Læringsakademiseminar hos Isonor/Trondheim

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
v/Trine Aakermann faglig leder Dysleksi Norge
Advertisements

Support, nye funksjoner og tjenester fra Uni Pluss
Forskning og utvikling
Er standarder en betingelse for godt evalueringsarbeid? Foredrag på EVA-seminar 8 Hurdalsjøen 5-6 september 2002 Hans Torvatn, SINTEF Teknologiledelse.
Tankesmia Medieanalyse for Helse Nordmøre og Romsdal 19. Februar 2008.
SPESIALUNDERVISNING INNENFOR VOKSENOPPLÆRINGEN
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Henvisning til PP-tjenesten
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
Hva er evaluering? Systematisk innhenting av data, for å si noe noe hvor vi er eller hvor vi vil, eller begge deler N.B. Vi vurderer og evaluerer kontinuerlig,
”nye” Rådgiveren Kurs for testoperatører
Hva er Fretex ?.
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Veilederen - 3 Kurs for testoperatører
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Fagseminar - synshemming
Tester og opplæringsprogrammer
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
En lærevanske for Læringsakademinettverket??
Erfaringskonferanse om Funksjonsvurdering i Attføringsbedrifter for IA bedrifter Elsa Sæbø, Rådgiver NAV arbeidslivssenter Akershus.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Grunnskoleopplæring for voksne Sigrun Røstad, Vox IKVO-konferanse Stjørdal 5. september 2005.
Arbeidsgivers losteam Arbeid og psykisk helse
Arbeidsmarkedsbedriftene – veien videre
Kommunestyremøte Levanger 21. mai 2008 Jan Arve Strand NAV Partnerskap.
Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov.
Bø hotell 4. desember 2012 Solveig Hals
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
 Strengths:  Intern faktorer ◦ Potensielle interne sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og.
Inntak etter individuell vurdering Skoleåret 2009/2010.
Hva betyr rekruttering og kompetanse for oppdrettsbedriftene?
Kort om Hapro Bakgrunn for prosjektet Samarbeidsavtalen  Samarbeid på systemnivå  Samarbeid på individnivå Metode/læringsmapper.
Vi viser deg veien! DROPP - INN konseptet ”Smi mens hjernen er varm” Ungdom er ferskvare og går ut på dato Prosessuelt arbeid med marginalisert ungdom.
TANKESMIA AS Medieanalyse for Helse Sunnmøre 06. feb 2008.
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Kampen om de kloke hodene -og jobben med å få dem ut til næringen…
Et arbeidsliv for alle! Jon Valestrand - tillitsvalgt for Fellesforbundet ved Åstvedt AS.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Prosjekt- og porteføljestyring i Telenor Nett
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Programfag til valg Et individuelt tilpasset opplegg.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Lærevansker Generell status Synsvansker
Testing/avklaring av lærevansker
1 Norskopplæring Statssekretær Cathrin Bretzeg Stavanger
1-10 skole med 135 norske elever og ca 40 fremmedspråkselever.
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
Overgangsprosjektet – NY GIV
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Nasjonalt register for medikamentell kreftbehandling (NRMB)
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Testing og testbruk Espen Egeberg.
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
En skole uten funksjonshemmede er en funksjonshemmet skole.
Miljøfyrtårn i Troms fylkeskommune Kjetil Kleveland, 30.oktober 2014.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Kommunekonferansen 10. februar 2009 Status og samarbeid med kommunene ved Tor Saglie, Arbeids- og velferdsdirektør.
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Om å undervise, tilrettelegge veilede, kartlegge, teste, prøve og vurdere elever i en læringsaktivitet Berit Bratholm:
SØKING TIL VGS. Søker du Vg1? Du må søke tre ulike utdanningsprogram i prioritert rekkefølge. Fører du opp færre enn tre ønsker, vil du kunne bli plassert.
Inntak , fortrinn og individuell behandling
Samarbeidsrutiner mellom videregåendeskoler, SMI-skolen, PP-tjenesten og Utdanningsavdelingen i forbindelse med innsøking til vgs. Rådgiversamling
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
NYTT ikke-diskriminerende regelverk
Nord-Trøndelag fylkeskommune – hva har vi gjort siden sist?
Fra utenforskap til ny sjanse – Samordnet innsats for voksnes læring
Utskrift av presentasjonen:

