Kvalitetssikring av høgre utdanning Med blikk også på e-læringstilbud Grimstad, 13. mars 2006 Jon Haakstad, NOKUT.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
Advertisements

Astrid Øksenvåg Rådgiver EKOR AS
Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
KVALITET I FJERNUNDERVISNING
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Revidering og kvalitetssikring av læreplaner
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Kvalitetssystemet ved NVH Denne presentasjonen viser hvordan NVH har bygd opp sitt system.
Forskningsbasert?. StLs definisjoner »Forelesere –Med aktivt forhold til FoU –Som kjenner vitenskapelig metode –Som er oppdatert på sitt fagfelt –Som.
Stjørdal fagskole Kvalitetssystemet Styremøte 18. mars 2014
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
NVHs kvalitetssystem ProdMed: Lov om universiteter og høgskoler •Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Stjernø – Karlsen - fagskolene Dekan Kathrine Skretting, NTNU NOKUT-konferansen 2009.
Perspektiver-skråblikk! Research Educational Network Frode Søreide Erik Sørhaug.
Evaluering av NVHs kvalitetssystem
NVHs kvalitetssystem Oslo: 2. mai NVHs sentrale prinsipper for kvalitetssystemet •Kvalitetssystemet skal inngå som integrert del av NVHs ledelses-,
eksempler på HMS-faktorer:
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Usikkerhet skal integreres i prosjektstyringen
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Evaluering av allmennlærerutdanninga på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet Jon Haakstad, NOKUT Levanger, 3. februar 2006.
Evaluering av 2- og 3-årige ingeniørutdanninger ( 30. mai 2007: Om evalueringsprosjektet Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT.
Opplæring for pasienter og pårørende Samlet oversikt over tilbud.
Kvalitetssikringssystemet – stimulerer det til kvalitet? NOKUT-konferanse Av Svein Olaf Thorbjørnsen.
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Strategisk planarbeid og rapportering i private høyskoler
KVALITET I HØYERE UTDANNING
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Evaluering av NVHs kvalitetssystem
Kvalitetssystemet ved NVH Introduksjon til NVHs kvalitetssystem for nye veterinærstudenter.
Kvalitetssystemet ved NVH Introduksjon til NVHs kvalitetssystem for nye studenter.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: 16. mars 2007.
NVHs kvalitetssystem Besøk til Sandnes:
NVHs kvalitetssystem Master NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
høgskolens elektroniske kvalitetssystem
Kvalitetssikring ved Høgskolen i Østfold. 2 Innledning Kvalitetssikringssystemet ved HiØ ble godkjent høsten Hovedtrekk i NOKUTs evalueringsrapport:
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del.
AITeL – Avdeling for informatikk og e-læring Presentasjon for høgskolestyret 17.september 2007.
Forberedelse til NOKUTs 2. runde med evaluering av kvalitetssystemet Møter med avdelingene
Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Digitalisering for kvalitet: Hva må.
Inntakskvalitetsundersøkelsen Høsten 2008 Presentasjon SKU
1 Pedagogisk institutt Bachelorprogram og Årstudium i pedagogikk.
The Relationship of Social Presence and Interaction in Online Classes Chih-Hsiung Tu; Marina McIsaac Gjermund Eikli.
Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning.
Velkommen. Agenda Velkommen og presentasjonsrunde Mandat LMU og SKU, ved Kari Kort gjennomgang Hva skiller utvalgene/ hvor er fellesnevnerne? Drøfting.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Et verktøy for helhetlig styring Har kommunene behov for et verktøy for helhetlig styring? Markedsundersøkelse og utvikling av styringsverktøy.
NOKUTs evaluering av UiOs kvalitetssystem 2013
Gjennomføring av tilsynet
Overordnet strategi SV-fakultetet
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
REalfagskommune!.
Oppsummering av FOU - prosjekt
Studieutvalget 19. oktober 2016 Lars Helliksen og Inger Langeggen
Kvalitet i fleksible studier
Rolle og ansvar som SPA Prosess
NOKUTs strategi Fra mest kontroll til både kontroll og utvikling
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Lik kvalitet i studieprogram som gjennomføres på flere studiesteder
Studiebarometeret 2019 Den nasjonale undersøkelsen av studentenes oppfatning om kvalitet i utdanningen.
Utskrift av presentasjonen:

Kvalitetssikring av høgre utdanning Med blikk også på e-læringstilbud Grimstad, 13. mars 2006 Jon Haakstad, NOKUT

Offentlig og privat, stort og smått; Alle formidlingsformer •Samme lov, samme forskrift, samme krav –Kvalitetssikringen skal omfatte alle prosesser som har betydning for utdanningskvaliteten –Kvalitetssikringen gjelder bare utdanning –Samme krav, men enklere for små enn for store? –Enklere eller vanskeligere for e-læringstilbud?

