Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Advertisements

Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Arbeid med atferdsproblemer Med LP-modellen i verktøykassa
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Noen utfordringer for skolene
Fra prøving og feiling til
N Y G IV – OKTOBER 2012 Erfaringer med Ny Giv-prosjektet fra Tæruddalen skole.
Veiledning av elever / lærlinger
KLASSELEDELSE.
Presentasjon av LP-modellen
1 Etterutdanningstilbud ved PLU Organisering av arbeidet •Prosjektgruppen for elev- og lærlingevurdering ved PLU •Planen ble utarbeidet av fagansvarlig/i.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Grunnleggende spørsmål om naturfag
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Modul 1 Lillegården kompetansesenter
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Veiledet lesing Mørkved skole
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Landsorganisasjonen i Norge
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Oslo kommune Utdanningsetaten Skolens navn settes inn her.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
Hvordan skolene møter prosjektet: Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk…. En spørreundersøkelse til skoleledere i Oslo høsten 2005.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Unge & Rus eies og driftes av: KoRus-Nord Kompetansesenter rus, Nord-Norge Unge & Rus er utviklet i et samarbeid mellom KoRus-Nord Høgskolen i Bergen.
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
"God bagasje på livets reise."
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Gruppe nummer 3; Tormod, Rune, Silje, Elin og Cecilie.
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Undervisningssektoren 2015
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
De ansatte opplever å bli hørt og anerkjent, og føler dermed trygghet og lojalitet. Bedriften får utnyttet unik kompetanse. Økt bevissthet til HMS-arbeidet.
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Læringsledelse og rolleforståelse i voksenopplæringen
HOLDNINGER OG HANDLINGER
Drop-In metoden i skolen
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Skolevandring.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet
Politisk påvirkning.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
Sosialkonstruktivisme
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Fra kunnskap til handling
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
VERDAL KOMMUNE Hvordan kan tillitsvalgte og ledere sammen motivere for engasjement på egen skole? Temadag fagfornyelse Sentrumsnær skole – 1.-7.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Ledere for LP 7-skoler Gardermoen 13.06.2012 Torunn Tinnesand Skolekultur Ledere for LP 7-skoler Gardermoen 13.06.2012 Torunn Tinnesand

”Skolekultur er den mest kritiske faktor i utviklingsarbeid” ”Skolekultur er den mest kritiske faktor i utviklingsarbeid”. (Gunnar Berg 1999). Refleksjonsoppgave: Hvordan er kulturen på din skole? Skriv ned: 3 stikkord som beskriver positive forhold 3 stikkord som beskriver negative forhold

Skolekultur har to sider Form: Relasjonsmønstre, samarbeidsformer. Etablerte samhandlingsmønstre hvor relasjonene mellom lærere kommer til uttrykk. Innhold: Holdninger, verdier, vaner, antagelser, språk. Relasjoner mellom lærere. Etablert konsensus (slik er det her hos oss). Det er i innhold forskjeller mellom skoler er størst. Gjennom å endre form, kan en endre innhold.

Styrings- og kvalitetssystem Materialitet Ressursfordeling Organisering Ledelsesstruktur Plandokumenter Møte- og samarbeidsstruktur Informasjonssystem Regler og rutiner Politiske føringer Læreplaner Rundskriv Nasjonale prøver Kartlegginger Styrings- og kvalitetssystem Kultur: Holdninger Verdier Vaner Antagelser Kollektivt aksepterte forklaringer og løsninger Språk og kommunikasjon Ideologi: Tilpasset opplæring Inkludering Rett til vgo for alle Utjamning av forskjeller Sosialitet

Basis antagelser: (K.L. Seashore,University of Minnesota) Skolekultur påvirker holdninger, hvordan lærere oppfatter jobben sin, men også hvordan de arbeider i klasserommet og elevenes læring. http://www.youtube.com/watch?v=t-sgx5lY7RM Kultur er dypt forankret i de fleste skoler, men den kan endres. Ledere former kulturen, men kulturendring forutsetter mer enn en person eller ett team/en gruppe Ikke enkelt – men mulig!

Hvorfor er det så vanskelig å endre kulturer? Alle land har noen bilder av skoler og skolekulturer: Skole er kjedelig Elever er late Skoler har for lite fokus på kunnskap og læring Lærere mangler autoritet og kunnskap Bilder av skolekulturer forsterkes og videreføres, bl.a. gjennom filmer og TV-serier: The Class, Dead poets Society … Klasse 10 B, Lærerne, Kongsvik ungdomsskole …. Kulturer i kulturen!

Et bilde av skolekultur og endring Endring skjer ikke i kulturen, men i det enkelte klasserom, av den enkelte «helten». Den enkelte har ansvar for egen utvikling og læring. En sårbar kultur.

Et annet bilde av skolekultur og endring Nasjonalt nivå Lokalt nivå Lærerne Top-down Organisasjonsmessige strukturer Hvordan få dem til å gjøre? Vi må gjøre det de sier! De som gjør!

Et tredje bilde av skolekultur og endring Det ser kaotisk ut, men det illustrerer mange likeverdige personer og grupper som er forbundet med hverandre gjennom oppgaver som må gjøres. Mennesker som må samarbeide for at oppgaver skal løses. En sterk kultur!

Fordypet forståelse av problemets natur oppdraget Læreprosess: Fordypet forståelse av problemets natur Opplevelse av problemer er betinget av forståelse av oppdraget Løsningene er begrenset av forståelse av oppdraget Problem Når problem diskuteres synliggjøres forståelse av oppdraget. Løsninger Hvilke ulike løsninger som stemmer med oppdraget.

Ulike modeller for å forklare ulikheter i skolen Det kategoriske perspektivet: Elevenes individuelle vansker medfører problemer i skolen Medisinske, psykologiske og strukturelle forklaringsmodeller Relasjonelt eller systemorientert perspektiv på opplæring: Kontekstuelle betingelser Interaksjon i klasserommet Eleven som aktør

Hva kreves for a utvikle skolens kultur? Nødvendig kompetanse hos lærere og skoleledere til å møte kunnskapssamfunnet og en stadig mer differensiert gruppe elever og foreldre. Kjenne styrker og svakheter i eget miljø, hvilke mål og innsats leder til utvikling og ønskede resultater? Organisering som gir mulighet til felles refleksjon og kunnskapsutvikling Tilgang til velfungerende støtte og veiledning. Skolen må utvikle en kultur for kontinuerlig læring og utvikling.

Gruppeoppgave: En i hver gruppe presenterer en utfordring i egen skolekultur (den som sist hadde bursdag). Ta utgangspunkt i stikkordene som ble skrevet om positive og negativ trekk, og beskriv hvordan dette kommer til uttrykk. Formuler en problemstilling. Gruppa bidrar til å lage en sammenhengsirkel over faktorer som kan tenkes å opprettholde disse utfordringene.