Læringsakademiseminar hos Isonor/Trondheim 8. – 9. mars 2004

Agenda Se egen oversikt

Hensikt Hovedhensikten med seminaret er: Dele erfaringer Øke kompetanse Samordne virksomheten Videreutvikle oss Utnytte muligheter Det er et mål at lokal virksomhet stimuleres – gjennom lokalt fokus, regionalt samarbeid og sentral påvirkning

20 Læringsakademier pr mars 04 Tromsø IT-oppl Ibestad Komp Minar Reko Isonor Ole Vig vgs Åstvedt Ind Hadeland Prod Tepas As Rehabil Lettindustrier Industritjeneste Haugaland Ind Østfold Kompetansesenter Allservice Drammen Ind iFokus Mandal Ind NetPed Lillesand Prod

Hva har skjedd siden sist Nettverket øker (20 LAer). Ett LA er sluttet, mens 2 nye er på plass. 3 på venteliste??? Stor variasjon i fokus og kompetanse til ulike LAer Veilederen-FS (fremmedspråk) er helt ferdig og revidert. Henviser til opplæringsplaner tilsv Rådgiveren. Begrepsbygger er ferdig Veilederen 2 og 3 er revidert Ny nettbasert møteplass for LAer er ferdig Felles logo for nettverket er på plass Koordinert salgs- og markedsarbeid resulterer nå i landsdekkende informasjonskampanje Aetat ”anerkjenner” testene Veilederen 2, 3 og FS. Mulighet for lokalt samarbeid Arker-LAer Maks pris på opplæring fra Aetat begrenser pr dd elevantall for flere LAer, men reduserer antall aktører Introduksjonslov for fremmedspråklige innføres. Kommuner har ennå liten oversikt/planer for å håndtere konsekvenser. Kan gi muligheter

Hva har skjedd siden sist - forts Relativt stor økning i antall fag som tas på nettgymnas hos LAer Stor økning i bruk av tester (i hovedsak for LAer med fri bruk) Erfaringer tilsier at Aetat ikke primært ønsker ”nye” tilbud, man at det er behov for kjernevirksomhet (testing og avklaring samt tilrettelagt opplæring). Fokus gir som regel resultater og man må arbeide målrettet innen salg- og markedsføring (behovet er større enn man tror) Oppdragsgivere endrer seg (ung etat, fattigdomsprosjekt, samarbeid trygd, sosial og aetat, intro vs VO sentra etc etc) Oppnådde resultater på opplæring er i utgangspunktet meget gode Grieg Multimedia kan ikke selge Rådgiveren og spespedøvelser etter 1/8-04 Økt oppmerksomhet mot tester og LA nettverket (skoler, Adir, amb, Forsvaret, andre aktører etc). Hvordan påvirker dette oss?

Sertifisering Kompetansekrav i nettverket Lese og skrivekurs – pedagogisk bakgrunn samt lærerkurs Testoperatører – godkjent opplæring Sakkyndige vurderinger min spesped 2. avd (tilsv) for pedagogiske vurderinger Psykolog for rettigheter og diagnoser Registrering NetPed ønsker å lage en kompetanseoversikt på total kompetanse i nettverket. Oversikt legges ut både på møteplass og på internett Hver enkelt LA bes registrere dette som svar på diskusjon på møteplassen.

Møteplassen Mål er å utvikle denne til en felles kompetanse og erfaringsdatabase Er operativ og i stor grad interaktiv Gjennomsnittlig 5-9 pålogginger pr dag Få erfaringer legges inn fra LAer Relativt stor oppmerksomhet rundt diskusjoner Behov for fokus og eller brukeropplæring??? Kort demonstrasjon

Spørreundersøkelse Kun 7 svar Man ønsker primært å være del av nettverk i stedet for kun å kjøpe tester/støtte Man er i stor grad fornøyd med egen kompetanse Man er middels til meget godt fornøyd med støtte fra NetPedm (3-6) Man ønsker at flere er aktive til å dele på erfaringer (ref møteplass) Flere ønsker fokus/støtte til salg og markedsføring Opplæring vurderes som et vekstområde Viktig at NetPed skiller salg og fagfokus

Hvordan skal vi utvikle oss Åpent eller lukket nettverk NetPed ønsker lukket nettverk og tror på utvikling av LAer som lokale kompetansesentra samtidig som summen av LAer gir muligheter som felles aktør Evt åpent nettverk tilsier at NetPed går videre som test- og opplæringsprogramleverandør.

