Kvalitet i fleksible studier

Presentasjon om: "Kvalitet i fleksible studier"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalitet i fleksible studier
Førstelektor Hilde Pettersen, U-vett

2 Kvalitetsideén – mellom det globale og det lokale; en eller flere masterideér?
En masteridé er en moderne, overordnet og generelt utformet idé om samfunns- og organisasjonsliv. Den gjenspeiler en global trend som sier noe om hva som er riktig eller viktig å være opptatt av på ett gitt tidspunkt på et gitt sted. Har den virkning at de kan mobilisere for en idé lokalt, fordi de peker på noe “utenfor seg selv”, noe generelt som man kan kjenne seg igjen i og forstå lokale utfordringer i lys av.

3 Masteridéer om kvalitet:
Over tid får de en slags institusjonell kraft – de blir institusjonalisert, i betydning “tatt for gitt” som en norm på flere måter, og da kan de vises til uten at vi stiller spørsmål ved om dette er riktig, viktig eller relevant. Master-ideér er tuftet både på normative, kognitive og regulative krefter.

4 Kvalitetsreformen og begrep om kvalitet
Kvalitetsreformen var en omfattende reform av høyere utdanning og den representerer Norges tilpasning til den internasjonale utviklingen og spesielt til Bolognaprosessen Bygger på Mjøsutvalgets innstilling fra mai Aamodt (2007) forstår reformen som en del av NPM-bølgen som har preget moderniseringen av offentlig sektor siden andre halvdel av 1980-tallet. Stikkord her er delegering, lokal styring og ledelse med klart resultatansvar.

5 Kvalitetsbegreper Aamodt (2007) mener videre at de pedagogiske plattformene i Kvalitetsreformen ikke representerer noe helt nytt, men at de viderefører utviklingstrekk av tidlig på 1990-tallet, etter Hernes-utvalget. Ikke minst ga Studiekvalitetsutvalget (Handalutvalget 1990) støtet til mer vekt på undervisning og veiledning og foreslo systemer for kvalitetsutvikling.

6 Kvalitetsdimensjoner, Harvey og Green (1993)
Om utdanningen er unik eller eksepsjonell Er den perfeksjonert eller i samsvar med standarder? Det tredje er knyttet til hvor funksjonell den oppfattes For det fjerde hvor kostnadseffektiv den er Hvor utviklingsorientert den oppfattes De fokuserer imidlertid i mindre grad på ulike aspekt ved selve utdanningstilbudet

7 Kvalitetsdimensjoner, Studiekvalitetsutvalget (1990)
Inntaks- og rammekvalitet Program- og prosesskvalitet Resultatkvalitet

8 Kvalitetsdimensjoner, NOKUT 2011
Lærestedenes undervisning og øvrige tilrettelegging for læring, og studentenes læringsutbytte etter endt utdanning i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse (Skodvin 2011). Hovedfokuset i kvalitetsarbeidet endres til mer fokus på prosess og resultat og mer fokus på program. Fokus på undervisning og tilrettelegging for læring, samfunnsrelevans i vid forstand og betydningen av utdanningsledelse.

9 Fleksible studier På begynnelsen av 2000, var fleksibiliteten hovedsakelig knyttet til tre dimensjoner; For det første at vi “skreddersydde og tilpasset” studieopplegg for utvalgte målgrupper. Universitetet «endret» lokasjon i perioder. LMS systemer muliggjorde nye former for kommunikasjon.

10 Kvalitetsarbeid i praksis
Utvikling av en helhetlig pedagogisk plattform sammen med nøkkelpersoner fag – pedagogikk- teknologi - administrasjon Relevans, læringsutbytte og meningsdanning Utviklingsorientering (eks. basismodul) Kultur for utvikling og utprøving

11 Fremtidige utfordringer:
Evalueringen av kompetansereformen viser at det har skjedd betydelige endringer i undervisnings- og vurderingsformene (Dysthe mfl. 2006). Den faglige og administrative leders fokus på og involvering i kvalitetsarbeid har økt, og flere adm. og faglige ansatte har etablert felles elektroniske systemer for samarbeid (Stensaker 2006). Fare for at mange av kvalitetssystemene som nå er etablert de-kopler ansatte og studenter fra kvalitetsarbeidet heller enn å involvere dem Aamodt (2007:10).

12 Fremtidige utfordringer
Læringsutbytte handler både om faglig kunnskap og innsikt (for eksempel målt gjennom eksamen), generelle og overførbare kompetanser, problemløsing, skriftlig og muntlig framstilling, samarbeid, selvstendighet og kritisk vurderingsevne (Dysthe 2007:37). Kvalitet handler om alt dette, men norsk høyere utdanning har i følge Dysthe ikke vært veldig opptatt av å utvikle dette med generelle kompetanser, men mer sett på det som en bieffekt.

13 Fremtidige utfordringer
Sterkere fokus på ledelse av utdanning (utdanningsledelse) og etablering av sentre for fremdragende utdanning er virkemidler som er ment å bøte på et for dårlig fokus på utdanningsfokuset. Kompetanseutvikling – i IKT og pedagogisk bruk av IKT. Å skape en “kultur for læring” innen alle studieprogram (Dysthe 2007). Erfaringer fra dette: MBA klassenes time

14 Fremtidige utfordringer
Samkjøring, spredning og koordinering av erfaringene er og blir noe av den største utfordringen på dette området Er det fortsatt ”ildsjelenes domene”?