Erfaringer fra samarbeid med:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeid Trygd Bistans Attføring Trygdekontorprogrammet
Advertisements

Statped i omstilling Jan Erik:
Presentasjon Oppvekst og kultur
Høsten 2011 Laget av Gunvor Lund Solvang og Svein Einarsbøl
Venner som hjelper andre
Retten til hel stilling Sammen om en bedre kommune Siv Karin Kjøllmoen Rådgiver Gardermoen 13.februar 2013.
Transaksjonskostnader
Norservice as - motiverte folk skaper mest Attføringsbedriften Service- og produksjonsbedriften.
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
FELLESORGANISASJONEN Framtidens kompetansebehov i fagfeltet og vernepleiernes plass i dette. Yrkesfaglig konferanse for vernepleierne Trondheim
1 Seminar om samarbeid mellom høgre utdanning og arbeidslivet Norgesuniversitetet, NUV, Tromsø Prosjekt: Integrert kunnskapsutvikling mellom.
LederAkademiet bygger fremtidens bedrift. Hvordan vil fremtidens bedrift se ut ? Er det noen signaler i horisonten ?
Del 2: Personlig økonomi.
Fylkeskommunenes forvaltningsansvar
Innovasjon Norge Fauske 20. november 2008 Inger Teigstad Avdelingsleder.
Formell kompetanseheving og høyere utdanning i distriktene – utfordringer og muligheter Gunnar Grepperud, UiT.
FREMTIDENS AKVAKULTUR UTDANNING
Nærings-ph.d. Haugesund, august Hva er Nærings-ph.d?  En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad.
Hvorfor FRIBU FRIBUs visjon: ”Vi bygger åpne fellesskap der barn og unge blir sett, møter Jesus og utrustes til å leve som hans etterfølgere” FRIBU = FRIkirkens.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Struktur Dalanerådet Dalane studiesenter (prosjekt + ref.gr.) Etc. Næringssjefen i Dalane.
Studietilbudet til Høgskolen i Østfold
Heltid – hvorfor det? Det store heltidsvalget Stokmarknes 2.april.
Hovedtariffavtalens bestemmelser om arbeidstid
 Ett klubb til klubb utvekslingsprogram  Distrikt/multidistrikt er sentrale støttespillere og koordinatorer  Se
11Jeg i arbeidslivet.
HVA BETYR STJERNØUTVALGETS FORSLAG I FORHOLD TIL FUSJONSPROSESSEN MED NVH? Terje Holsen.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Kartlegging av byggavfall i Nord - Norge. 2 NESO som bransjeaktør -Jack Johnsen, kompetanseleder i NESO -NESO Bransjeorganisasjon for NordNorske byggentreprenører.
13-Jul-14Slide 1 Trondheim 5. oktober 2009 Bjørnar Skjevik.
Fjernundervisning eller nettstøttet læring Eksempel på gjennomføringsmodell ved Bergen teknisk fagskole Årskonferansen RFF Bodø 13 – 15 mai 2009.
Samarbeid fagskole høgskole
Vårt behov for studiesenteraktører
Erfaringer og veien videre Studiesentre i Nordland
Kostnader i pensjonsordningene Pensjonsforum Jan Otto Risebrobakken.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Nanna Maries hjem har vært et senter for foreldre og barn i regi av Kirkens Bymisjon i 27 år. Vårt arbeid består i å støtte foreldre slik at de kan ta.
EN KORT PRESENTASJON OM UNGDOMMER, LÆRLINGER OG
Rakkestad ungdomsskole Entreprenørskap Hva er så bra med faget? Entreprenørskap skaper en praktisk hverdag for elevene som de kan styre og legge.
Organisering og arbeidet i kommunene
Høgskolen i Bodø – nær, nord og nyttig Høgskolen i Bodø - nær, nord og nyttig.
NYTT BADELAND I MOLDE PROSJEKT: Badeland Spa Fysioterapi Trening
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
1 Bedriftssamarbeid som middel for økt rekruttering Et case fra Høgskolen i Vestfold 24. Okt 2008 v/Marius Imset.
1 Innovasjon og regional utvikling. - Den regionale dimensjonen i innovasjonspolitikken. Statssekretær Frank Jenssen. KNUS 2003, Oslo 29. oktober 2003.
ETABLERING AV LOKALT SN-FORUM/GRUPPE. Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening Mål for første møte Bli enig om: Å sammen ta initiativ til lokal SN-forum.
vil deltagerne lære blant annet:
Monika S. Luktvasslimo 12. desember 2013
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Fagbrev på jobb + Karriereveiledning = sant Spredningssamling 14. oktober 2014 Lisbeth Pedersen.
Levanger kommune Rådmannen Presentasjon av foreløpig forslag – møte med FAU-ledere Økonomiplan , supplert noe med forslag til Statsbudsjett.
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Fleksible nettbaserte helsefagutdanninger ut fra kommunenes bestilling og behov. Samarbeid med vgs, høgskole og universitet Gry Bårnes.
Internasjonalt Servicekontor for Hedmark og Oppland.
Avdelingsstrukturen i Nord-Trøndelag. Hva har hendt siden 1988 Siden etableringen av Fellesforbundet i 1988 har avdelingsstrukturen vært et sentralt tema.
SØR-HELGELAND REGIONRÅD
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Hvordan gjøre BABED-studiet mer kjent for potensielle studenter?
Samarbeid REN og Høyskolen i Bergen Prosjektnavn: Fra Montør til Ingeniør Bachelorgrad i elkraftteknikk for inntil 24 studenter. Studentene er ansatte.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
Stjørdal Næringsforum Finansiering av næringsforeninger Dina Elverum Aune.
Stortingsmelding 16 – Rett medisin for vår brukergruppe? Ahmad – 31 år med arbeidserfaring og noe skolegang (spor 2). Fullført grunnskole i hjemland. Introdeltager.
Plogspissprosjekt - sekretærens rolle i organisasjonen v/Britt Silseth
Oppfølgingsmøte for ITALIENSK
Regnskap er mer enn du tror
Utskrift av presentasjonen:

Erfaringer fra samarbeid med: Sør-Helgeland Kort om Torgar Status studiesenter Erfaringer fra samarbeid med: bedrifter høgskoler/universitet

Sør Helgeland Består av de 5 sørligste kystkommunene i Nordland Bindal Sømna Brønnøy Vega Vevelstad En region uten høgskole – som nok ofte orienterer seg sørover Uten sykehus og industrikultur (noe de andre Helgelandsregionene har… ) Og med ca 13.100 bofaste Sørhelgelænninga

Opprettet 1.1.07 (sammenslåing av 3 selskaper) Torgar Næringshage AS Opprettet 1.1.07 (sammenslåing av 3 selskaper) 15 ansatte 3 hovedarbeidsområder - drift/administrasjon (4) - kompetanse (4) (derav 2 på opplæringskontoret) - utvikling/næring (7 derav 2 deltidsstillinger)

Torgar Næringshage Budsjett: Total års budsjett – ca 15 000 000 (2010) Finansiering 2009: Direkte tilskudd: ca 0,95 million (kommune/fylket/SIVA) Leieinntekter, ca 1 mill Brønnøy Kommune betaler for en stilling i forbindelse med at kommunens næringsetat er lagt til Torgar Det resterende er salg av tjenester/prosjekt. 8 – 9 mill beregnes tjent inn innen området kompetanse/bedriftsutvikling I tillegg kommer oppfølgingsarbeidet med lærlinger. Dette og den øvrige inntekten er hovedsaklig finansiert gjennom prosjekter og salg av tjenester.

Torgar Næringshage, Toft 35 - 40 personer har sin arbeidsplass der, fordelt på ca 20 bedrifter innenfor IT, regnskap, revisjon, ingeniør, havbruk, veterinær, kommunikasjon, konsulent- og tjenesteyting I tillegg har vi:   resepsjon/ sentralbordtjenester gjestearbeidsplasser (etablererkontor) møterom for 2-16 pers/ videokonferanseutstyr gjennomføring av arrangementet for eksterne kantine - møteplass

Torgar Næringshage På studiesenteret i byen har vi også flere videokonferanseanlegg med plass til opptil 60 deltakere. I tillegg: Tre studio i kombinasjon med Smart Board-tavler for presentasjoner eller  effektive møter via video- konferanse, er tilgjengelig. Vi kan både sende og motta forelesninger. Vi kan også ”streame” forelesninger.