Hvordan skal vi utvikle oss Veivalg og muligheter som lukket nettverk Salg og markedsføring må fokuseres på – enten det kun er i hver enkelt bedrift, eller som nettverk. Prosjektarbeid nå gir noen erfaringer på koordinering innen nettverket. Skal dette videreføres og videreutvikles. Eks er Åstved ind initiativ på felles nettsted Skal nettverket søke å bli felles leverandør i fremtiden. Dialog med Forsvaret gir en viss åpning for dette. Utviklingen i det offentlige tilsier at dette blir mer og mer aktuelt i tiden som kommer Bør vi inngå avtale med AMB sentralt. Ved å låse nettverket til attføringsbedrifter vil AMB bygge opp under LA virksomheten i standarder mv samtidig som nettverket blir mer kjent. NetPed tror det er viktig å gjøre tester og kjernekompetanse anerkjent. Eks er at Aetat (adir, sya og arker) sin ”godkjennelse” lettere skaper lokal virksomhet. Se også effekt av Rådgiveren Rådgiverens tilbakekomst til NetPed kan skape muligheter. Er det ønskelig å la LAer som lokale kompetansesentra ha mulighet til å bli opplæringssentra for f eks skolemarkedet

Hvordan skal vi utvikle oss - oppsummering Hvilke krav skal vi stille til hverandre Hva bør NetPed gjøre i tiden som kommer Ift

Fakta Nettverket teller nå 20 Læringsakademier Nettverket er reelt landsdekkende Tester er i hovedsak

Hva har skjedd siden sist Status Læringsakademier Erfaringer siden sist seminar Etablering av liste over sertifiserte testoperatører Status salg og markedsarbeid Nye regler i Aetat Nye hjelpemidler etc

Status Læringsakademier Økt interesse fra andre aktører. Potensial for å øke nettverket. Ett LA har sluttet (FP) Nettverket begynner å bli kjent som en felles aktør med likhet i virksomheten Ulik satsing og fokus på LAer Ulike resultater for ulike LAer

Erfaringer siden sist Endringer i Aetat og regler har gitt usikkerhet. Store lokale variasjoner, selv om vi ser likhetstrekk Nødvendig med fokus på salgs og markedsarbeid. Fokus gir resultater Kjernevirksomhet gir oftest best resultater. ”Nye” tilbud virker ofte er forstyrrende for kunden Andre aktører har blitt færre. Dispensasjonsregler ift økonomi tilsier imidlertid at det blir økt konkurranse innen tilrettelagt opplæring

Hvem er sertifiserte testoperatører Ønsker å etablere liste over sertifiserte testoperatører for å få kompetansefokus Listen må gjøres tilgjengelig

Målsetting Skape fokus om lærevansker og hvilke tiltak som kan bidra til at personer med lærevansker kan realisere sitt potensial NetPed og Læringsakademinettverket har iverksatt en landsomfattende informasjonskampanje for å få fokus på lærevansker og fremme sin virksomhet. I løpet av våren gjennomføres koordinerte informasjonsaktiviteter både lokalt, regionalt og nasjonalt

Agenda Kort om NetPed og Læringsakademinettverket Presentasjon av tester Rådgiveren Veilederen 2,3 og 4 Veilederen-FS (fremmedspråk) Oppsummering

Hva er NetPed - historikk Lese og skriveutvikling AS ble etablert i 1993. Gjennomføring av lese og skriveopplæring etc. Primært fokus mot voksenopplæringen i Forsvaret til 1997. Utviklet spesialpedagogiske øvelser (Grieg Forlag) Rådgiveren (kartlegging av ferdigheter) utviklet i 98. Oppdatert versjon brukes i dag i 35% av alle videregående skoler og 40% av AMB bedrifter i tillegg til de fleste ARK kontorer, en del grunnskoler, PP tjenester mv. Gis ut via Grieg forlag. NetPed/læringsakademiet dannet i år 2000, og virksomheten entrer dataverdenen. Fokus legges på nettbaserte testverktøy og undrevisningsmetoder som brukes via Web. Produkter som veilederen 1, 2 og 3 utvikles samtidig som oppbygging av nettverk starter 2002. Virksomheten koordineres og fokuseres. Nettverket omfatter 15 Læringsakademier, og er i rask og positiv utvikling. Veiledertestene prøves ut av Aetat Arbeidsdirektoratet med positivt resultat, samtidig som ulike opplæringsprogrammer ferdigstilles. Konseptet er komplett med testbatteri og tilhørende opplæringsprogrammer 2003. 19 Læringsakademier pr mars. Nettverket er i praksis en landsdekkende leverandør av tester, sakkyndige vurderinger og opplæring for personer med lærevansker. Rådgiveren gis ut på nynorsk og test for fremmedspråklige med tilhørende opplæringsprogram ferdigstilles. 2004. Læringsakademinettverket samordner i større grad kompetanse og tilbud

