6 Les ord som bilder.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
19 Leseproblemer, myter og misforståelser
Advertisements

I.
Skjønnlitterær fortelling
15 Notater og markeringer i teksten
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
BARNS SPRÅKUTVIKLING Test deg selv!
2 Leseferdigheter og lesevaner
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
”The Downwind Turn” Mange piloter har sterke meninger om dette med å svinge inn i medvind !
utnytte ledg rom/medløpspasning
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
4 Bruk øynene riktig.
Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen
13 Lese fra dataskjerm.
En innføring i spillet: Lag En Setning
22 tips for den faglitterære forfatteren
Presentasjonsteknikk Av Øystein L. Pedersen. Forberedelser  Hvor lang tid har du til rådighet?  Definer hensikten med presentasjonen  Overbevise eller.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Bokanmeldelser..
Kurs i Hurtiglesing – Superlesing – Fotolesing
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
Oppdatere innstillinger for profil og personvern Trykk deretter F5, eller klikk Lysbildefremvisning > Fra begynnelsen for å starte kurset. Klikk Aktiver.
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
Vår tids paradoks Klikk for neste side .
8 Skumlesing.
Å skrive en sakpreget tekst
En innføring i spillet: Dobbeltkrig – Grønn
Kursmøte 3 På-vei-mot f(x) setninger.
Effektiv lesing - leseteknikker
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Kapittel 7 Johanne har ingen klær.
Leselos Ordforråd/metakognisjon
5 Øk lesesynsfeltet. 5.1 Lesesynsfeltet, lesehastigheten og oppfatningen •Når du fikserer blikket på et sted i teksten, kan du bare lese bokstavene og.
Kommaregel 2 Vi setter komma etter en leddsetning som står først i en helsetning.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Ord er ikke alt ! - Råd og tips om det å presentere et budskap Norsk Sykepleierforbund, medieseminar for tillitsvalgt 3 nov 2009 Erik Dale – sykepleier.
Eksamenstips.
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
AD SIGNALER Innkast Ad markerer når ballen er ute av spill.
Kapittel 47 Å gjøre lekser.
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Skriftspråksutvikling Anne Høigårds kapittel 8 Fra toårsalderen med høytlesing Skriftspråksutviklinga følger Søderberghs firepunkts oppsett (4 prinsipper):
10 Superlesing.
12 Reflekterende lesing.
11 Fotolesing.
9 Skanning.
3 Les bedre.
dekke opp innenfor egen 16-meter
… som skulle arrangere en løpekonkurranse.
10 regler for å skrive for web
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
STUDIETEKNIKK og gode vaner
Litterære virkemidler
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Og.
Dikt.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
Lesing og lesestrategier
Samtale rundt bruken av MI til barn ved hjelp av noen kasus
Problemløsning.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
Om et øyeblikk kommer du inn i en magisk verden...
Å skrive tale. Å skrive en tale I den klassiske retorikken delte man opp taleskrivningsprosessen i fem faser: inventio, dispositio, eloqutio, memoria.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Hvordan støtte barnet i leseutviklingen
Utskrift av presentasjonen:

6 Les ord som bilder

6.1 Lese ordene som bilder Å lese ord som bilder betyr: Alt vi ser, ser vi som bilder. Nøkkelen til hurtig og god lesing er å lære seg å se ordene som bilder. Å lese ord som bilder betyr: 1 Se ordene med ett blikk For å kunne lese ord som bilder, må vi kunne oppfatte ordene med ett blikk. Vi må kunne lese hele ord uten å måtte stave dem. 2 Assosiere ord med bilder og andre forestillinger Vi assosierer ord med bilder og andre forestillinger. For eksempel når vi leser ordet ku, vil vi se for oss ei ku. .