”Alle forhold som har betydning” Hva betyr det? •…”fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet”. Det fokuseres altså på studentens perspektiv. •Kvalitet er et vanskelig begrep, men det tas utgangspunkt i kvalitet…. –slik den framtrer for studenten.. –slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål … –slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand.

”Alle forhold av betydning” (2) •Relevante aspekter av kvalitet: –Resultatkvalitet ( = Læringsutbytte?) –Programkvalitet –Undervisningskvalitet –Rammekvalitet –Styringskvalitet –Relevans

System betyr: •Plan •Mål •Sammenheng - Definert informasjon - Bestemte, målrettede handlinger - I et fastlagt tidsløp - I fastlagte kanaler (F. eks. årlig ”kvalitetssirkel”)

System betyr: (2) •Et informasjonssystem: – Innhenting av relevant informasjon – Arkivering (lett tilgjengelighet) – Sammenstilling / aggregering – Transport av informasjonen (rapportering) – Sammenligning og analyse – Tilrettelagt for forbedringshandlinger

System betyr: (3) •Et styringsredskap: Systemet må være forankret i ledelse og styringsorgan, som grunnlag for handling og endring. Systemet er et redskap for faglig ledelse og kvalitetsansvar.

Hva skal kvalitetssikres? •Det er studietilbudene som skal kvalitetssikres! Det enkelte tilbud. •Basisinformasjon om kvalitet må genereres i – og referere til – den enkelte studieenhet.

Men ikke bare ledelsens system! •Dyp forankring og medvirkning i organisasjonen •Studentenes rolle •Overordnet viktig: Fagmiljøenes aktive involvering

’TOP-DOWN’ og ’BOTTOM-UP’ •Kvalitetssikringssirkler, dokumentsjonsmapper og rapporter Liten kv.- sirkel KS- arkiv for studie- tilbud Rapport Den store kvalitets- sirkelen

Den lille kvalitetssirkelen (årlig) (”Kursnivået”) •Nøkkeltall som indikatorer - Inntakskvalitet - Innsatskvalitet (Volum og kompetanse) - Resultatkvalitet •Studentevaluering av tilbudene •Lærernes vurdering/respons (Team!)

Den lille kvalitetssirkelen (syklisk) •Full programgjennomgang med f. eks.: – Relevansstudier (f. eks. brukervurderinger) – Innholdsrevisjon (curriculum) –Vurdering av helhet og sammenheng – Ekstern/internasjonal benchmarking

Analytisk årsrapport •Oversikt over kvalitetsarbeidet gjennom året: –Vurdering av system og kvalitetsarbeid –Vurdering av kvalitetsstatus. Positive og bekymringsfulle trekk –Tiltak – og eventuelle resultater av disse

E-læring •Fra: ”On campus” bruk av ”learning management systems (LMS) og læringsplatrform for stasjonære studenter •Via: Ulike blandings-/mellomformer •Til: Total e-distribusjon i læringssituasjoner der en er skilt i tid og rom

E-læring: kvalitetsbefordrende elementer •Standardisere og overvåke jevnt god kvalitet •Nye kunnskaps- og læringsfora: Tilgang, to-veis kommunikasjon, konferansefora •Ved blandingsformer: Økt repertoar •Kort vei fra styring/design til utførelse •Tilpasset masseutdanning •Meta-kompetanse (e-kompetanse)

E-læring: Kvalitetsutfordringer (1) •Studentengasjement og studentopplevelse: ”Student engagement refers to the intellectual, emotional and practical interactions students have with educationally purposeful activities and conditions” •Hvordan kan e-læring gi et slikt helhetsperspektiv?

E-læring: Kvalitetsutfordringer (2) •Instrumentell og ”reduksjonistisk” pedagogikk? Historikk og motivasjon fra: - Teknikk og styring; begeistring for tekniske muligheter og løsninger - Løsning av praktiske hindringer i tid og rom - Modeller fra opplæring i ”instrumentelle ferdighetsfag” • Hvordan tilpasse til pedagogiske krav i høgre utdanning?

E-læring: Kvalitetsutfordringer (3) •Kunnskapsforståelsen - Kritisk tenking; vitenskapelig tilnærming - Nærhet til FoU - Diskuterende miljøer - Ferdigpakket og ”distribuert” kunnskap? - Kobling til møter i tid og rom nødvendig?

E-læring: Kvalitetsutfordringer (4) •Modulisering må ikke isolere! - Ubrutt linje fra student og lærer til fagmiljø og videre til institusjon og eierskapsansvar - Lærerkompetanse i ytre distribusjonsledd (i blandingsmodeller) -Lærers arbeidsbyrde hvis den interaktive modellen fungerer -Teknisk kontroll vs faglig kontroll – og faren for juks og plagiering