Internett som elektronisk kommunikasjonsmiddel

Presentasjon om: "Internett som elektronisk kommunikasjonsmiddel"— Utskrift av presentasjonen:

1 Internett som elektronisk kommunikasjonsmiddel
«Eleven skal kunne beskrive et elektronisk kommunikasjonssystem, forklare hvordan informasjon overføres fra avsender til mottaker, og gjøre rede for positive og negative konsekvenser».

2 Hva står internett for og hva er det?
Interconnected network (sammenkobling av nett) Forkortes til «internett» eller bare «nettet»

3 http, IP og DNS http (hypertext transfer protocoll). En protokoll eller regel for hvilket språk datamaskinene skal kommunisere på. IP = internettadresse. Fungerer på samme måte som telefonnummer. Det er 4 tall mellom 0 og 255. Eks vg.no: Hvorfor bruker vi ikke IP istedenfor domener? DNS (Domain Name Server). Fungerer som en telefonkatalog. Den «slår opp» på nettsiden du har skrevet og finner IP-adressen. Deretter blir du henvist til f.eks VG sin server. http I verden i dag er flere milliarder enheter som er koblet sammen i dette nettverket. For at rett bilde skal komme til rett person når vi sender det på nettet, er vi avhengig av å ha en felles måte å adressere hverandre på, eller sagt på en annen måte, så er vi avhengige av å bruke samme «språk». Denne regelen for hvordan man kommuniserer kalles for «http», som står for hypertext transfer protocol. Det finnes også andre systemer, men http er det mest brukte. (Conradi, 2014) IP-adresser Alle enheter som skal kunne kommunisere på internett må ha sin egen unike IP-adresse. Dette er et tall bestående av fire tall mellom 0 og 255 (altså 4 x 28) adskilt av punktum. For eksempel er IP-adressen til vg.no (ip-adress.com). IP-adresser er kanskje enklest å sammenligne med telefonnummer. Det er altså ved hjelp av dette nummeret at man kan finne fram til riktig nettsted eller «digitale adresse». Svaret på hvorfor man ikke bruker IP-adresse til daglig er kanskje opplagt. Tallene blir veldig tungvinte å gå og huske på. Dessuten kan IP-adressene endres. Vi har nå to IP-systemer som fungerer side om side. Før hadde vi bare det som ble kalt IPv4, mens vi nå i tillegg har IPv6. Grunnen til at det nå er to systemer, er rett og slett at IPv4 kun hadde drøye 4 milliarder adressemuligheter. IPv6 derimot har 16 tall mellom 0 og 255 (altså 16 x 28). Dette gir altså 3,4 x 1038 muligheter, som er så stort tall at det aldri vil kunne bli brukt opp. Dette gir rom for mer koding og system i adressene.(wikipedia.org) DNS For at vi skal slippe å huske IP-adressene til alle nettsidene vi bruker, har vi det vi kaller URL eller det vi gjerne kaller nettadresse i det daglige. «Domaine Name System» er navnet på det systemet som kobler sammen IP-adressen med domene-navnet. Det systemet består av et nettverk av servere, der hver server er som en telefonkatalog som gjør at når du skriver inn vg.no, så vil den sende deg til IP-adressen DNS-serverne har et eget nettverk som fungerer slik at du sendes fra server til server til den finner akkurat den koblingen mellom domene og IP-adresse som du er på jakt etter. (Beal, u.å.)

4 Nettadresse

5 Hva er det som sendes? Hva er det som sendes?
Før et bilde sendes, blir det delt opp i mindre «pakker». En pakke består av en digital kode som sier noe om hvordan akkurat en bestem del av et bilde ser ut. Koden består altså kun av 1’ere og 0’ere. Et bilde som kun er i svart-hvit-nyanser har adskillig færre og kortere koder enn bilder med fullfarge og mange nyanser. Dette kan man se hvis man ser på forskjellen i lagringsplass et bilde i farger og et i svart-hvitt krever på en datamaskin. Tidligere var det viktig at pakkene med data som ble sendt over nett, kom fram til mottaker i den rekkefølgen de ble sendt. Senere har det blitt funnet opp en teknologi som vi kaller «packet switching». Se for deg at bilder som sendes over nett er en slags mosaikk bestående av veldig mange små deler (NakedScientists, 2012). Packet switching sørger for at alle disse små delene av bildet kan sendes hver for seg og i tillegg ta forskjellig rute til mottakeren for så å bli satt sammen igjen i riktig formasjon. For at det ikke skal bli surr i alt dette trenger vi et system, eller en regel for hvordan pakkene skal se ut og hvordan de skal settes sammen igjen. Dette systemet heter TCP, eller Transmission Control Protocol (wikipedia.org(2)). En datapakke sendt over nettet har en «kropp» som inneholder dataen som sendes og den har et «hode». Dette hodet har informasjon om hvem som har sendt pakken, hvor den skal og en «checksum». Checksummen er kontrollnummeret som sørger for at man vet at man har mottatt alle datapakkene og at de er satt sammen i riktig rekkefølge. (Conradi, 2014)

6 Ruter – hva gjør den? Vi kan tenke på rutere som et slags postkontor
Bildet du får opp på skjermen når du søker på vg.no har vært innom mange rutere på sin vei før det ankommer akkurat din enhet Ruternes oppgave er å finne den til enhver tid raskeste veien fra VG sin server til din enhet Den siste ruteren som dataen skal gjennom er ruteren i hjemmet. Enheter koblet på hjemmenettverket har ikke hver sin IP-adresse, men har fått tildelt hver sin «port» fra ruteren. På den måten finner dataen fram den siste veien til din enhet, selv uten IP-adresse.

7 Hvordan sendes det? Det er flere måter man kan sende data på.
Fiber, eller fiberoptiske kabler, består av en kjerne med meget rent glass. Det er i denne kjernen signalene sendes . Signalene sendes ved hjelp av laser eller lysdioder og 0’ene og 1’erne, sendes som «lys på» og «lys av» Det er flere måter man kan sende data på. Her nevner jeg kun veldig kort hva som skjer i såkalte «fiberkabler» som er regnet for gi best internetthastighet. Fiber, eller fiberoptiske kabler, består av en kjerne med meget rent glass. Det er i denne kjernen signalene sendes. Signalene sendes ved hjelp av laser eller lysdioder og 0’ene og 1’erne, som jeg nevnte over, sendes som «lys på» og «lys av». En av fordelen med denne måten å sende signaler på, er at den er mindre utsatt for forstyrrelser fra omgivelsene enn ved for eksempel i kobberledninger. (wikipedia.org(3))

8 Nyttige lenker http://www.klikk.no/teknologi/data/article335697.ece