Figur 6.1 Vi kan oppfatte både helheten og detaljer i et bilde med et raskt blikk

vindu trapp mannen leier en hest kvinne høne vei hund ball barn Figur 6.2 Et bilde laget av ord. Hvis vi kan se ordene som bilder, kan vi oppfatte dette bildet tilsvarende som bildet i figur 6.1. sky sol sky fjell trær røyk fra pipa vann robåt trær brygge hus dør vei vindu trapp mannen leier en hest kvinne høne vei hund ball barn

6.2 Auditiv og visuell lesing Det er to hovedmåter å lese på, auditiv og visuell. De fleste leser auditivt. Dvs. vi ser ordet og uttaler det høyt eller inni oss og forstår meningen. Ved visuell lesing ser vi ordet og forstår meningen direkte. Med andre ord går vi ikke "omveien" om å uttale ordet. Dermed kan vi lese mye raskere. Om du velger å lese auditivt eller visuelt vil ofte avhenge av hva du leser og hensikten med lesingen. Uansett vil det være en fordel å beherske begge deler.

6.3 Leseprosessen og bedre leseferdigheter Se ordet Gjenkjenne ordet Assosiere (koble) ordet til: Lyd Uttale Bilde Andre ord Minner Følelser Tanker Figur 6.3 Leseprosessen Lesingen foregår ved at vi: Ser ordet. De ordene som øyet ser, overføres til de delene av hjernen som står i kontakt med synsnervene og blir lagret i et slags mellomlager der. Gjenkjenner ordet. Hjernen sammenligner ordene i mellomlageret med den ordlisten som ligger i hjernens mer permanente ordliste i langtidshukommelsen. Hvis hjernen finner et ord i sin ordliste som likner på det øyet ser, så er det gjenkjent. Assosierer ordet til noe meningsfullt.

For å kunne lese ordene som bilder (visuell lesing) må vi: Kunne oppfatte hele ord med ett blikk. Ha bilder av ordene lagret i hjernens bildehukommelse. Dette gjør at vi kan gjenkjenne ordene med et raskt blikk. Ha koblinger i hjernen mellom bildet av ordet og ordets betydninger. Det er nødvendig for å forstå ordet. Ha koblinger i hjernen mellom bildet av ordet og ordets lyd. Det er nødvendig for å kunne uttale ordet. Det er også nødvendig å ha koblinger mellom bildet av ordet og andre betydninger enn de auditive og visuelle. Det kan være til hvilke minner og følelser som er knyttet til ordet.

Bedre ferdigheter For å bedre leseferdighetene kan vi da: Øke lesesynsfeltet slik at vi ser flere ord per fiksering (kapittel 5). Lagre flere ord i hjernens bildehukommelse, slik at vi gjenkjenner flere ord (kapittel 6.3 og 6.4). Opprette flere og bedre koblinger (assosiasjoner) mellom bildene av ordene og deres betydninger og uttale (kapittel 6.5, 6.6 og 6.7). Øke hastigheten i alle fasene i leseprosessen (kapittel 6.8 og kapittel 7).

6.4 Lær ordene som bilder ved å visualisere dem Du legger ordene inn i hjernens bildehukommelse slik som vist i figur 6.4. Denne treningen kan være anstrengende for hjernen. Press deg gjerne litt, men ikke for mye. Ta pauser. Med trening går det lettere. Figur 6.4 Lær ordene som bilder ved å se dem foran deg og i høyde over pannen. Du kan forestille deg at du ser ordene på et kinolerret eller en skjerm.

OPPGAVE 6.1 Lær ordene som bilder ved å visualisere dem I denne øvelsen kan du bruke ordene i figur 6.5. Dekk over alle ordene, unntatt det du skal visualisere (dette gjør det lettere). Se på ordet. Lukk øynene. Prøv å gjenkalle bildet av ordet inne i deg. (Jf. figur 6.4.) Hvis du ikke får det til, se på ordet flere ganger og prøv igjen. Du trenger ikke se ordet klart når du visualiserer det. Det er nok at du har en anelse om hvordan det ville sett ut hvis du hadde sett det. Gjenta punkt 2 og 3 flere ganger. Som en kontroll kan du: Lukke øynene og stave ordet høyt eller inne i deg mens du ser på ditt indre bilde av ordet. Bruk ikke lyden av ordet til å hjelpe deg. Lukke øynene og stave ordet baklengs. Dette skal være like enkelt som å stave forlengs hvis du kan se ditt indre bilde!

