Fange opp – følge opp! 22. januar 2012

Mitt utgangspunkt «Gode skoler er gode for alle elever»

Disposisjon Litt om Utdanningsdirektoratet Utfordringer i norsk skole generelt, og noen viktige tiltak for å møte dem Læring og fellesskap og oppfølgingen til nå På den bakgrunn kommer jeg til å legge opp mitt innlegg slik: Først litt om min organisasjon Så noe om generell status og utfordringer for norsk skole Så går jeg over til å snakke om Læring og fellesskap og de problemstillinger jeg antar dere vil være mest opptatt av.

Litt om Utdanningsdirektoratet

BUtdanningsdirektoratet ble opprettet i 2004 (I gamle dager: Forsøksrådet, Grunnskolerådet, Rådet for videregående opplæring, Rådet for fagopplæring. Senere Nasjonalt læremiddelsenter, Eksamenssekretariatet, Læringssenteret) Vi er et redskap for å gi alle barn og unge en sterk start!

Mål med etableringen forhistorien  Resultater og kvalitetsutvikling viktigere  Ansvarliggjøring av og støtte til skoleeierne  Bedre og tydeligere informasjon til beslutningstakere

”Fullsortimentsdirektorat” Vi utøver statlig myndighet ved tilsyn og andre juridiske og økonomiske virkemidler Vi analyserer og vurderer tilstanden og utviklingen i Skole-Norge, og foreslår tiltak Vi bidrar til å utvikle, støtte, veilede og påvirke utdanningssektoren gjennom verktøy, tjenester, informasjon og andre tiltak

Fra 2012: Barnehagene også til Udir Styrke den statlige kapasiteten for styring av og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren Mer helhetlig satsing på oppvekst og utdanning Styrke sammenheng mellom barnehage og opplæring og skape synergier for hele utdanningsløpet

Utdanningsdirektoratet skal Punkt 1: bidra til å sikre at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes og gjennomføres, slik at barn, unge og voksne i hele landet kan få en likeverdig og tilpasset opplæring i et inkluderende fellesskap Punkt 2: bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken videreutvikles. Punkt 2 Punkt 1 KD Videreformidle informasjon om tilstand i sektor Tildelingsbrev og andre styringssignaler UDIR UDIR Samle og registrere informasjon om tilstanden i sektor Implementering av nasjonal politikk. Bruk av virkemidler. SEKTOR

Utfordringer og tiltak

Noen hovedutfordringer Læringsutbyttet er for lavt i gjennomsnitt Læringsutbyttet er ikke hensiktsmessig fordelt Læringsmiljøet er ikke godt nok Manglende evne til implementering av reformer og tiltak

Evaluering av Kunnskapsløftet Ramme for forskningen: 60 millioner Totalt 10 ulike evalueringsprosjekter Prosjektene avsluttes våren 2012 35 rapporter er publisert til nå, alle ligger på: http://www.udir.no/Tilstand/Evaluering-av-Kunnskapsloftet/ korte oppsummeringer kommentarartikler Første ledd i statusrapporteringen Delprosjektene Analyse av reformens forutsetninger (PFI) Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen (NIFU + ILS) Sammenhengen mellom undervisning og læring (Nordlandsforskning) Implementering av læreplanverket samisk (Nordlandsforskning) Kunnskapsløftet – et løft for fag og yrkesopplæringen? (Sintef/NTNU) Evaluering av prosjekt til fordypning - mellom skole og arbeidsliv (Fafo) Struktur, gjennomføring og kompetanseoppnåelse (NIFU) Sosiale forskjeller og læringsutbytte (Nova) Evaluering av kompetanseutviklingsstrategien 2005-2008 (Fafo) Gjennomgang av spesialundervisningen (NIFU + HiHe)

Funn i 2010 Skolene har i økende grad tatt ansvar for å implementere reformen Skoleeiere har en oppfatning av reformen som gjenspeiler sentrale intensjoner i styringsdokumentene Bevissthet om grunnleggende ferdigheter har økt Skolene etterlyser fortsatt klare strategiske styringssignaler fra nasjonalt og kommunalt nivå Fortsatt et bilde av en reform som er preget av spenninger mellom politisk styring og profesjonsstyring, mellom sentralisering og desentralisering

Reduksjon av sosiale forskjeller i læringsutbytte? For tidlig å se tydelige spor av endringer så langt, men forskjellene øker noe utover i skoleløpet Foreldrenes utdanningsnivå betyr mye for elevenes skoleprestasjoner – reproduksjon av sosiale ulikheter «Gode skoler er gode for alle elever»

Spesialundervisning Klar økning i spesialundervisningen – står i motstrid til forventningene knyttet til tilpasset opplæring Store forskjeller mellom skoler i andel elever som får spesialundervisning Stor bruk av assistenter Få spor av tidlig innsats – fortsatt mest spesialundervisning på høyere klassetrinn Grunnskolen svikter – bedre tilpasset opplæring i grunnskolen ville gitt bedre grunnlag for vgo

Utvikling i spesialundervisning Thomas Nordahl

OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education Denne OECD-rapporten er også en kilde til kunnskap om status på et viktig område, evaluering og vurdering. Skal raskt presentere noen funn herfra, samt vår store satsing, Vurdering for læring.

