Mentorordning ved profesjonsstudiet i medisin – profesjonell kompetanse UiT Norges arktiske universitet Unni Ringberg Førsteamanuensis, spesialist i allmennmedisin.

Presentasjon om: "Mentorordning ved profesjonsstudiet i medisin – profesjonell kompetanse UiT Norges arktiske universitet Unni Ringberg Førsteamanuensis, spesialist i allmennmedisin."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mentorordning ved profesjonsstudiet i medisin – profesjonell kompetanse UiT Norges arktiske universitet Unni Ringberg Førsteamanuensis, spesialist i allmennmedisin – leder av Profesjonell kompetanse

2 Bakgrunn Mai 2012 – Plan for revidert studieplanen for profesjonsstudiet i medisin Å utdanne leger med helhetlig profesjonell og akademisk kompetanse som gjør dem i stand til å behandle sykdom, redusere lidelse og fremme helse gjennom pasientrettet og tverrfaglig arbeid i helsetjenesten, undervisning, fagutvikling, forskning og formidlingsarbeid Ett av de nye elementene i 2012-planen Langsgående undervisning i Profesjonell kompetanse (PROFKOM) som skal bidra til god profesjonsutvikling for studentene Hovedfokus er kommunikasjon og samtaleferdigheter etikk og profesjonell atferd samhandling og samarbeid legerollen

3 Mentor – profesjonell kompetanse
Mentorordningen er en integrert del av langsgående undervisning i profesjonell kompetanse (Profkom) Mentorordningen kan dermed vanskelig skilles fra Profkom Og perspektivet i denne innledningen blir Profkom

4 Profesjonell kompetanse
Medisinsk profesjonalitet Fire søyler som hviler på en grunnmur av kompetanse Profesjonell kompetanse Faglig oppdatert Forsvarlig utøvelse Kvalitets-sikring Livslang læring Menneske- verd Respekt Autonomi Empati Pålitelighet Ansvarlighet Tilgjengelighet Integritet Altruisme Sette pasientens interesser før sine egne Handle til beste for andre Kunnskap og ferdigheter i kommunikasjon Kunnskap om etikk og lovverk Medisinsk kunnskap Profesjonell kompetanse er fundamentert på kunnskap - som må læres. Det å anvende kunnskapen på levende mennesker bygger iflg. Arnold og Stern på fire søyler: Excellence, Humanism, Accountability og Altruism. Å utvikle og utvise profesjonell kompetanse ( = Profesjonell atferd ) krever daglig – og livslang – trening. Det å reflektere over sin egen praksis vise den for andre få konstruktiv tilbakemelding på egen praksis i ei gruppe er en vel gjennomprøvet og vel dokumentert effektiv måte å utvikle sin profesjonell kompetanse på. Det er dette som er hovedbegrunnelsen for måten vi arbeider på i basisgruppene – og vi tror at dette er en arbeidsmåte som er nyttig å fortsette med for resten av yrkeskarrieren. I tillegg til å gi større trivsel på jobben for oss som leger, er det vel dokumentert at det også gir bedre helse for pasientene våre. Arnold L. & Stern D. Oxford Univ. Press 2006

5 Profesjonell kompetanse i medisintudiet i Tromsø - basisgrupper
Profesjonell kompetanse (profkom) – langsgående (alle seks år) i basisgrupper Legerollen - profesjonsutvikling Kommunikasjon og samtaleferdigheter Etikk og profesjonell atferd (litt jus) Samhandling og samarbeid Integrert med biomedisinske perspektiv og pasientens perspektiv Basisgrupper – (BGM) langsgående Sosial støtte Studieprogresjon Karriereplanlegging Mentor - kontinuitet - trygghet Lege - Eldre kollega – «Rollemodell» - Gruppelærer (fasilitator) Skikkethet Basisgrupper - 8 studenter og to mentorer som er leger, minst en kliniker, forskjellige Overordnete mål: Våre studenter skal bli bedre leger. Herunder kommunikasjon, etikk, samhandling. Sosial støtte, karriereplanlegging, Før visste alle hvem alle var. Nå kjenner vi de som er i en liten krets rundt oss. Hos noen mangler den kretsen. BGM og IS Skikkethet. Lov om universiteter og høyskoler. Forskrift om skikkethetsvurd. høyere utd, UiTs regler klagenemd Skikkethetsvurdering – sikre at hand er i stand til å møte krav som stilles til yrkesrollen. (ikke være til fare for pasienter) – gjelder alle lærere. Løpende og særskilt, BG nærkontakt. Målet: Kommunikasjon og respektfull og verdig opptreden er noe som kan trenes, læres og undervises. Integrasjon av biomedisin, pasientperspektiv, etikk og kommunikasjon