Utviklingsiden vår jobber bl.a. med: Torgar Næringshage Utviklingsiden vår jobber bl.a. med: Inkubatorer Etablererhjelp/etablereropplæring/bedriftsnettverk Sekretariat for Brønnøy Næringsforum Brønnøy Kommunes næringsetat Bedriftsutvikling Næringslivsseminar Omdømmeprosjektet/rekrutteringsprosjekt Kvinneprosjekt Arrangementprosjekt

Torgar Næringshage Kompetanse Fagopplæring ca. 80 lærlinger Internasjonale prosjekter mange forskjellige prosjekt – flest innen kompetanse Kurs – sertifiseringer - høgskoleutdanning Samspill skaper vekst/ Helgelandsambassadør VOX – handelsnæringen Arrangement prosjekt Og mange flere…

Torgar Næringshage Kompetanse Høgskole/universitet: ca 1800 Antall avlagte eksamener på høyere nivå 1997 - 2009 Høgskole/universitet: ca 1800 Antall sertifiseringer – off.bevis: 2006 – 2009 - Lift, stropp, truck, kran, asbest, våtrom, masseforflytning, datakurs, fritidsbåt, varme arbeid, båtfører, traverskran – totalt ca 550 personer.

Torgar Næringshage Kompetanse Pågående utdanninger høyere nivå pr dd: Bachelor IT Bachelor Førskolelærerutdanning Voksenpedagogikk IT moduler Arbeider nå med å få i gang: Master Logoped Veiledning, Utomhuspedagogikk mfl.

Samarbeid med bedriftene: Torgar Næringshage Samarbeid med bedriftene: Torgar har 5 ansatte med høyere utdanning innen kompetansekartlegging! Har jobbet i flere bedrifter med kartleggingsprosesser Kartlegging , behovsundersøkelser og gap-analyse. Men ser det er vanskelig at disse følges opp internt i småbedrifter når vi ikke er pådrivere lengre. Kompetansekartlegging ”føles truende” i enkelte miljø! I noen bedrifter kan det se ut til at arbeidstakere oppfatter at det ”å skaffe seg utdanning” er arbeids- givers oppgave – ikke en egeninnsats/ egeninteresse!

Bedriftskontakt Vi er på bedriftsbesøk hver 8.uke hos hver enkelt av våre 80 lærlinger. (Opp mot 50 bedrifter) På disse møtene diskuteres også andre opplæringsbehov i bedriften… Vi er sekretariat for Brønnøy Næringsforum – og arrangerer minimum ett møte hver mnd for medlemmene – der vi i stor grad også bestemmer innholdet. Vi har etablereropplæring, inkubatorbedrifter, og jobber direkte med flere ”fagnettverk”. Vi diskuterer også å starte ”bransjegrupper” etter samme modell som Kunnskapsparken Helgeland!

Hvorfor er lokale tilretteleggere så viktig? Små bedrifter trenger mye støtte for å få til egne opplæringsprogram for sin bedrift. Samtidig er de som oftest nødt til å gå sammen med andre bedrifter innen samme bransje hvis det skal kunne gjennomføres samlingsbasert opplæring. Noen må koordinere dette! Ofte er det i en slitsom hverdag vanskelig å se at manglende kompetanse kan være ”brems” for vekst! Ny næringsutvikling krever nesten alltid tilførsel av ny kompetanse! Lokalkunnskap viktig….

Erfaringer - arbeidstakere….. Enklere å motivere ansatte som allerede har høyere utdanning til å ta mer på eget initiativ – sjøl om det ikke vil gi direkte effekt for en sjøl i arbeidssammenheng. Vanskelig å motivere ansatte med lav formell utdanning til å starte på utdanningsløp uten at de ser den ”direkte” gevinsten i ”andre enden”… Vanskelig å få enkelte (godt organiserte) grupper til å delta på kurs (eks lærere) der det ikke gis kompensasjon fra arbeidsgivere…

Kompetanse forts. Derimot, der arbeidsgiver dekker alt (som foregår stort sett i arbeidstid) – eks sertifisering - oppstår liten motvillighet.. Få er interessert i å satse egen tid/egne penger til å ta høyere utdanning hvis de ikke har studert før... Enklere å motivere enkeltpersoner for fagbrev – dette gir i de fleste bedrifter automatisk høyere lønn. Voksne som skal ta utdanning setter svært høye krav til seg selv og hvilke karakterer de mener skal oppnås. Kan være vanskelig å leve opp til med arbeid og familie i tillegg!

