Tegneserier

En sammensatt tekst Tegneserien kombinerer bilde og tekst for å fortelle en historie. Det fins også noen få tegneserier som består av bare bilder. Første striper i aviser på 1890-tallet. Teksten sto den gang gjerne i et felt under tegningene. Det var i USA de første seriene ble gitt ut, men etter hvert kom de europeiske landene etter. Særlig i Belgia og Frankrike oppstod det tidlig en tradisjon for å fortelle lengre historier i seriealbum. I Japan utviklet man en egen serietype kalt manga, som også er blitt populær i den vestlige verden.

Et mangfold av serier I dag fins det mange ulike typer tegneserier, både på papir og på nett. Den mest vanlige formen er kanskje avisstripen, en avsluttet, humoristisk minihistorie med faste figurer. I heftene kan serieskaperne fortelle lengre historier over flere sider. Tegneserienes mest virkningsfulle uttrykk er i albumene, der historien kan strekke seg over flere hundre sider.

Tegneseriespråket Serietegnerne bruker i stor grad filmatiske virkemidler når de lager rutene og sidene. De utnytter velkjente prinsipp for bildeutsnitt, perspektiv, kontraster osv. for å gjøre fortellingene attraktive og spennende. Boblespråket kan også varieres i stor grad for å gi uttrykk for ulike følelser og måter å kommunisere på.

Breddeformat og høydeformat Høydeformatet brukes når mye skal vises i rutene Egner seg godt når man skal vise landskap, miljøer, større folkemengder Breddeformatet gir mer fortetning i bildet og er gjerne konsentrert om én eller få personer

Andre format Brukes for å forsterke innholdet Ruteformen tilpasser seg handlingen

Flere ruter oppå hverandre

I actionserier Er det viktig å veksle mellom ulike ruteformat De små rutene brukes gjerne til å beskrive detaljer eller små hendelsesforløp

Bobler

Bildeutsnitt Med bildeutsnitt mener vi den delen av tegneserieverdenen som vises i bilderuta. Vi kan skille mellom fire typer bildeutsnitt: Totalbilde: Et totalbilde er et avstandsbilde som gir oversikt over personer og omgivelser. Halvnærbilde: I et halvnærbilde fokuserer tegneren på en person, en gjenstand osv. Personen vises fra hodet og omtent ned til knærne. Nærbilde: På et nærbilde dekkes hele bildeflaten av personens hode og kropp til litt ned på skuldrene. Ultranærbilde: I et ultranærbilde ser vi en enda mindre del av en kropp eller gjenstand enn i et nærbilde, for eksempel bare øynene til en person.

Eksempel fra Thorgal