6 Basisgruppe er hovedarena for undervisningen
Organisering 1-2 lærere / mentorer (leger) og åtte studenter Gruppene dannes første år, samme i fire år, reorganiseres sjette år 14 basisgrupper per kull de fire første studieår, 11 grupper siste år (3 steder) Totalt 67 basisgrupper og 106 mentorer Basisgruppa møtes fire ganger per år (totalt 16 timer per år) studieår og 6. studieår Obligatorisk Åtte studenter og to mentorer minimum for 1 år, helst alle 6 studieår Mentorene er leger som fungerer som lærer/veileder og skal veilede studentene i sin profesjonelle utvikling Til nå: 106 lærere på ca studenter Innhold kommunikasjon og samtaleferdigheter – læring gjennom praksis rollespill – beskrevne rolle, første vår og andre høst konsultasjon / pasientmøte før filming av møtet observere/beskrive/ gi konstruktiv tilbakemelding på deler /hele klippet, reflektere over ferdighetene etisk refleksjon / argumentasjon

7 Mentor Rekruttering Kompetanse
Ansatte leger ved UiT v/ Institutt for samfunnsmedisin og Institutt for klinisk medisin I linjen Sammensetning av mentorparene – komplementær kompetanse Unngå de som er dårlige rollemodeller Kompetanse Motivasjon, nysgjerrighet og lojalitet til opplegget Årlige seminar for nye mentorer Annet hvert år seminar om diverse tema – eks. Lede gruppe / Gi konstruktiv tilbakemelding Etikk / Kommunikasjon med barn ANTALL TIMER

8 Arbeidsformer i basisgruppene
3 timer - program Videoklipp Av rollespill mellom studentene/av pasientsamtaler I basisgruppemøtet gi / få konstruktiv tilbakemelding Rollespill i gruppa mellom studentene – eks. abortsøkende kvinne Konsultasjon i gruppa med simulerte pasienter i gruppa Refleksjon eks etikk - opplevelser som berørte, overlast, legers sykdom, trakassering 1 time - åpent Refleksjon / diskusjon av student-opplevelser / tema Basisgruppemøter (BGM) – 4 timer: 3 timer dagens tema og 1 time tema fra studentene 3+1timer Pasienter på poliklinikk - Rådgiver i Klinisk utdanningsavdeling, Tina Mari Bruvoll 2. år: fire poliklinikker 3. år : fem poliklinikker + OBS posten ALOBA agena led outcome based analysis Videoklipp - konsesjon av Datatilsynet – des. 2017 Simulerte pasienter for 4. og 6. året, planlegger også 3. år 2017 /2018 – rekrutterte års studeenter, opplæring av teaterinetruktør, betalt timebasis 100, ca 1/3 av kullene, meldte seg, brutke ca 30. Hvert BGM er planlagt av Profkom komiteen, tema og arbeidsform, ca. 3 timer Planer med bakgrunnsmateriale sendes til mentorene ca. 1 uke før møtet Profkom komite leder, 10 medlemmer, 1 student Representanter fra IKM, IMB, ISM CA 10 møter per år

9 Individuelle møter En mentor - en student
En gang per år – 30 minutter - obligatorisk Individuell veiledning og støtte Sosial støtte Studieprogresjon og studieteknikk Yrkesveiledning Veiledning knyttet til læringsmål Eks. Hvordan kan jeg bli en god lege

10 Vurdering - studenter Kilder
OSKE 3. studieår (objektiv strukturert klinisk eksamen) – Spørreskjema studenter hvert - annet hvert år : synspunkter / erfaringer Resultater så langt Studentene verdsetter mentors kontinuitet, mentor som bryr seg Studentene er gode på å inkludere pasientens perspektiv – gode på aktiv lytting 2/3 av studentene vurderer Profkom som nyttig for egen læring Spesielt god tilbakemelding på bruk av simulerte pasienter Etterlyser klarere læringsutbyttebeskrivelser / bedre spirallæring / enda større andel motiverte, interesserte og lojale mentorer

11 Vurdering - mentorer Kilder
Spørreskjema mentorer hvert - annet hvert år : synspunkter / erfaringer Årlige møter med tillitsvalgte på hvert kull Resultater Mentorene synes stort sett det er givende og spennende å følge studenters profesjonsutvikling Mentorers kompetanse i kjernefagene i Profkom varierer for mye

12 Bedre leger? Er leger profesjonelle uansett?
Ikke automatisk, må læres, reflekteres over Mål at legene skal få en integrert profesjonell kompetanse (Stern) Medisinsk kompetanse Kommunikasjonsferdigheter Etikk (og jus) og samhandling Gode holdninger Basisgruppene er trygge læringsmiljøer - ledet av 1-2 leger Refleksjon medvirker til at studentene aktivt bidrar til utvikling av egen profesjonell identitet i samhandling med medstudenter og mentor Profesjonsutviklingen skjer eksplisitt Objektive strukturert klinisk eksamen