Figur 6.5 Øv deg på å visualisere disse ordene at er for han som av alle fra hun til bade andre en det med ble venn får der har du kjærlighet gjøre dette aktivitet dersom derfor framover også trene

6.5 Les grupper av ord som bilder Selv når vi kan lese de enkelte ordene med ett blikk, må vi fremdeles bygge opp meningen i setningen, ord for ord. Med setningen "Katten drikker melk", vil vi først lese ordet katt og forstå hva det betyr, så ordet drikker og forstå dette, og til slutt ordet melk og forstå det. Så kan vi bygge opp meningen i setningen. En mye raskere måte å oppfatte det på, er å se alle de tre ordene med ett blikk og nærmest øyeblikkelig se for oss et bilde av en katt som drikker melk. For å øke lesehastigheten ytterligere, må vi derfor lære oss å se meningsfulle ordsammensetninger som bilder. Det øver vi inn på samme måte som for enkeltord.

OPPGAVE 6.2 Les grupper av ord som bilder hun går dit som dagene går det kan være slik vi er også med for det første både du og jeg alle gikk ut mellom høye fjell kom tilbake til meg her kommer jeg hun sa det vær så snill, sa han Figur 6.6 Øv deg på å lese disse gruppene av ord som bilder

6.6 Koble bildet av ordet til ordets lyd Vi må også ha koblinger mellom bildet av ordet og ordets lyd. Dette er nødvendig for å kunne uttale ordet. Ved høytlesing vil følgende prosesser finne sted: Vi ser ordet, Vi gjenkjenner ordet og Vi uttaler ordet. I hjernen ligger sentrene for lyd, uttale og bilder på ulike steder. Derfor må vi trene for å opprette sterkere og bedre koblinger mellom disse delene.

OPPGAVE 6.3 Koble bildet av ordet til ordets lyd I denne øvelsen kan du bruke ordene i figur 6.5 og 6.6. Se på ordet. Lukk øynene. Prøv å gjenkalle bildet av ordet inne i deg. (Jf. figur 6.4.) Uttal ordet inne i deg mens du med lukkede øyne ser bildet av ordet. Uttal ordet høyt mens du med lukkede øyne ser bildet av ordet

6.7 Koble bildet av ordet til ordets betydning For å kunne lese hurtig må vi med et raskt blikk kunne gjenkjenne og oppfatte hva ordene betyr. Leser du for eksempel ordet hund, kan du øyeblikkelig se for deg en hund. Lær ordets mening ved å se ordet ved siden av betydningen Den klassiske måten å lære å lese på, er å kombinere bilder og ord. For eksempel vil ordet hund stå under bildet av en hund. Vi ser derfor direkte sammenhengen mellom ordet og det ordet betyr. Se ordet og visualiser betydningen Når du leser en tekst vil du vanligvis ikke ha bilder tilgjengelig samtidig. Du må skape bildene inni deg ut fra det som står i teksten. For å bli flinkere til det, kan du se på et ord og så visualisere ordets betydning. Du kan gjøre det direkte ved å se betydningen for deg eller tenke på en situasjon der du har sett dette ordet. For ordet "hund" kan du se for deg hunder du har sett. For setningen "Katten drikker melk" kan du se for deg katter du har sett drikke melk.

Figur 6.7 Ordet og ordets betydning sol smile drømme

OPPGAVE 6.4 Visualiser ord og betydning I denne øvelsen kan du bruke ordene i figur 6.8. Se på ordet. Lukk øynene. Prøv å gjenkalle bildet av ordet inne i deg. (Jf. figur 6.4.) Se for deg betydningen av ordet. Leser du ordet katt, se for deg bildet av en katt. Med lukkede øyne prøver du å se både ordet og betydningen samtidig. Det kan være vanskelig. Det er lettere hvis du først kan se på et bilde med ordet under (jf. figur 6.7). Uttal ordet inne i deg mens du med lukkede øyne ser bildet av ordet. Uttal ordet høyt mens du med lukkede øyne ser bildet av ordet.

