annet menneskes situasjon, tanker eller følelser” individ - to -plenum Hva legger dere i begrepet sympati Antipati? Empati? Hvilke deler/elementer består en konsultasjon av Åpning , slutt og det som er i mellom Man bestiller time - men hvor lenge varer en time? Johnny Mjell i Bodø spurte pasientene - og de anga fra 15 minutter til 60 mintter - de fleste ca. 30 minutter. Norsk gjennomsnitt er 20 minutter Tid er ofte er tema Hvor mange problemer tar pasientene opp i en konsultasjon? Gj.snittlig 3 Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik 20

Empati (Kilde:Terje Falck-Ytter, Gustaf Gredebäck & Claes von Hofsten, ) evne til innlevelse og forståelse av andre mennesker. evne til å se en situasjon fra et annet menneskes synsvinkel – uten å forlate sitt eget ståsted empati betyr ikke at man nødvendigvis er enig med andre mennesker, men at man kan forstå dem, hva gjelder følelser og handlinger; det motsatte av empati vil være egosentrisme, som er manglende evne til å se en sak fra en annen synsvinkel enn sin egen Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

Empati (1) (kilde: Norfolk) ”The primary need for a doctor’s perceptions to be accurate, if shared understanding is to be reached, higlights the importance of cognitive empathy, which should itself be distinguished from sympathy, as the latter is characterised by a more generalised or globally supportive assessment of another perons’s problem (”feeling sorry for someone”). Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

Empati (2) (kilde: Norfolk) ”Whether the doctor’s empathy has an emotional dimension to it or not, however, the key is to maintain sufficient clarity of mind in search of empathic understanding of the actual thoughts and feelings of the patient” Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik

Sist oppdatert 3.9.2012 Tor Anvik 24

Evaluering og dokumentasjon Blir målene med den nye studieplanen oppfylt? Hva er læringsmålene for profesjonell kompetanse? Hvordan kan vi måle og dokumentere i hvor stor grad hvert av målene oppfylles?

Hva er læringsmålene for profesjonell kompetanse? Noen overordnede læringsmål Vise profesjonelle holdninger og profesjonell atferd Møte pasienten og familien på en empatisk og respektfull måte Beherske og vise i praktisk bruk kommunikasjonsferdigheter i arbeid med pasienter på et profesjonelt nivå Integrere etiske vurderinger i klinisk arbeid Bidra til utvikling av nettverk, relasjoner og god samhandling

Hvordan kan vi måle og dokumentere i hvor stor grad hvert av målene oppfylles? Måle nivå og endringer av studentenes holdninger og atferd tverrsnitt på alle kull kohorte på ett eller flere kull gjennom studietiden sammenlikne med funn fra EKKO invitere til nasjonalt samarbeid Måle nivå og endringer av lærernes holdninger og atferd ?

Noen forslag til metoder for måling Holdninger til kommunikasjon CSAS norsk versjon (EKKO 2003) pasientsentrert vs. legesentrerert PPOS norsk modifisert versjon (Stenersen & Solvang 2009) Atferd empati FHCS (Four Habits Coding Scheme) kommunikasjonsferdigheter Selvrapporterte ferdigheter (EKKO I - 2003) Simulerte pasienters skåring (EKKO II -2005) OSCE stasjons eksamen relasjoner og samhandling Kan dette skåres av mentorene basert på observasjoner fra mentorgruppene?

Hvordan kan vi måle studentenes erfaringer? hvilke undervisningselementer er nyttige for læring? (Prosjekt Simulerte pasienter 2010) hvordan opplever studentene læringsmiljøet? (Rekkedal 2010) Intervju individuelt

Hvordan kan vi måle lærernes erfaringer? Refleksjonsnotater individuelt (loggbok) Underveis og i hvert møte Ved slutten av hvert studieår Debrifing Parvis etter hvert BGM Skriftlige notater Mentorseminar Erfaringsutveksling Endring av opplegget

Utfordring: Hvordan kan vi sikre at evaluering og dokumentasjon gjøres på en profesjonell måte? vitenskapelig holdbar metode egner seg for publisering til nytte for videreutvikling av studieplanen