Hva er NetPed i dag NetPed er et kompetansesenter innen opplæring og testing av personer med lærevansker. Vi er 6 medarbeidere – hvorav 2 spesialpedagoger og 1 psykolog. Vi er i dag en sentral nasjonal aktør, og ønsker å videreutvikle oss både nasjonalt og internasjonalt. Virksomheten er todelt og har følgende fokus: Ekstern virksomhet. Utvikle og formidle nettbaserte tester, opplæringsprogrammer og –hjelpemidler. Skape nasjonal fokus på lærevansker Støtte LAer i etablering, utvikling og gjennomføring av daglig drift (være kompetansesenter for alle Læringsakademier) Lokal virksomhet. Gjennomfører testing, avklaring og opplæring av elever med lærevansker i Kristiansands området. Kvalitet i opplæring gir grunnlag for produktutvikling og erfaringsoverføring til læringsakademier. Undervisning er individuelt tilrettelagt for samtlige elever. Opplæring gjøres på grunnskole/videregående skole nivå samt opplæring i data, økonomi/IT, regnskap etc. Omfang på opplæring søkes å være stabilt (20-30 elever).

Fakta om lærevansker Undersøkelser viser: Dysleksi gir uførhet 950.000 nordmenn har så store problemer at de ikke kan klare seg i arbeidslivet (Kirke- , utdannings- og forskningsdep – 2000) Ola Soldat leser for dårlig. En av fem soldater kan ikke regne, mens en av ti er svak i lesing. Forsvarets overkommando frykter de kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. (Artikkel fra Nettavisen torsdag 23. mai 2002 ) Arbeidsledige leser dårligst De som leser dårlig har mellom tre og fem ganger større sjanse for å bli ledige enn andre… (Senter for leseforskning i Dagsavisen mai 2002) Fremmedspråklige - Ny underklasse Flere forskere frykter nå at innvandrere er i ferd med å bli den nye underklassen i samfunnet… … og forskerkollegene mener en styrking av norskopplæringen må til (artikkel fra Aftenposten 19. november 2003)

Hva er status Det regnes å være Ca 330.000* innvandrere i Norge *Asylmottakere er ikke inkludert

Hva er lærevansker…. Spesifikke lese- og skrivevansker (dysleksi) Spesifikke skriftformingsvansker (dysgrafi) Spesifikke matematikkvansker (dyskalkuli) Norskvansker hos fremmedspråklige Generelle lærevansker betinget av dårlig skolegang, lite behov for å lese og skrive, personlige forhold, syn og hørselsskader etc. Inkluderer ofte personer som pga adferdsproblemer (inkl ADHD) , mobbing etc ikke har fått god nok opplæring og derfor ikke klarer mer ordinære opplæringstilbud

Hva er status på lærevansker?? Vår erfaring tilsier: Lærevansker – et økende samfunnsproblem Flere med lærevansker er arbeidsledige eller på attføring Mindre satsing på lærevansker i videregående skole Kommuner blir oftere saksøkt av tidligere elever med lærevansker. Skolereform ødelegger for fagbrev pga teorifag Personer med lærevansker skjuler problemet Det er ofte mangel på tilbud for lærevansker Lærevansker gir ofte følgeskader Fremmedspråklige konkurrerer dårlig på arbeidsmarked og ny lov krever individuell kartlegging og tilrettelagt opplæring. Trer formelt i kraft pr 01. sept 2004 og

Vi er et landsdekkende pedagogisk nettverk Nettverket består av over 30 spesialpedagoger (tilsv) med spesiell fokus og erfaring med Lærevansker – foruten et større antall disponible faglærere. Vi er til sammen den største landsdekkende aktøren som støtter Aetat både innen avklaring av lærevansker og tilhørende tilrettelagt opplæring. Nettverket har utviklet tester som i dag er landsdekkende og i utstrakt bruk av faginstitusjoner og skoler – herunder Aetats egne (SYA og ARK)