Figur 6.8 Visualiser ordene og betydningen katt hest ku gris høne kvinne mann jente gutt spedbarn grantre bjerk blomst løvetann stein himmel sol måne sky hav bil bål fly sykkel tog skje kniv gaffel kopp tallerken

OPPGAVE 6.5 Visualiser setninger Jenta sykler. Gutten leser en bok. Korpset spilte og marsjerte. Fuglen flyr. Jenta drikker vann. En nydelig solnedgang. Bilen kjører. Jeg leser denne boka. De soler seg på stranda. Jeg gjør øvelser. Det er melk i glasset. Sola skinner og himmelen er blå. Barna spiller fotball. Barna lo av klovnen. En tallerken med gulrøtter og poteter. Figur 6.9 Visualiser setningene og deres betydning

6.8 Visualisere abstrakte ord Det er lettest å visualisere ord som betegner noe du kan se. Når du skal trene på mer abstrakte ord, kan du visualisere en situasjon der ordet inngår. Med ordet venn kan du se for deg dine venner eller personer som er venner. Du kan også "visualisere" i utvidet betydning. Det kan være å kjenne etter hvilke følelser og tanker ordet framkaller hos deg.

6.9 Oppfatt ordene med et raskt blikk Kan du lese ord som bilder, kan du også lese hurtig. Men du må trene på å øke hastigheten. En enkel måte å gjøre dette på, er å dekke til ordet du trener på. Så avdekker du ordet et kort øyeblikk slik at du bare får et glimt av det. Du får dermed ikke tid til å stave ordet og blir nødt for å oppfatte hele ordet med ett blikk. På den måten kan du presse deg til å gjenkjenne og oppfatte ordene raskere. Tilsvarende kan du også trene med grupper av ord.

OPPGAVE 6.7 Les ordene med et raskt blikk Bruk listene med ord i figur 6.5 til denne øvelsen. Bruk et ark eller et kort slik at du enkelt kan dekke og avdekke ordene. Du gjør øvelsen slik: Dekk over ordet du skal trene med. Avdekk ordet hurtig slik at du får et kort glimt av det. Lukk øynene og prøv å se ordet for deg. Hvis du ikke greide å gjenkjenne ordet med ett blikk, kan du se på det før du forsøker på nytt. Gjenta punkt 1 og 2 flere ganger med samme ord. Prøv å gjøre det raskere og raskere.

6.10 Utvid ditt ordforråd Ordforrådet er avgjørende for hvor raskt og effektivt du leser og forstår teksten. For å utvide ordforrådet ditt kan du: Lese fremmedordbøker. Lese ordlister som inneholder forklaring av hva ordene betyr. Lese faglitteratur og annen litteratur som inneholder nye ord. Tenke på ordene og bruke dem.

6.11 Lær deg de viktigste signalordene og nøkkelordene som bilder Når du kjører langs en vei, kan du se skilter som gir signaler om hva du kan vente deg langs denne veien. På tilsvarende vis inneholder tekster signalord som viser hva du kan vente deg videre i teksten. Eksempler på slike ord er: innledning, sammendrag, oppsummering, konklusjon og definisjon. Andre typer signalord er: Signalord som forteller om strukturen. Eksempler på ord: Fordi, derfor, årsak, virkning, hvis, hensikt, mål, lik, ulik, fordel, ulempe, kan, skal, vil, ikke, tidligere og nå. Signalord for mer av det samme eller utdypning. For eksempel: Og, også, videre, igjen, dessuten, i tillegg og likeledes. Signalord for det motsatte eller nye opplysninger eller tanker. For eksempel: Men, derimot, på den andre side, istedenfor og i motsetning til. Signalord for forklaringer og begrunnelser. For eksempel: Derfor, fordi, grunnen til, årsak og kommer av.

OPPGAVE 6.10 Lær de viktigste signalordene Bruk visualiseringsøvelsene i dette kapitlet og tren på signalordene i figur 6.10. ikke fordi motsatt på den andre side omvendt unntatt derfor derimot hvis under unntak hensikt poeng først over nei mål konklusjon sist til slutt Figur 6.10 Viktige signalord