Arbeidsgivers rolle: Må være pådriver og motivator sammen med lokal tilrettelegger! Må være realistisk i hva som tilbys arbeidstaker - gjennomførbart! Ha økonomi til å gjennomføre lovnadene.. Lage ”gulrøtter”…

Eksempel bedriftskostnader på et ”gratis studie” fra et universitet (kombi nett/samling): 7 deltakere /30 stp - 2006 Møterom, div. Timer Diett Norge Diett Sverige Hotell Buss Km Dokum. Linjeleie studio 300 500,00 450,00 600   6,00 utgifter 1 27 90 12 5700 450 2 3480 750 1500 80 13 4060 120 Kr. 539 620

Samarbeid med universitet/høgskole Blandet erfaring…. Store skilnader fra administrasjon til avdelinger…. OG mellom de forskjellige avdelingene…. Men ikke så stor forskjell mellom de forskjellige institusjonene i Norge/utland.. Alt avhenger til slutt av enkeltpersoner…

”Samarbeid” – satt på spissen…. Tilbyr helst det de vil – ikke det vi trenger/ønsker! ”Hyllevare” blir nyutvikling – som må betales for… ”Intelligensen” oppfattes konsentrert på campus!! Krav fra ”distriktet” blir fort ”utidig mas”….!!!!!! Det mangler ofte forståelse for: voksne studenter i arbeid kan ikke automatisk behandles som 18 åringer på campus… at realkompetansen kan være høy – sjøl om en ikke har ”studiekompetanse”… å lytte til ”uerfarne” studenters signaler ang. gjennomføring (språket ikke er kanskje ikke akademisk ?)

Vi som arbeider i lokale ”AS” innovasjonsselskap krever Hvordan utvikle et godt samarbeid mellom høgskole og innovasjonsmiljøene i distriktene… (opplevd problematikk) Vi som arbeider i lokale ”AS” innovasjonsselskap krever merkelig nok også lønn for arbeidet vi gjør – og vi må tjene dem..… Skal vi arbeide for høgskoler/universitet forventer vi at det også betales for dette arbeidet. Gjennomføres det ”ordinære studier” ute i distriktene bør en del av ”studiepengene” gå til ”tilretteleggeren” for studiene lokalt. Dette er jo som oftest ”plusstudenter” Ha skriftlige samarbeidsavtaler slik at begge parter vet hva som kreves/skal gjøres av den enkelte! Avklare – hva kan vi lokalt kreve betalt for av studenter på ordinære studier?

Høgskolemiljøene må se oss som en ressurs og samarbeidspartner - ikke som et ”onde”… VI kjenner bedriftene – miljøene – regionen …. Og vi har kunnskap om lokale utdanningsbehov. Vi må også bli hørt når vi fremmer vårt behov – ikke kun være passiv mottaker av evt. tilbud som skulle ”dale” ned…. Alle høgskoler kan ikke alt – detå derfor aksepteres av alle at vi ”shopper” kompetanse ut fra fagområder – ikke geografi…

Til slutt…. Å få til et økonomisk system rundt regionale studiesenter har vært et langt lerret – der vi nok ikke ennå ser målet!!!! For vårt vedkommende har vi hatt god støtte fra fylket og periodevis lokale banker – men lite ellers…. Derfor er det et slit å holde det ”gående” ! HiBo har vært vår hovedsamarbeidspartner gjennom mange år – og der finnes det mange flotte enkeltpersoner i alle sjikt – og noen som nok helst ønsket oss og all desentraliserte studier langt vekk…… For ikke å snakke om maset vårt! Men vi har fortsatt ikke en formell avtale – men DET tror vi kanskje vi får til om ikke så lenge - om enn ikke så bra som vi skulle ønske oss !!!! 

Men fortsatt tror vi på framtida og det gjenspeiles også i vår visjon:

I lag utnytter vi mulighetene -i en eventyrlig region ! Foto: Per Åge Rodahl