Positive tilbakemeldinger til Norge Sterk politisk vilje til å prioritere evaluerings- og vurderingsspørsmål i skolesektoren Betydelig utvikling siden 2004 - et mangfold av verktøy og initiativ som støtter den desentraliserte skolesektoren i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling (bl. a. innføring av NKVS) På vei mot en god balanse Ansvarliggjøring Forbedringsarbeid

Nasjonal satsing på vurdering for læring (2010-2014) Overordnet målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål Målgrupper: Skoleeiere, skoler, voksenopplæringssentre, lærebedrifter, lærere og instruktører fra alle landets fylker Så langt deltar alle fylkeskommunale skoleeiere, 113 kommunale skoleeiere og 34 private skoleeiere Satsingen handler om underveisvurdering og arbeidet organiseres som «lærende nettverk» For å understreke at underveisvurdering har læring som mål, brukes begrepet vurdering for læring i denne satsingen.

Læringsmiljø

Elevundersøkelsen viser stabile tall for de siste 5 årene. Mobbing i norsk skole Elevundersøkelsen viser stabile tall for de siste 5 årene. I snitt blir 7,3 % av elevene i grunnskolen mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer. Det er da korrigert for useriøse svar (8,5% ellers). Mellom 8 og 9% av skolene greier å være mobbefrie i ett år. Kun 4 promille har greid det 3 år på rad. Dette er indikasjoner som tyder på at skolene har for svak eller varierende klasseledelse og at en ikke har en sterk nok systemisk og systematisk tilnærming i arbeidet mot mobbing. Ukorrigerte tall viser en stabilitet på mellom 8 og 8,6% (Analyse av elevundersøkelsen 2011, s. 49)

Implementeringsutfordringen

Utfordringen Det er ikke ressurser, vilje eller kunnskap om hva som virker som mangler, det er evne til iverksetting og gjennomføring Løsningen er klare gjennomføringsstrategier og prioritering av noen hovedområder som kommuniseres tydelig

Meld. St. 22 Motivasjon – mestring - muligheter Utforming av en gjennomføringsstrategi i samarbeid med relevante aktører Tydelige prioriteringer og fokus: valgfrihet for elevene, bedre klasseledelse, bedre opplæring i regning og lesing

Læring og felleskap Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov Tre strategier: Fange opp – følge opp Målrettet kompetanse – styrket læringsutbytte Samarbeid og samordning – bedre gj.føring

Dokumenterte utfordringer Tidlig nok innsats Samordning statlig innsats Tverretatlig samarbeid Kompetanse på kommunalt nivå Lik tilgang til tjenester Er utfordringene særskilt innenfor det spesialpedagogiske feltet?

Dokumenterte utfordringer på opplæringsfeltet generelt Manglende tidlig innsats Frafall i vgs Samordning statlige virkemidler Samordning på tvers av etater Kompetanse på alle nivå Manglende implementering

Hva med spes.ped-feltet? Mange av de samme utfordringene: Hva kan vi lære av generell skoleutvikling? Hva må til i tillegg?

Oppfølging Meld.St.18 Samordning statlige virkemidler Tverretatlig samarbeid Omstilling av Statped: Organisatorisk endring regionalisering Endring i arbeidsmåter flerfaglighet

Oppfølging av Meld. St. 18 Status: Prosjektorganisering: Statped 2013 Ny direktør tilsatt Udir har fått flere oppdrag i oppfølgingen i sitt tildelingsbrev for 2012

Meld St.18 Mål for Statped Mål 1 Mål 2 Mål 3 Statped er en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk støtte til kommuner og fylkeskommuner. Statped gir tjenester på både individ- og systemnivå, og alle kommuner og fylkeskommuner får likeverdig tilgang til Statpeds tjenester Statped har spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder og bidrar aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning på disse områdene Statped har en strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og er en samarbeidspart for universiteter og høyskoler

Forts oppfølging Meld.st.18 Styrking av det kommunale nivået Systematisk Punktinnsatser (der behovet er størst) Bedre målinger/kunnskapsgrunnlag Statped skal spisses til de gruppene lokalmiljøene ikke har god nok kompetanse på Statped - et fleksibelt system Likeverdige tjenester

Oppdrag fra KD til Udir : Oppfølging av Meld. st Oppdrag fra KD til Udir : Oppfølging av Meld.st.18 Omstilling i 2 faser over 5 år Fase 1 Forberede Nye Statped 2011-2012 A B Fase 2 Nye Statped utvikles 2013-2016

Mot Statped 2013 Ett Statped i fire regioner Målrettet kompetanse- styrket utbytte Fange opp – følge opp Statped sørøst, stor. Følge opp. Samarbeid og samordning- bedre gjennomføring

Hva skjer når? Dagens 12 sentre driftes parallelt etableres i direktoratet Omstillingsprosjektet Høst 2011 Nye Statped forberedes i en interimsorganisasjon, ledet av ny direktør 2012 Nye Statped Utvikles 2013- 2016 Dagens 12 sentre driftes parallelt Fra 11 til 1 virksomhet

Andre viktige avklaringer Fagområdet SLV skal videreutvikles og videreføres Skolen for døvblinde på Skådalen videreføres, og Statped skal øke innsatsen på veiledning og støtte til døvblinde

Andre viktige avklaringer, forts. Innføres egen lovbestemmelse i opplæringsloven om opplæring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon «Udir skal øke oppmerksomheten om opplæringstilbudet til elever med generelle lærevansker og utviklingshemninger gjennom programmet Vi sprenger grenser»

Vi kjenner utfordringene… Vi har tiltakene Hvordan skal vi lykkes? Sammenheng mellom tiltak Samordning av aktører Implementering!

Hva mener dere? Råd til Udir om oppfølging av Læring og fellesskap? Råd til Udir hva gjelder brukermedvirkning? Råd om framtidige innspill til politikkutviklingen?