Hvordan brukes Læringsakademiene i dag Eksempler på hvordan Læringsakademiene brukes ulike steder i Norge Aetat lokal Avklaring og tilrettelagt opplæring for personer på attføringstiltak som får problemer i tiltak Tilrettelagt opplæring for personer på attføring og som har påviste Lærevansker (lese- og skrivetrening, grunnskoleoppl., vgs fag etc etc) Tilrettelagte fagkurs (data, regnskap mv) Arbeidsrådgivningskontorer Gjennomføring av avklaring og utredning av lese- og skrivevansker Arbeidsdirektoratet/Senter for yrkesrettet attføring/lokale ark kontorer Leverandør av testverktøy (Rådgiveren, Veilederen 2, 3 samt FS (Fremmedspråk) Opplæring av fagpersoner Trygdekontorer Avklaring av fagvansker for personer under utredning

Hvordan brukes Læringsakademiene i dag - forts Videregående skoler og grunnskoler Gjennomføring av lærerkurs i bruk av tester og opplæringsprogram Avklaring av elever som har vansker – med påfølgende lese- og skrivekurs Forsvaret Avklaring av alle personer (eks: I en garnison for alle rekrutter). Påfølgende tilbud om lese- og skrivekurs for personer med påviste vansker Opplæring av VO personell Ved skolesentra: Testing av elever med mistanke om vansker. Påfølgende lese- og skrivekurs samt individuell støtte til eksamensforberedelser. Sakkyndige vurderinger vedr rettigheter ved eksamen Kommuner Tilrettelagt opplæring av personer hvor kommunen er i sak ift dårlig skolegang/tidl manglende opplæring etc Advokater/leger ved regionssykehus Som sakkyndig ift erstatningsrettssaker ved dårlig skolegang og ved delvurdering i uføresaker

Hva ønsker vi Å utvikle samarbeidet både lokalt, regionalt og sentralt …slik at den virksomheten som i dag nyttes i varierende grad (avhengig av lokalt samarbeid) blir et kjent og likt tilbud på landsbasis …slik at Læringsakademinettverket kan tilpasse egen utvikling ift den samfunnsutvikling som er

Funksjonstesting Nevropsykologisk testing Pedagogisk testing Funksjonstesting Nevropsykologisk testing

NETPEDS TESTBATTERI RÅDGIVEREN VEILEDEREN-3 NORSK ENGELSK RETTSKRIVING LESEHASTIGHET LESEFORSTÅELSE ORDFORRÅD MATEMATIKK (PLUSS OG MINUS) (DELING) (GANGING) (MYNTREGNING) (KLOKKEREGNING) (PROSENTREGNING) (AREAL OG VOLUM) (BRØK OG DESIMAL) (REKNING MED UKJENTE) VISUELL PROSESSERING AUDITIV PROSESSERING SKRIFTFORMING SYNS- OG HØRSELS-FORSTYRRELSER RÅDGIVEREN VEILEDEREN-3 NORSK RETTSKRIVING LESEHASTIGHET LESEFORSTÅELSE ORDFORRÅD ENGELSK GRAMMATIKK MATEMATIKK (PLUSS OG MINUS) (DELING OG GANGING) (PENGER OG KLOKKE) (PROSENT OG PROMILLE) (BRØK OG DESIMAL) (AREAL OG VOLUM) (REGNING MED UKJENTE) NORSKKOMPETANSE RETTSKRIVING LESEFORSTÅELSE SPRÅKLYDER GRAMMATIKK KROPPSBEGREPER DAGLIGBEGREPER RELASJONSBEGREPER MATEMATIKKOMPETANSE MAEMATISKE SYMBOLER MATEMATISKE REGNINGSARTER SAMFUNNSKOMPETANSE SAMFUNNSKUNNSKAP 1 SAMFUNNSKUNNSKAP 2 VEILEDEREN - FS VEILEDEREN -2 NETPEDS TESTBATTERI

Informasjon om testene Resultatet skal brukes til oppklarende samtale Samtalen fokuserer på de positive deler Samtalen fokuserer på elevens behov Testene har et behagelig utseende Testene er raske å utføre Testene starter med få oppgaver pr side Testene har få likhetspunkter med IQ tester Testene vekker motivasjon og konkurranselysten

Veilederen 4, sammenbinding Programmet lastes ned fra Internett Program som samordner alle resultater fra Rådgiverne, Veilederen FS, 2 og 3 og andre tester Programmet lager en karakterprognose på Videregående skolenivå Programmet brukes som grunnlag for å skrive sakkyndige vurderinger

Bruk av testene Sakkyndig vurdering For å få skolehjelpemidler ( iht. Trygdelovens § 10.7a) For å tilrettelegge eksamensordninger ( iht. Opplæringsforskriften § 4.36) For å kartlegge opplæringsbehov og skrive opplæringsplan ( iht. Opplæringsloven § 4A og § 5)